Møte eks igjen - hvor ærlig skal jeg være og hvordan skal jeg gå frem?

[AnonymBruker]

For 1 og et halvt år siden ble det slutt mellom meg og eks.

Vi var gode for hverandre, vi var spontane, hadde et godt sex liv, kommuniserte godt, og hadde enormt mye å snakke om og gjøre sammen. Vårt forhold var godt, sett fra mitt ståsted og utenforstående ståsted, og slik jeg opfattet det på han, også fra hans ståsted.

Så gikk jeg rett ned i kjelleren. Det skjedde forholdsvis raskt, han sa han ikke kjente meg igjen, jeg kunne ikke forstå dette, og så det overhodet ikke selv. Jeg følte ikke jeg hadde noe problem, og så ikke at jeg faktisk var i full fart rett mot veggen. Moren min som har slitt mye med psykisk sykdom, ble etter en lang periode som friskmeldt, syk igjen. Hun er mitt største tap, og etter noen mnd uten en mor som var tilstede (som i tillegg var meget negativ og brøt meg ned) ble jeg selv deprimert.

Forholdet med kjæresten ble slutt. Han gjorde det slutt. Og jeg følte at alt skjedde på en gang, jeg hadde ingen mor (som er min viktigste støttespiller) å gå til, og kjæresten som på mange måter var håpet mitt gikk fra meg. Jeg hadde vanskeligheter med å forstå det. Jeg prøvde alt jeg kunne i min makt for å få ting opp å stå igjen, men jeg var svak, nedbrutt, såret, og følte meg totalt forlatt. Jeg satte meg selv ganske raskt i en offerrolle, og dette var nok på mange måter det dummeste jeg kunne gjort. Etter noen dømte forsøk på å bli sammen igjen med eks, gikk alt i vasken, og jeg fikk gang på gang bevist for min eks at han gjorde det riktig i å avslutte forholdet.

Jeg vet det var tøft for han, men tror han så eneste og enkleste utvei i å gå sin vei, og ringe pappa som kalte meg hjem for noen ukers reboot.

Nå 1 og et halvt år senere er jeg oppe igjen. Jeg har kommet meg over bruddet. Gått til psykolog, og fått følelser, tanker, angst og depresjon under kontroll.

MEN tanken om at han er bra for meg har ikke sluppet. Tanken om at han er verdt et siste forsøk nå som jeg har livet mitt på plass igjen, klarer jeg ikke slippe. Det var omstendighetene som førte til brudd, og jeg klarer tydelig å se ting fra hans side nå, ting han sa til meg for et år siden, som ikke gav noen helst mening da (fordi jeg var så langt nede) gir mening nå.

SÅ, jeg har kommet til et punkt hvor jeg tenker at nå er det enten han eller så går jeg HELT videre (jeg er veldig videre, men tanken på at det kanskje kunne funket med han gjør at jeg ikke klarer slippe helt tak). Vi har ikke hatt noen ordentlig møte etter at ting begynte å bli OK med meg, og jeg har også så lyst til å vise han hvor bra jeg har fått det (jeg får så mye komplimenter fra venner og familie som sier at den gamle meg har kommet tilbake osv.).

Tankene jeg går med nå har jeg hatt en liten stund, og vil gjerne være sikker før jeg hopper ut i et potensielt følsomt prosjekt.

HVIS jeg inviterer han på en øl/kaffe, hvor ærlig skal jeg være med han? Hva er riktig av meg å gjøre i en situasjon hvor jeg vil ha han tilbake? Jeg vet det er mange der ute som sier "glem han, eks er eks" osv. Men jeg mener dette er såpass mye verdt for meg at det må prøves, men hvordan gå frem? Jeg vil gjerne gjøre det litt klart for han at jeg mener at vårt forhold har potensiale, men samtdig så vil jeg ikke skremme han helt vekk. Jeg vet at han sannsynligvis ikke tenker helt i de baner akkurat nå. Vi har litt kontakt og han har utrykt en viss interesse for hvordan jeg har det, og også tatt kontakt med meg. Jeg vet at han er redd for å rippe opp mine følelser ved å ta kontakt, da han nok desverre har brent seg der tidligere.

Anonymous poster hash: e0236...ca0

[AnonymBruker]

Vil legge til:

Høres ut som alt handler om hvordan jeg har det osv. Jeg bryr meg veldig mye om han, og er veldig opptatt av at han skal ha det bra. Jeg savner veldig å kunne høre hvordan det går med han. Jeg mener også at jeg er bra for han.

-TS

Anonymous poster hash: e0236...ca0

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg ville ha tatt det VELDIG rolig. Ikke diskuter bruddet eller dine ønsker om gjenforening første gang du møter han. Du kan godt snakke om hva du har gjort for å ha det bedre nå, men uten å "skryte" eller si for mye, for det kan virke som om du prøver for hardt. Bare forklar enkelt og ærlig hva du har gjort for deg selv. Spør også om han og hans liv.

Det er naturlig at man glir over i å prate om "oss", men la det være en lett samtale. Det kommer til å skje litt av seg selv å prate om fremtiden sammen. Så cluet er egentlig å ikke ta alt på en gang, første gangen. Fordel det litt over tid.

Anonymous poster hash: 4b0ab...1bc