Å være ansatt i samboers firma - lurt?

[AnonymBruker]

Kanskje denne passer bedre her enn i karriere og utdanning, det er jo tross alt relasjonen som er avgjørende for spørsmålet..

Jeg har blitt tilbudt å jobbe i min samboers firma - er det noen som vil belyse fordeler og ulemper ved dette?

Takk! :-))

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[AnonymBruker]

Blir din samboer din sjef? det kan gi utfordringer, når det er problemer på arbeidsplassen, kan det være utfordrende å ta opp problemstillingen. Du kan oppleve at andre ansatte vil være reservert mot å prate med deg, i frykt for at du skal "sladre" til sjefen.
Hvis det er problemer på arbeidsplassen, som de ansatte mener er ledelsen sin feil, så vil du havne i en ugunstig midtposisjon.

Vet ikke om du har jobb i dag, det positivet med å ta imot tilbudet er jo at du får en jobb og en sikker inntekt. men sørg for å ha alle kontrakter i orden.

Anonymous poster hash: 9dd65...ee4

[Majott]

Tjaaa, ser både fordeler og ulemper....mest ulemper.

Fordeler:

-en jobb

-dere får mer å prate om (kan prate om jobb og ting som skjer der)

-du vet hvordan jobbhverdagen hans er, og kan ha større forståelse for ting som skjer i den sammenhengen

-du vet hvordan han er i en jobbsituasjon (kan også være en ulempe)

Ulemper:

-dere ser for mye til hverandre, er alltid sammen. Det er godt å ha en arena uten partneren også

-han blir sjefen din (kan være en fordel også)

-det blir vanskelig å fortsette i jobben hvis det blir slutt

-problemer på arbeidsplassen kan bli vanskelig hvis du er sammen med sjefen

Min mor og far var i samme situasjon i nesten hele jobblivet sitt. Pappa var mammas sjef, og det var mange som jobbet der. Mamma var sjef hjemme, forresten. De hadde alltid mye å prate om og mye til felles, ettersom de også hadde samme arbeidsplass. Viktig å være obs på å ikke prate om andre ansatte, de skal ha et eget forhold til sin sjef, som du ikke skal ha innblikk i.

Endret 2. desember 2013 av Majott

[AnonymBruker]

Blir din samboer din sjef? det kan gi utfordringer, når det er problemer på arbeidsplassen, kan det være utfordrende å ta opp problemstillingen. Du kan oppleve at andre ansatte vil være reservert mot å prate med deg, i frykt for at du skal "sladre" til sjefen.

Hvis det er problemer på arbeidsplassen, som de ansatte mener er ledelsen sin feil, så vil du havne i en ugunstig midtposisjon.

Vet ikke om du har jobb i dag, det positivet med å ta imot tilbudet er jo at du får en jobb og en sikker inntekt. men sørg for å ha alle kontrakter i orden.

Anonymous poster hash: 9dd65...ee4

Tusen takk for langt og godt svar!

Ja, han vil bli min sjef, men firmaet er lite og innad i familien på en måte - med andre ord er alle like godt kjent med sjefen :-) Så hadde det ikke vært for det så hadde det vært noen veldig gode poeng! :-)

Jeg har en relativt god jobb, spesiellt derfor jeg er litt skeptisk.

En annen ting jeg har lurt på er dette med lønn - hvordan fastsettes lønnen i en slik liten 'familiær' bedrift? Vi har ikke snakket om lønn enda ig jeg lurer på om det vil bli noen utfordringer der.. ? :-)

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[Gjest]

Styr unna så sant du har andre muligheter!

Det blir tungt å slille jobb og privatliv. Plutselig begynner man å drøfte jobbrelaterte ting over rødvinsglasset på fredagskvelden, på tross av forsetter om det motsatte.

Du må forholde det til samboer som sjef, og det gir han/hun et overtak psykisk på veldig mange områder.

Om forholdet går dukken, så mister du jobben også. Ikke det du trenger om du er knust pga brudd.

Eventuelle andre ansatte vil misstenke at du fikk jobben av andre grunner enn gode kvalifikasjoner, og det vil forsure eventuelle kolegiale relasjoner.

Du vil ikke være "en av gjengen" på jobb, og du vil ikke være overordnet.

Du trenger noe å drive med som er ditt. Stake ut din vei.

[Gjest]

Tusen takk for langt og godt svar!

Ja, han vil bli min sjef, men firmaet er lite og innad i familien på en måte - med andre ord er alle like godt kjent med sjefen :-) Så hadde det ikke vært for det så hadde det vært noen veldig gode poeng! :-)

Jeg har en relativt god jobb, spesiellt derfor jeg er litt skeptisk.

En annen ting jeg har lurt på er dette med lønn - hvordan fastsettes lønnen i en slik liten 'familiær' bedrift? Vi har ikke snakket om lønn enda ig jeg lurer på om det vil bli noen utfordringer der.. ? :-)

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

Det varierer nok veldig, men vil tro det går mye på "trynefaktor" og hva man synes at personer fortjener. Du kan fort ende opp med å gå ned i lønn. Er heller ikke sikkert at diverse tillegg og ting du er vant med nå kommer til å være like selvsagt i jobben der.

Og se for deg at du tar en syke-dag fordi du er syltet med forkjølelse og feber, og han synes du egentlig kan ta deg sammen og gå på jobb….

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i Themis' fremstilling. Jeg har jobbet i samboers firma, og for oss fungerte det veldig fint. Vi trives veldig godt sammen, også som kollegaer, og vi fikk aldri noe problemer pga det. Noe jobbprat ble det på fritiden også, men når man liker jobben sin er ikke det så galt. Det eneste vi passet på var å koble helt ut i helger og ferier, og det fikk vi også til.

At han var eier av firmaet påvirket ikke vår relasjon på noen som helst måte. Jeg tenker at å begynne å føle et privat overtak pga sånt, eller plukke på sykedager er litt psyko-tendenser, og jeg vet at partneren min ikke er et rasshøl.

Det jeg har sett i andre familiebedrifter jeg har jobbet er at når man også har vanlige ansatte må man passe seg for å ikke ta med private mønstre på jobb, det er fryktelig uprofesjonelt. Merket fort at det ble litt kleint når far/sønn eller mann/kone var uenige på jobb og begynte å krangle etter private mønstre. Jeg og samboer hadde en regel om at vi aldri kranglet i arbeidstiden, og at faglige uenigheter skulle tas på tomannshånd, for å unngå dette.

Anonymous poster hash: 88551...700

[Gjest]

Jeg kjenner meg ikke igjen i Themis' fremstilling. Jeg har jobbet i samboers firma, og for oss fungerte det veldig fint. Vi trives veldig godt sammen, også som kollegaer, og vi fikk aldri noe problemer pga det. Noe jobbprat ble det på fritiden også, men når man liker jobben sin er ikke det så galt. Det eneste vi passet på var å koble helt ut i helger og ferier, og det fikk vi også til.

At han var eier av firmaet påvirket ikke vår relasjon på noen som helst måte. Jeg tenker at å begynne å føle et privat overtak pga sånt, eller plukke på sykedager er litt psyko-tendenser, og jeg vet at partneren min ikke er et rasshøl.

Det jeg har sett i andre familiebedrifter jeg har jobbet er at når man også har vanlige ansatte må man passe seg for å ikke ta med private mønstre på jobb, det er fryktelig uprofesjonelt. Merket fort at det ble litt kleint når far/sønn eller mann/kone var uenige på jobb og begynte å krangle etter private mønstre. Jeg og samboer hadde en regel om at vi aldri kranglet i arbeidstiden, og at faglige uenigheter skulle tas på tomannshånd, for å unngå dette.

Anonymous poster hash: 88551...700

Fint at det fungerer for deg, men det jeg skildrer er observert i slike situasjoner.

Men si meg, hvor lenge hadde du fått beholde jobben om dere slo opp?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i Themis' fremstilling. Jeg har jobbet i samboers firma, og for oss fungerte det veldig fint. Vi trives veldig godt sammen, også som kollegaer, og vi fikk aldri noe problemer pga det. Noe jobbprat ble det på fritiden også, men når man liker jobben sin er ikke det så galt. Det eneste vi passet på var å koble helt ut i helger og ferier, og det fikk vi også til.

At han var eier av firmaet påvirket ikke vår relasjon på noen som helst måte. Jeg tenker at å begynne å føle et privat overtak pga sånt, eller plukke på sykedager er litt psyko-tendenser, og jeg vet at partneren min ikke er et rasshøl.

Det jeg har sett i andre familiebedrifter jeg har jobbet er at når man også har vanlige ansatte må man passe seg for å ikke ta med private mønstre på jobb, det er fryktelig uprofesjonelt. Merket fort at det ble litt kleint når far/sønn eller mann/kone var uenige på jobb og begynte å krangle etter private mønstre. Jeg og samboer hadde en regel om at vi aldri kranglet i arbeidstiden, og at faglige uenigheter skulle tas på tomannshånd, for å unngå dette.

Anonymous poster hash: 88551...700

Tusen takk for at du ville dele en litt annen side av dette for meg :-) TS

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[AnonymBruker]

Fint at det fungerer for deg, men det jeg skildrer er observert i slike situasjoner.

Men si meg, hvor lenge hadde du fått beholde jobben om dere slo opp?

Så lenge det var mest praktisk. I vårt tilfelle hadde vi nok avviklet dersom vi flyttet fra hverandre, siden vi drev firmaet hjemmefra, og det var praktisk å ha "felles base". Men vi hadde fortsatt å drive sammen til vi begge var i ny jobb og alt var avviklet på en ryddig måte. Men vi er begge voksne mennesker uten sans for hevn og bitterhet, og vi prioriterer praktiske hensyn fremfor irrasjonelle følelser.

Anonymous poster hash: 88551...700

[Gjest]

Så lenge det var mest praktisk. I vårt tilfelle hadde vi nok avviklet dersom vi flyttet fra hverandre, siden vi drev firmaet hjemmefra, og det var praktisk å ha "felles base". Men vi hadde fortsatt å drive sammen til vi begge var i ny jobb og alt var avviklet på en ryddig måte. Men vi er begge voksne mennesker uten sans for hevn og bitterhet, og vi prioriterer praktiske hensyn fremfor irrasjonelle følelser.

Anonymous poster hash: 88551...700

Det er bra at dere har lagt en plan for et slikt eventelt tilfelle.

Men er du deleier i firmaet, eller er alt hans, siden du sier "vi"?

Jeg tror det er lettere om man eier en del av det selv, og ikke bare jobber for samboeren.

Jeg har bare sett alt for mange små firmaer hvor det ikke fungerer veldig bra å både bo og jobbe sammen.

Men samtidig så er det enkelte som har det helt utmerket på den måten.

I TS sitt tilfelle forsto jeg det sånn at hans familie driver det sammen, og da kan det bli enda mer komplisert å begynne å jobbe der. Mer enn bare samboeren som blir sjefen.

[AnonymBruker]

Det var han som startet firmaet og eide det, men jeg sier "vi" litt fordi han aldri utnyttet dette på noe vis, og mente at vi hadde felles ansvar som likestilte parter for driften. (Vi hadde lik jobb i det daglige, mens han hadde overordnet ansvar for det administrative.) Firmaet er lagt ned nå, og vi har begge vanlige jobber, men dette skyldtes helt andre ting enn forholdet vårt. (Det er et minus med å jobbe i samme småfirma, husholdningen blir veldig sårbar i nedgangstider, men vi fikk det til på et vis i overgangsfasen.)

At familie kan komplisere er jeg enig i, men da vil det komme veldig an på hva slags forhold man har. Har jobbet i en slik bedrift også, og der var det mer konflikter mellom "den harde kjernen" i familien, mens inngiftede slektninger som jobbet der gikk mer klar av slike ting. Men hvis hans familie hater deg er dette selvsagt en tidsinnstilt bombe i en slik setting.

Ser nå at TS har en god jobb fra før, i så fall hadde jeg bare vurdert det dersom stillingen var et steg oppover i karrière og lønn. Lønnsvilkår må dere selvsagt også snakke om før dere vurderer det. Ellers er spørsmålene du stiller viktige å tenke over, og snakke om, men jeg tror altså at dersom man trives i jobben og har god kommunikasjon kan dette være en god løsning for mange.

Og den der "hva-om-det-blir-slutt" samtalen tror jeg alle par bør ha en gang i blant, enten det dreier seg om å starte firma, flytte sammen, ha fellesøkonomi, kjøpe noe sammen, flytte til nytt sted, få barn osv. Det hadde nok spart oss for mange komplikasjoner i forbindelse med samlivsbrudd.

Anonymous poster hash: 88551...700

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar :-) Dette må tenkes nøye igjennom kjenner jeg, men jeg tror vi ville jobbet godt sammen. Vi har vært sammen i fire år og vært mye sammen så håper det hjelper på at vi trives godt i hverandres selskap samtidig som vi kan ha saklige diskusjoner hvor begge kan innse feil :-)

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[Gjest Kim]

Don't mix business and pleasure!

[AnonymBruker]

Don't mix business and pleasure!

Hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[Gjest Kim]

Hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

Fordi trivielle konflikter kan bli til et helvete.

[AnonymBruker]

Du bør nok også tenke på at hvis mannen blir din nærmeste sjef, så vil han stå dårlig som referanse hvis du skal søke en annen jobb senere. Familie og venner er jo ikke spesielt populært å ha som referanse fra arbeidsted.

Anonymous poster hash: 63989...99b

[AnonymBruker]

Du bør nok også tenke på at hvis mannen blir din nærmeste sjef, så vil han stå dårlig som referanse hvis du skal søke en annen jobb senere. Familie og venner er jo ikke spesielt populært å ha som referanse fra arbeidsted.

Anonymous poster hash: 63989...99b

Det er et veldig godt poeng som jeg har tenkt litt på. TS

Anonymous poster hash: aa81e...1e5

[AnonymBruker]

Du bør nok også tenke på at hvis mannen blir din nærmeste sjef, så vil han stå dårlig som referanse hvis du skal søke en annen jobb senere. Familie og venner er jo ikke spesielt populært å ha som referanse fra arbeidsted.

Anonymous poster hash: 63989...99b

Hvor i referansen fremkommer det at dette er mannen? Og det er jo ikke slik at en referanse mister all verdi pga andre relasjoner. Familiebedrifter og små firmaer er ganske vanlig.

Anonymous poster hash: 88551...700

[AnonymBruker]

Hvor i referansen fremkommer det at dette er mannen? Og det er jo ikke slik at en referanse mister all verdi pga andre relasjoner. Familiebedrifter og små firmaer er ganske vanlig.

Anonymous poster hash: 88551...700

Du har også et poeng ;-)

Anonymous poster hash: aa81e...1e5