Hvor fort bør jeg løpe? Og hvor langt?

[AnonymBruker]

Jeg holder på å lære meg å løpe, og klarer snart å løpe sammenhengende 5 km. Nå løper jeg med en hastighet på 8 km/t, men ser at mange rundt meg på treningssenteret løper raskere.

Så hvor raskt løper dere på mølla når dere skal løpe 5-10 km? Hva slags hastighet bør jeg jobbe for å komme opp i?

Og hvor langt bør jeg ha som mål å kunne løpe sammenhengende? Hvor langt bruker dere å løpe på ei treningsøkt?

Anonymous poster hash: 8e194...b12

[Gjest Runforit]

Jeg holder på å lære meg å løpe, og klarer snart å løpe sammenhengende 5 km. Nå løper jeg med en hastighet på 8 km/t, men ser at mange rundt meg på treningssenteret løper raskere. Så hvor raskt løper dere på mølla når dere skal løpe 5-10 km? Hva slags hastighet bør jeg jobbe for å komme opp i? Og hvor langt bør jeg ha som mål å kunne løpe sammenhengende? Hvor langt bruker dere å løpe på ei treningsøkt? Anonymous poster hash: 8e194...b12

Hvor langt du bør ha som mål kan bare du sette. I det hele tatt å jogge 5 km sammenhengende er er bra jobb i seg selv. Om målet er 1 mil så ville jeg latt fokuset være der fremfor fart. Farten vil komme av seg selv etterhvert som løpeformen blir sterkere.

Jeg startet selv på 8 km/t der målet var 5 km. Da det var nådd økte jeg sakte, men sikkert til jeg nådde mila. Jeg husker ikke hvor farten økte, men husker at jeg hadde korte intervaller innimellom der jeg satte opp farten litt og så ned igjen gjennom hele økten.

I dag så koser jeg meg ved å jogge mila der jeg veksler mellom 10-11 km/t. Skal jeg utfordre meg litt og kjøre hardere så ligger jeg på 12-15 km/t, gjerne med intervaller opp i 16-18 km/t. hele mila.

Endret 1. desember 2013 av Runforit

[AnonymBruker]

I dag så koser jeg meg ved å jogge mila der jeg veksler mellom 10-11 km/t. Skal jeg utfordre meg litt og kjøre hardere så ligger jeg på 12-15 km/t, gjerne med intervaller opp i 16-18 km/t. hele mila.

Hvor ofte løper du ei mil for å klare å opprettholde formen? Og løper du mye intervalltrening? jeg løper lite intervaller nå, for synes det er mye morsommere å jobbe for å komme meg opp i tempo/lengde...

Anonymous poster hash: 8e194...b12

[AnonymBruker]

Jeg har også akkurat klart å jogge fem km sammenhengende, men jeg gjør det med 7,3 i fart. Så denne tråden blir morsom å følge Målet mitt er en mil på en time.

Anonymous poster hash: 44d46...b2f

[Gjest Runforit]

Hvor ofte løper du ei mil for å klare å opprettholde formen? Og løper du mye intervalltrening? jeg løper lite intervaller nå, for synes det er mye morsommere å jobbe for å komme meg opp i tempo/lengde... Anonymous poster hash: 8e194...b12

Jeg jogger mila hver lørdag og søndag. De andre dagene løper jeg 5-6 km på morgenen før jobb.

Intervallene gjør jeg nettopp for å øke tempoet. For å øke tempoet så må kondisen bli sterkere og det gjør en ved å ha noen intervaller som går på å øke lungekapasiteten. Men mine intervaller er integrert i alle øktene mine. Har bare forskjellige grader av dem.

Noen ganger så løper jeg en halv kilometer på 10 km/t så øker jeg den neste halvkilometeren, så starter jeg på nytt igjen. Slik fortsetter jeg gjennom enten 5-6 km eller på mila. For hver gang du gjør det så blir du litt sterkere og før du vet ordet av det så er du oppe i høyere og høyere fart.

Da jeg startet på 8 km gjorde jeg det samme ved å øke f.eks til 8,5 for å så gå ned igjen. Så økte jeg til 9 km/t osv. Plutselig med "hviletempoet" på 8 for sakte. Så da startet jeg plutselig på 9 km/t og hadde det som nytt "hviletempo" En dag så løp jeg plutselig 12-13 km/t. uten å bli særlig sliten. Husker jeg var helt fasinert for det skjedde så plutselig.

Da jeg tok mila på under 43 minutter og hadde i perioder en toppfart på 18 km/t så måtte jeg klø meg i huet etterpå og lurte nesten på om jeg faktisk hadde gjort det eller om det var en drøm. Jeg som aldri har vært en flink jogger

Var iallefall sånn jeg gjorde det.

Endret 1. desember 2013 av Runforit

[bambis]

Jeg jogger mila hver lørdag og søndag. De andre dagene løper jeg 5-6 km på morgenen før jobb.

Intervallene gjør jeg nettopp for å øke tempoet. For å øke tempoet så må kondisen bli sterkere og det gjør en ved å ha noen intervaller som går på å øke lungekapasiteten. Men mine intervaller er integrert i alle øktene mine. Har bare forskjellige grave av dem.

Noen ganger så løper jeg en halv kilometer på 10 km/t så øker jeg den neste halvkilometeren, så starter jeg på nytt igjen. Slik fortsetter jeg gjennom enten 5-6 km eller på mila. For hver gang du gjør det så blir du litt sterkere og før du vet ordet av det så er du oppe i høyere og høyere fart.

Da jeg startet på 8 km gjorde jeg det samme ved å øke f.eks til 8,5 for å så gå ned igjen. Så økte jeg til 9 km/t osv. Plutselig med "hviletempoet" på 8 for sakte. Så da startet jeg plutselig på 9 km/t og hadde det som nytt "hviletempo" En dag så løp jeg plutselig 12-13 km/t. uten å bli særlig sliten. Husker jeg var helt fasinert for det skjedde så plutselig.

Da jeg tok mila på under 43 minutter og hadde i perioder en toppfart på 18 km/t så måtte jeg klø meg i huet etterpå og lurte nesten på om jeg faktisk hadde gjort det eller om det var en drøm. Jeg som aldri har vært en flink jogger

Var iallefall sånn jeg gjorde det.

Imponerende å lese at det går an å ha sånn fremgang. Selv har jeg aldri vært noen løper, men håper jeg kan bli det. Er jo litt morsomt når du skriver at du ikke var en flink jogger heller, men det tror jeg var lenge siden

Men du løper altså hver morgen, og integrerer intervalltreninga di i langkjøringsøktene? Løper du bare for å opprettholde den formen du har nå, eller setter du deg fortsatt nye mål? Trener du styrke i tillegg til dette?

Og hvordan føles det når du løper nå? Selv om jeg synes det går greit å løpe så tenker jeg likevel hele tida på hvor sliten jeg er, tror egentlig jeg prøver å psyke ut meg selv... Håper på at det etterhvert skal bli som å gå en rolig søndagstur

Uansett, jeg er imponert! Bra jobba

[bambis]

Jeg har også akkurat klart å jogge fem km sammenhengende, men jeg gjør det med 7,3 i fart. Så denne tråden blir morsom å følge Målet mitt er en mil på en time.

Anonymous poster hash: 44d46...b2f

Gratulerer med 5 km Gleder meg til jeg får til det! Foreløpig klarer jeg 3 km, men merker at det går raskt framover. Likevel virker det litt uoppnåelig med 5 km akkurat nå...

[Gjest Runforit]

Imponerende å lese at det går an å ha sånn fremgang. Selv har jeg aldri vært noen løper, men håper jeg kan bli det. Er jo litt morsomt når du skriver at du ikke var en flink jogger heller, men det tror jeg var lenge siden

Men du løper altså hver morgen, og integrerer intervalltreninga di i langkjøringsøktene? Løper du bare for å opprettholde den formen du har nå, eller setter du deg fortsatt nye mål? Trener du styrke i tillegg til dette?

Og hvordan føles det når du løper nå? Selv om jeg synes det går greit å løpe så tenker jeg likevel hele tida på hvor sliten jeg er, tror egentlig jeg prøver å psyke ut meg selv... Håper på at det etterhvert skal bli som å gå en rolig søndagstur

Uansett, jeg er imponert! Bra jobba

Jeg startet for ca. 5 år siden. Og tro meg når jeg sier; det var et helvete!!!! Jeg ville begynne å jogge fordi jeg aldri har likt å jogge og fordi jeg hadde hørt så mye bra om det. Jeg ville rett og slett utfordre meg selv. Har trent både styrke og kampsport tidligere, men det klarte ikke å holde på interessen min.

Så jeg startet å jogge. Det var kjipt, tungt og jævlig. De dagene psyken ikke ville så tenkte jeg at kroppen og viljen er sterkere. Så jeg fortsatte. Det var dager jeg ikke klarte å gå i trapper for jeg var så støl. De dagene det var tøft så hadde jeg hele tiden i bakhodet at grunnen til at jeg hadde det vondt var fordi jeg selv hadde tillatt meg selv å komme i så dårlig form og at smertene og de hvesende lungene kun var min egen feil. Så jeg pushet videre.

Jeg SKULLE få overksuddet og energien alle snakket om! Jeg SKULLE jogge en lang tur med et smil om munnen. Ikke fråde med et pinefullt uttrykk. Så en dag så skjedde det! Jeg fikk min første Runners High Det var helt ubeskrivelig, Beina føltes lette, pusten jevn og fin og det føltes som om jeg kunne løpe i evigheter. Etter det var jeg bitt av joggebasillen

Jeg jogger kun fordi jeg elsker det i dag Mer enn en dag pause så holder jeg på å hoppe ut av mitt eget skinn. Fordelen er selvsagt bedre helse og en slank og definert kropp, men hovedsakelig så jogger jeg fordi det gir meg glede Jeg trener ikke noe annet ved siden av.

[Gjest energibånd]

Jeg startet for ca. 5 år siden. Og tro meg når jeg sier; det var et helvete!!!! Jeg ville begynne å jogge fordi jeg aldri har likt å jogge og fordi jeg hadde hørt så mye bra om det. Jeg ville rett og slett utfordre meg selv. Har trent både styrke og kampsport tidligere, men det klarte ikke å holde på interessen min.

Så jeg startet å jogge. Det var kjipt, tungt og jævlig. De dagene psyken ikke ville så tenkte jeg at kroppen og viljen er sterkere. Så jeg fortsatte. Det var dager jeg ikke klarte å gå i trapper for jeg var så støl. De dagene det var tøft så hadde jeg hele tiden i bakhodet at grunnen til at jeg hadde det vondt var fordi jeg selv hadde tillatt meg selv å komme i så dårlig form og at smertene og de hvesende lungene kun var min egen feil. Så jeg pushet videre.

Jeg SKULLE få overksuddet og energien alle snakket om! Jeg SKULLE jogge en lang tur med et smil om munnen. Ikke fråde med et pinefullt uttrykk. Så en dag så skjedde det! Jeg fikk min første Runners High Det var helt ubeskrivelig, Beina føltes lette, pusten jevn og fin og det føltes som om jeg kunne løpe i evigheter. Etter det var jeg bitt av joggebasillen

Jeg jogger kun fordi jeg elsker det i dag Mer enn en dag pause så holder jeg på å hoppe ut av mitt eget skinn. Fordelen er selvsagt bedre helse og en slank og definert kropp, men hovedsakelig så jogger jeg fordi det gir meg glede Jeg trener ikke noe annet ved siden av.

Morsomt å lese hva du skriver her. Jeg er også veldig glad i jogging og har trent mye kondisjon (og litt styrke også) de siste årene, men det er ingen treningsform som slår jogging, for min del (har helt sluttet med styrke, men løpingen blir jeg aldri lei av). Jogger hovedsaklig ute og får en bra følelse etter hver joggeøkt - er helt avhengig av den gode følelsen løpingen gir meg; det er morsomt å lese at andre har like stor glede av det som jeg har (liker også brukernavnet ditt:p).

[Gjest mutz]

Jeg startet for ca. 5 år siden. Og tro meg når jeg sier; det var et helvete!!!! Jeg ville begynne å jogge fordi jeg aldri har likt å jogge og fordi jeg hadde hørt så mye bra om det. Jeg ville rett og slett utfordre meg selv. Har trent både styrke og kampsport tidligere, men det klarte ikke å holde på interessen min.

Så jeg startet å jogge. Det var kjipt, tungt og jævlig. De dagene psyken ikke ville så tenkte jeg at kroppen og viljen er sterkere. Så jeg fortsatte. Det var dager jeg ikke klarte å gå i trapper for jeg var så støl. De dagene det var tøft så hadde jeg hele tiden i bakhodet at grunnen til at jeg hadde det vondt var fordi jeg selv hadde tillatt meg selv å komme i så dårlig form og at smertene og de hvesende lungene kun var min egen feil. Så jeg pushet videre.

Jeg SKULLE få overksuddet og energien alle snakket om! Jeg SKULLE jogge en lang tur med et smil om munnen. Ikke fråde med et pinefullt uttrykk. Så en dag så skjedde det! Jeg fikk min første Runners High Det var helt ubeskrivelig, Beina føltes lette, pusten jevn og fin og det føltes som om jeg kunne løpe i evigheter. Etter det var jeg bitt av joggebasillen

Jeg jogger kun fordi jeg elsker det i dag Mer enn en dag pause så holder jeg på å hoppe ut av mitt eget skinn. Fordelen er selvsagt bedre helse og en slank og definert kropp, men hovedsakelig så jogger jeg fordi det gir meg glede Jeg trener ikke noe annet ved siden av.

Åh, jeg blir så inspirert! Jeg liker virkelig ikke å jogge, men ønsker fordelene det gir, og det virker himla kjekt bare for å lette hodet og slippe unna hverdagens fjas og mas en liten stund. Men så kommer jeg meg liksom aldri i gang. Kan begynne å jogge, så jobber jeg to-tre turer en uke, men så blir det helg og jeg blir sittende hjemme i sofaen med potetgullposen

[Gjest Runforit]

Morsomt å lese hva du skriver her. Jeg er også veldig glad i jogging og har trent mye kondisjon (og litt styrke også) de siste årene, men det er ingen treningsform som slår jogging, for min del (har helt sluttet med styrke, men løpingen blir jeg aldri lei av). Jogger hovedsaklig ute og får en bra følelse etter hver joggeøkt - er helt avhengig av den gode følelsen løpingen gir meg; det er morsomt å lese at andre har like stor glede av det som jeg har (liker også brukernavnet ditt:p).

Ja, ingenting slår følelsen etter en joggetur Spesielt den følelsen etter en dusj der en føler seg utladet, men samtidig så opplagt og energisk

Endret 1. desember 2013 av Runforit

[Gjest Runforit]

Åh, jeg blir så inspirert! Jeg liker virkelig ikke å jogge, men ønsker fordelene det gir, og det virker himla kjekt bare for å lette hodet og slippe unna hverdagens fjas og mas en liten stund. Men så kommer jeg meg liksom aldri i gang. Kan begynne å jogge, så jobber jeg to-tre turer en uke, men så blir det helg og jeg blir sittende hjemme i sofaen med potetgullposen

Trikset er; først joggetur SÅ potetgullposen

[Gjest mutz]

Trikset er; først joggetur SÅ potetgullposen

Jeg hadde en periode i februar i fjor hvor jeg trenet på treningssenter. Trente kondisjon kanskje 2-3 ganger i uken og litt styrke kanskje 2 ganger i uken. Merket utrolig forskjell på både kropp og sinn, og holdt det gående i et par mnd. Men så kom eksamenstidene og stresset, og da mistet jeg alle rutiner. En god metode for meg når jeg trente for å begrense sukkerinntaket var at jeg kun fikk lov til å unne meg noe godt etter en treningsøkt - og da frister det jammen meg ikke alltid like mye å "sløse" bort økten på en sjokolade. Funket fjell, og ble heller nøtter og andre gode alternativer. Det er vel bare å ta seg selv i nakken og fortsette.

[bambis]

Selv om jeg synes det kan være tungt mens jeg holder på så føles det alltid fantastisk etter at jeg er ferdig med økta mi. Og da frister det ikke med godteri og potetgull heller, jeg liker den gode,sunne følelsen

[Gjest Runforit]

Jeg hadde en periode i februar i fjor hvor jeg trenet på treningssenter. Trente kondisjon kanskje 2-3 ganger i uken og litt styrke kanskje 2 ganger i uken. Merket utrolig forskjell på både kropp og sinn, og holdt det gående i et par mnd. Men så kom eksamenstidene og stresset, og da mistet jeg alle rutiner. En god metode for meg når jeg trente for å begrense sukkerinntaket var at jeg kun fikk lov til å unne meg noe godt etter en treningsøkt - og da frister det jammen meg ikke alltid like mye å "sløse" bort økten på en sjokolade. Funket fjell, og ble heller nøtter og andre gode alternativer. Det er vel bare å ta seg selv i nakken og fortsette.

Det ironiske er at mange slutter å trene når de stresser når det faktisk er det verste en kan gjøre. Trening er ufattelig bra mot stress.

Vet med meg selv at det beste jeg gjør når jeg er stresset, sinna eller urolig er å ta en joggetur. Det er som medisin for kropp og sjel. Når jeg starter å jogge mens jeg er stresset der hodet holder på å eksplodere så er det helt ufattelig hva som skjer underveis.

Alt bare slipper. Stress, sinne, frustrasjon blir bare mindre og mindre for hvert steg. Til slutt er det bare musikken og pusten som kan høres. Når jeg er ferdig så husker jeg ofte ikke hva jeg egentlig stresset over

[Gjest mutz]

Det ironiske er at mange slutter å trene når de stresser når det faktisk er det verste en kan gjøre. Trening er ufattelig bra mot stress.

Vet med meg selv at det beste jeg gjør når jeg er stresset, sinna eller urolig er å ta en joggetur. Det er som medisin for kropp og sjel. Når jeg starter å jogge mens jeg er stresset der hodet holder på å eksplodere så er det helt ufattelig hva som skjer underveis.

Alt bare slipper. Stress, sinne, frustrasjon blir bare mindre og mindre for hvert steg. Til slutt er det bare musikken og pusten som kan høres. Når jeg er ferdig så husker jeg ofte ikke hva jeg egentlig stresset over

Høres kjempedeilig ut, for jeg stresser for ingenting! Men det er så lett å finne unnskyldninger. Spesielt nå i mørketida i kulda med mye vind og 20cm nysnø hver morgen.. Uff.

[Gjest energibånd]

Ja, ingenting slår følelsen etter en joggetur Spesielt den følelsen etter en dusj der en føler seg utladet, men samtidig så opplagt og energisk

Følelsen er ubeskrivelig. Husker den første joggeturen min for flere år siden (om jeg kan kalle det en joggetur), var helt forferdelig, nå er det bare et minne fra en fjern fortid. Uansett motiverende å lese denne tråden

[Gjest Runforit]

Høres kjempedeilig ut, for jeg stresser for ingenting! Men det er så lett å finne unnskyldninger. Spesielt nå i mørketida i kulda med mye vind og 20cm nysnø hver morgen.. Uff.

Jeg har alltid vært litt vinterdeprimert, men etter at jeg startet å jogge jevnt så har jeg ikke merket noe til det. Slet f.eks med å komme meg opp på en mørk vintermorgen, men nå spretter jeg opp før sola og jogger før jobb Hjelper så klart at jeg har investert i en egen mølle. Sparer mye tid og jeg kan løpe uansett vær

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporing.

Irrlys, mod.

[AnonymBruker]

Løper du med stigning på mølla? Og går du før/etter for å varme opp/trappe ned?

Anonymous poster hash: 8e194...b12