Forandre meg for venner?

[AnonymBruker]

Jeg studerer og ved studiestedet har jeg ikke så mange venner, men har hatt det jeg hele tiden har sett på som noen få GODE venner. Jeg skiller meg litt ut fordi jeg har kjæreste, noe som gjør meg ganske hjemmekjær, han bor ikke her men jeg reiser hjem i noen helger.

I det siste har de sluttet å invitere meg med på ting. Jeg føler at jeg ikke er kul nok, eller er problemet at jeg ikke er interessert i å jakte gutter?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler virkelig jeg trenger venner, jeg klarer ikke å se for meg en tilværelse uten, og jeg syns det er vanskelig å få nye.

Jeg vet at jeg har gitt 100% av meg selv til disse vennskapene. Jeg er omtenksom og spør hvordan de har det, vi har kunnet snakke om det meste. Nå føler jeg meg utenfor. Hva kan jeg gjøre? Føler det er fjortis å si "hva skjer'a dere? Er dere lei meg?" Men jeg blir jo lei meg. Igår var vi ute og handlet, og de snakket om ting de skulle gjøre, ingen invitasjon til meg.

Hvor viktig er det med venner? Føler meg helt mislykket når jeg sitter alene en lørdagskveld og kan lett ta til tårene for dette. Vil bare hjem.

Anonymous poster hash: 97a07...16f

[Lady]

Er alle i den venninngegjengen single?

[Gjest Gjest]

Vel, mange single damer som har blitt dumpet som venn når en venninne har fått type også.

[AnonymBruker]

Alle er single ja. Jeg har ikke latt mitt forhold gå ut over vennskapet på noen måte. Ganske vanskelig siden jeg ser kjæresten min en gang i mnd.

TS

Anonymous poster hash: 97a07...16f

[Gjest Gjest]

Men for å svare TS mer utfyllende.

Mange par har ofte i lengre perioder nok sosialt med hverandre i en litt vel lang periode, dvs de prioriterer ikke vennskapene i sine liv, og de har avslått invitasjoner eller aldri invitert til noe i helgene selv eller parvenner er de menneskene som blir invitert, eller enda verre: De sier noe sånt som "ja, kjæresten er ikke her, så da kan jeg ta meg tid til å ta lunsj (eller sett inn noe som passer) med deg", og har man da hørt det en gang for mye, så kjenner man kjerringa på gangen. Så kommer det etter en stund at kjæresten er ikke nok lenger, men da er det for seint, for de har vist at de er ikke til og stoles på og man kan ikke være sikker på at de har lyst til å komme fordi de kjeder seg, eller om det er fordi de virkelig vil treffe en. Venner er ikke pliktige til å sende ut invitasjoner når de her menneskene i forhold ikke har kjæresten sin der. Da får de bare sitte der. Eller bli med på shopping i ukedagene. Fordi helgene vil man ha med de kule vennene i samme situasjon, de som kan drikke hjernen ut på konsert ilag med en.

Og i slike situasjoner kan ikke opptatte venner bli invitert, fordi man respekterer tross alt forholdet.

Endret 1. desember 2013 av Gjest

[Bad Advice]

Hvis du blir litt "kjedelig" når dere er på byen ol. så kan jo det har noe med saken å gjøre. Men det er vanskelig å vite nøyaktig hvorfor, hvis du er med ut uten å være festbrems så kan det jo være noe helt annet igjen.

Beste er kanskje rett og slett å spørre en av dem hva som skjer, på tomannshånd.

[Gjest Gjest]

Denne:

Jeg skiller meg litt ut fordi jeg har kjæreste, noe som gjør meg ganske hjemmekjær,

sier alt.

[AnonymBruker]

Denne:

sier alt.

Ja, jeg har kjæreste. Så jeg sitter ikke å peker ut gutter jeg syns er søte og sjekker på byen. Men jeg er gjerne med på alt. Det jeg mener med at jeg er hjemmekjær er at jeg reiser oftere hjem til hjembyen enn de fleste venninnene mine som reiser hjem kun jul/påske/sommer. Jeg reiser hjem en gang i mnd. De har aldri opplevd at de har blitt nedprioritert for kjæresten min, da jeg ikke har bodd på samme sted som kjæresten min så lenge jeg har kjent disse jentene.

TS

Anonymous poster hash: 97a07...16f

[AnonymBruker]

Ja, jeg har kjæreste. Så jeg sitter ikke å peker ut gutter jeg syns er søte og sjekker på byen. Men jeg er gjerne med på alt. Det jeg mener med at jeg er hjemmekjær er at jeg reiser oftere hjem til hjembyen enn de fleste venninnene mine som reiser hjem kun jul/påske/sommer. Jeg reiser hjem en gang i mnd. De har aldri opplevd at de har blitt nedprioritert for kjæresten min, da jeg ikke har bodd på samme sted som kjæresten min så lenge jeg har kjent disse jentene.

TS

Anonymous poster hash: 97a07...16f

Vel hvis du elsker kjæresten din og er trygg på det, hva er problemet med å peke på en annen gutt du syntes er kjekk? Delta litt, bidra til morroa. Eventuelt finne på andre aktiviteter, eller finne andre venner.

Anonymous poster hash: 6d2d2...a17

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har kjæreste. Så jeg sitter ikke å peker ut gutter jeg syns er søte og sjekker på byen. Men jeg er gjerne med på alt. Det jeg mener med at jeg er hjemmekjær er at jeg reiser oftere hjem til hjembyen enn de fleste venninnene mine som reiser hjem kun jul/påske/sommer. Jeg reiser hjem en gang i mnd. De har aldri opplevd at de har blitt nedprioritert for kjæresten min, da jeg ikke har bodd på samme sted som kjæresten min så lenge jeg har kjent disse jentene.

TS

Anonymous poster hash: 97a07...16f

Det blir til at de holder litt avstand fordi du er ikke en av dem, du er ikke singel, du er i forhold.

[Gjest Arch]

Snakk med dem og spør hva som er årsaken. Det er faktisk den eneste måten du kan finne en løsning.

Endret 1. desember 2013 av Arch

[Gjest Sagarmatha]

Du skal selvsagt ikke forandre deg. Det vil si, alle mennesker regulerer seg. Du er en "annen" person når du omgåes din kjære, dine foreldre og dine beste venner. Dette handler mer om tilpassing i forhold til passende situasjoner, ikke at du er en splittet person.

Du skal ikke måtte være en annen enn den du føler deg komfortabel med når du er rundt venner. Dersom dine venner har sluttet å invitere deg uten at du har en klar forklaring på det så kan du jo forhøre deg? Selvsagt litt ubehagelig, men det kan avverge en del situasjoner.

[Gjest ghej75]

Hva med å prøve å invitere dem oftere til deg eller med på ting?

[Gjest Gjest]

Min erfaring med det her er at det er opptatte folk som slutter å være sosiale og prioritere vennskap med single venner, da går det ikke an å forvente invitasjoner hvis det har vært sånn.

[AnonymBruker]

Min erfaring med det her er at det er opptatte folk som slutter å være sosiale og prioritere vennskap med single venner, da går det ikke an å forvente invitasjoner hvis det har vært sånn.

Har du en vendetta mot mennesker i forhold? Jeg har som sagt ikke kjæresten min her. All min sosiale omgang i hverdagen er med venner, bortsett fra en helg i mnd når jeg reiser hjem til kjæresten. Jeg har aldri ikke prioritert de. Det har ikke vært ett dilemma en gang.

Anonymous poster hash: 97a07...16f

[Gjest Gjest]

Har du en vendetta mot mennesker i forhold? Jeg har som sagt ikke kjæresten min her. All min sosiale omgang i hverdagen er med venner, bortsett fra en helg i mnd når jeg reiser hjem til kjæresten. Jeg har aldri ikke prioritert de. Det har ikke vært ett dilemma en gang.

Anonymous poster hash: 97a07...16f

Nei. Jeg prøver å finne forklaring på hvorfor de ikke inviterer deg med på ting.

[AnonymBruker]

Jeg kan kanskje bli flinkere til å invitere med på ting. Kjenner jeg har mistet litt motet etter å ha blitt utelatt noen ganger. Kvir meg for å snakke med de, men det er muligens den eneste muligheten.

Anonymous poster hash: 97a07...16f

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal måtte forandre deg for vennene dine. Du er en du er. Om de planlegger noe uten deg, så hadde jeg rett og slett tatt det opp. Spør hvorfor de ikke spør deg om du vil være med mer, siden de gjorde det før. At du har kjæreste er vel ingen grunn for at du ikke skal få være med. Du blir jo ingen annerledes person for det.

Kan du prøve å invitere de med på noe? Kino, ut å spise, bowling, hjem til deg, filmkveld, en tur på byen eller noe? Det er viktig å være den som inviterer med, i steden for å alltid vente på å bli invitert. (Sier ikke at det er noe du gjør)

Når de planlegger noe, så spør du hva de planlegger, og at det hørtes gøy ut. Si at du vil være med. Om de lager unnskyldninger, ja da vet du hva venner du har. Dårlige venner.

*Klem*

Anonymous poster hash: 82c6c...9be

[AnonymBruker]

Fortell oss hvordan det går da TS

Anonymous poster hash: d75d0...f46

[AnonymBruker]

Jeg blir også utelatt blant venner, men her er det jeg som er singel og de som er i forhold. Uansett er nok følelsen den samme. Jeg føler meg mindreverdig, og lurer på hva galt jeg har gjort siden jeg ikke er bra nok. Og jeg har aldri lagt meg etter mennene dere. Det kunne jeg aldri ha gjort.

Anonymous poster hash: efc7f...c2c