Du som er voksen og har barn. Får du julegave av foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Når jeg gir julegaver så liker jeg ikke å gi fordi jeg "må" men liker å gi til de jeg er glad i og at det er en tanke bak gaven.

Dermed bruker jeg mye tid på å finne den rette gaven slik at personen skal føle at jeg virkelig bryr meg og tenker på h*n.

I min familie må jeg være den eneste som tenker sånn for jeg har ganske stor familie og får ikke julegave av mine foreldre eller noen av mine søsken.

Barnet mitt får en liten ting fra min mor og to av mine søsken.

På min manns side er det helt annerledes. De bryr seg om oss og gir gaver som de har forsikret seg om at faller i smak. Følger interesser og gir ting vi trenger.

Jeg høres kanskje kravstor ut, men det er ikke sånn at gaven trenger å koste allverdens, men jeg syns det er trist på julaften når det kommer så tydelig frem at min familie ikke bryr seg i det heletatt. De kjøper noe dilldall til barnet fordi de tenker at det "må de" men ellers ingenting. Ikke følger de barnets interesser heller.

Er dette vanlig når man blir voksen? Er ikke julen en høytid for omtanke? Jeg tenker da ikke spesifikt på det materielle, men i det hele og store. Min familie har heller ingen ønsker om å komme på besøk, be oss på besøk eller være samlet.

Anonymous poster hash: dcbf2...92d

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og får gave av mine foreldre. De gir også gave til mine to barn. De gir samme sum til oss søsken og beløpet deler seg på hvor mange familiemedlemmer vi har. Synes det er trist at du ikke får gave av dine foreldre. Kanskje det er et økonomisk spørsmål?

Anonymous poster hash: 7160f...15a

[AnonymBruker]

Jeg er voksen og får gave av mine foreldre. De gir også gave til mine to barn. De gir samme sum til oss søsken og beløpet deler seg på hvor mange familiemedlemmer vi har. Synes det er trist at du ikke får gave av dine foreldre. Kanskje det er et økonomisk spørsmål? Anonymous poster hash: 7160f...15a

De er ikke i rikmannsklassen, men det er ikke vi heller og vi har fint råd til å gi gaver til alle i min familie samt mannens familie.

Det trenger jo heller ikke koste noe særlig. Omtanke kan fint være gratis altså. Men det er nada. Det er det heller ikke utenom jula så det er jo egentlig ingen overraskelse, men blir spesielt trist i jula syns jeg.

Ts

Anonymous poster hash: dcbf2...92d

[Mafalda]

Jeg synes jo dette høres ut som et mye større spørsmål enn overskriften tilsier... nemlig at familien din ikke bryr seg, sånn i det hele tatt. Både med små tullegaver til barna og manglende besøk. Det hadde jeg også reagert på, og blitt lei meg for.

Sånn ellers tenker jeg at det er helt naturlig at gavehaugen krymper betraktelig når man får barn, også fra egne foreldre. Sånn har det vært her. Men jeg får alltid noe. Varierer litt fra år til år.

Jula burde være en tid for omtanke, men i dagens Norge er det fortrinnsvis en høytid for forretningsstanden og kravstore unger... Sånn sett synes jeg det er greit å begrense gavehaugen, og gjerne på min bekostning (siden jeg er voksen). Men når det, som hos deg, kombineres med generell mangel på interesse blir det jo litt trist. Vet de hvordan du oppfatter det?

[Gjest pysepusen]

Jeg er voksen med barn. Får gave av mine foreldre alt etter hva vi ønsker oss. Barna mine får også det de ønsker seg/trenger. Noen år er det svært dyre gaver andre år er det ikke det. Mamma prøver å gi ca. likt til min søster og meg. Vi og barna får også av mine besteforeldre. De gir penger for de har mange barn, barnebarn og ikke minst så blir det flere og flere oldebarn. Da har de en viss sum til alle.

[Gjest Badebuksa]

Det er ikke normalt, har du snakket med dem da? Det burde du gjøre. Og si at "vi utveksler visst ikke gaver, eller?" Eller noe, der du nevner at du gir til dem.

Det høres trist ut. Og de høres uinteresserte ut.

[Stinelin]

Signerer Mafalda.

[Furstina]

Jag är vuxen med man och barn.

Min far och jag har slutat med gaver redan innan jag träffade min man och fick barn.

Vi behöver inte stressa i december för att hitta en gave, som ska skickas på posten som någon bekräftelse. Vi ger inte heller varandra födelsedagspresenter.

Min mor har gett gaver till mig, i år var första året vi fick en (billig) gave tillsammans. Vi hade sagt att vi skulle dra ner på julklapparna men det bör ändå vinnas en tanke i vad man köper.... inte bara något ihopraffsat.

Min mans föräldrar ger julklappar till alla sina barn och deras respektive. Ibland specifika gaver, ibland mer gemensamma till paret.

För mig handlar december mer om att förbereda hemmet, maten och baket, samt umgås än att hitta gaver. Jag tycker det blir trist att leta gaver som ska vara lagom dyra, inte för tunga, inte för stora och som sedan ska skickas med post och vi inte umgås alls under julhelgen.

Det är både en pengafråga, en konsumtionsfråga och en fråga om stress.

[AnonymBruker]

Nei, og det er ikke noe som bryr meg. Barnet mitt får fine gaver, og det er alt som teller for meg. Vi er en liten familie, men jeg har alt jeg trenger av nødvendige saker. Ser ikke poenget med gave til meg

Anonymous poster hash: 44c8b...8ec

[Harlekin]

Ja, selvsagt! Vi gir gaver til den nære familien hele livet

[AnonymBruker]

Jeg har gang på gang forsøkt å ta opp dette fordi jeg føler jeg aldri har fått den omsorgen og oppmerksomheten jeg har trengt. I oppveksten og nå som jeg er voksen. Jeg blir avfeid med at jeg overdramatiserer ellers får jeg bare ingen respons.

Jeg prøver å tenke meg om for å se om det bare er jeg som overdramatiserer eller kanskje krever for mye, men jeg kommer alltid frem til at det umulig kan være sånn familier fungerer.

Mulig jeg bare er mer omtenksom og omsorgsfull enn resten av flokken, men samtidig syns jeg at jeg er på et normalnivå når det kommer til disse tingene.

Jeg bryr meg om de rundt meg og ønsker at de skal ha det godt. Jeg bidrar og hjelper til så godt jeg kan, både når det gjelder tjenester og noen å snakke med om noen i familien har det vondt. Men det blir aldri gjengjeldt. Når jeg har det vanskelig så er det ingen jeg kan snakke med og når jeg står i knipe og trenger litt hjelp så er det bare dårlige unnskyldninger, til tross for at jeg har en stor familie så det er mange å spørre.

Det har blitt sånn at hvis jeg ringer mamma så passer hun på å fortelle meg hva hun skal hele uka for å helgardere seg i tilfelle jeg ringer for å be om hjelp. Det er lite hyggelig.

Ja problemet er større enn julegave, men kjenner at den svir ekstra.

Jeg gruer meg til jul fra før av fordi det blir lite julestemning her i hus. Vil prøve å gjøre det beste ut av det, men jeg vet det vil bli som en helt vanlig dag for oss. Er vant til at vi er mange samlet, men i fjor så var det bare meg og mannen min og det var så trist og rart. Blir det samme i år selvom vi planla å reise til hans familie, men det dukket opp noe som gjorde at vi ikke kunne dra.

Om familien min i det minste hadde lagt litt ekstra omtanke i barnet mitt sin gave så hadde det kanskje ikke vært så "ille", men de fleste i familien min kjenner barnet mitt dårlig fordi de ikke er interessert i å bli kjent med han han har særinteresser som er veldig tydelige så å ikke klare å kjøpe noe innen det han interesserer seg for er også veldig merkelig syns jeg.

Men der er nå sånn det er. Var godt å få luftet det litt iallefall. Også ser jeg at jeg kanskje ikke er helt på jordet med tankene mine.

Ts

Anonymous poster hash: dcbf2...92d

[Gjest Mrs. Random Nick]

Ja, det får jeg. Stort sett er det en fellesgave til huset som jeg deler med min mann, men i år er det også noe hjemmestrikket bare til meg.

[Harlekin]

Mine foreldre kjøper stort sett ting som jeg trenger, som jeg ikke har penger til eller kjøper til meg selv. De er veldig generøse, kanskje nettopp fordi jeg ikke har allverdens penger til f.eks. sko eller briller, som det blir i år. Svigermor er også veldig generøs. Jeg setter veldig pris på familien min, ikke fordi de bruker mye penger, men fordi de bryr seg så åpenbart. Jeg er heldig, ser jeg

TS: Dette må være trist for deg, men jeg tror ikke det er så lett å endre voksne folk. Hvis du har prøvd å nå igjennom til dem og ikke lyktes, tror jeg du må gjøre det beste ut av situasjonen. Lag en fin julefeiring med bare den allernærmeste familien (barn og mann og ev. andre du ønsker), og legg din sjel i det.

Og du, unn deg noe fint til deg selv dersom du ikke får så mange gaver. Håper du får en fin jul!

[miramis]

I vår familie gir man gaver til alle. Noen som er litt snurt over at de ikke får påskeegg lengre (de er over 20), hehe.

[AnonymBruker]

TS, dette handler jo om veldig mye mer enn julegaver, ikke sant? Jeg har hatt en nokså traurig oppvekst, og har brukt mye tid på å være bitter, ikke greid å glede meg til jul pga skuffelser over familie som ikke ønsker å være sammen, osv. Gaver har vi sluttet med for mange år siden, kun gitt til hverandres barn. Det er noe vi har vært enige om, og det føles helt greit. Det er jo dette andre som er vanskelig. Jeg bestemte meg for noen år siden for å forsøke å drite i deler av familien min, og gjøre det beste ut av det, for egne barns skyld. Vi lager våre egne juletradisjoner, og jeg fokuserer på å gjøre juletiden så hyggelig og minnerik som jeg kan for min lille familie. De andre er ikke verdt energien jeg har brukt på å være skuffet og lei meg.

Når det gjelder gaver, så tror jeg mange har det sånn at de voksne ikke gir til hverandre. Mine foreldre har ikke gitt til oss barna etter at vi flyttet ut, fikk egne familier osv. Svigerforeldrene mine har gitt til oss, men nå har vi blitt enige med dem om at vi kutter ut, og heller fokuserer på ordentlige gaver til barna i familien. Det passer meg helt greit, for både de og vi har alt, og det er så unødvendig å bruke tid på å vri hjernen sin for å finne på noe som kanskje er ok, bare for å kjøpe en gave. De ønsker seg ikke noe, vi ønsker oss ikke noe - vi har jo alt vi trenger. Nå blir det mindre stress og mindre pengebruk, og det er positivt i tiden vi går inn i nå.

Når man først skal kjøpe gaver, så synes jeg det er viktig at man kjøper noe som er ønsket, derfor ber både mine og mannens foreldre om ønskelister fra barna. De får alltid noe fra lista, og alle blir fornøyde.

Anonymous poster hash: 9d688...807

[Gjest Magdalene]

Ja, selvsagt! Vi gir gaver til den nære familien hele livet

Signerer!

[Dagoberta]

dcbf2...92d

Jeg hengte meg mer opp i dette enn manglende julegave, egentlig.

Når det gjelder akkurat dette med julestemning, så er det bare du som kan ordne det. Når man er voksen, så kjennes det vel for de fleste ikke så magisk som det var når man var liten, men det er kanskje ikke så rart, i og med at det er litt mer jobb å være voksen og ha ansvaret for at det blir julekos både for store og små

Hvis dere snakker litt sammen og finner ut hvordan dere har lyst til at julen skal være, så har dere fremdeles rikelig med tid til å forberede feiringen. Så har der et grunnlag for gode tradisjoner dere kan videreføre neste gang det bare blir dere i jula. Håper dere får en riktig god feiring sammen med sønnen deres

[Anciol]

Selvsagt, får alltid nyttige julegaver av mamma og pappa:) Men vi er en liten familie, det er meg, mamma,pappa, broren min, mannen min og mine to barn:) så alle får gaver av foreldrene mine, selv svigers får gaver av mamma og pappa:)

[Arkana]

Både jeg og mannen får julegaver av både mine og hans foreldre. Jeg synes det er veldig hyggelig.