Er det mulig elske to kvinner?

[AnonymBruker]

Jeg har en fin kjæreste. Jeg har vært sikker på at det er hun jeg skal være med selv om jeg av og til har følt at noe har manglet. Jeg har en eldre kollega som er gift men som jeg har en elektrisk tiltrekning til jeg har undertrykt i flere år. Jeg har nettopp skjønt at det er gjensidig og jeg aner ikke min arme råd. Jeg vil ha begge. Jeg skulle gjerne giftet meg med den første og hatt den andre som elsker et par ganger i halvåret.

Kan man elske to kvinner?

Anonymous poster hash: c235a...2b6

[Gjest Linneah2013]

Jeg tror en kan elske to samtidig ja, kjenner en som gjør det, den ene for tryggheten han der får, den andre for spenningen han får i livet. Jeg tror faktisk at hvis han kunne velge, hadde han hatt et forhold til begge samtidig.

[Silfen]

Selvsagt kan man det. Dog snakker du ikke om å elske. En vil du jo bare pule.

[AnonymBruker]

Nei. Jeg får være nær henne hver dag på jobb. Vet bare ikke om det er nok i det lange løp å være kollega.

Selvsagt kan man det. Dog snakker du ikke om å elske. En vil du jo bare pule.

Anonymous poster hash: c235a...2b6

[Sweet77]

Klart man kan - som man kan elske flere venner og flere barn.

Og man kan i alle fall ha seksuell tiltrekning til flere enn en.

Men. Kjærligheten til en kvinne har jo i seg et annet aspekt enn annen kjærlighet. Og jeg tenker, at når du elsker "mer enn en" på den måten, så har du egentlig ikke funnet det du leter etter hos noen av dem. For i så fall ville den ene vært nok, både seksuelt og som et forhold. Du bekrefter jo det selv også, når du sier at "noe mangler".

Spørsmålet for deg er om du skal nøye deg med det, og like viktig: Det er ikke riktig av deg å velge at HUN skal nøye seg med det. Hadde det vært meg, så ville jeg ønsket å vite at du følte det sånn, og jeg hadde også valgt deg ut av forholdet. Ikke fordi du behøver å være en dårlig fyr, men fordi at skal jeg være et forhold, så skal det være "It". Om ikke begge føler det, fullt ut, så er selve grunnlaget bare ikke tilstede.

[melly666]

Støtter Flair sitt svar 100 prosent.

[Silfen]

Klart man kan - som man kan elske flere venner og flere barn.

Og man kan i alle fall ha seksuell tiltrekning til flere enn en.

Men. Kjærligheten til en kvinne har jo i seg et annet aspekt enn annen kjærlighet. Og jeg tenker, at når du elsker "mer enn en" på den måten, så har du egentlig ikke funnet det du leter etter hos noen av dem. For i så fall ville den ene vært nok, både seksuelt og som et forhold. Du bekrefter jo det selv også, når du sier at "noe mangler".

Spørsmålet for deg er om du skal nøye deg med det, og like viktig: Det er ikke riktig av deg å velge at HUN skal nøye seg med det. Hadde det vært meg, så ville jeg ønsket å vite at du følte det sånn, og jeg hadde også valgt deg ut av forholdet. Ikke fordi du behøver å være en dårlig fyr, men fordi at skal jeg være et forhold, så skal det være "It". Om ikke begge føler det, fullt ut, så er selve grunnlaget bare ikke tilstede.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg tror fint man likestilt kan elske to samtidig. Monogami er ikke noe som er en mal som alle går inn i.

[Sweet77]

Jeg er ikke enig med deg. Jeg tror fint man likestilt kan elske to samtidig. Monogami er ikke noe som er en mal som alle går inn i.

Det er mulig du har opplevd en kjærlighet du opplevde som fullendt, til to menn samtidig?

Jeg har ikke det. Og jeg håper aldri jeg opplever det heller, for i så fall ville jeg hatt et alvorlig problem: Jeg ville aldri kunne bli tilfreds, med mindre begge gikk med på at jeg hadde et forhold til begge to.

For veldig mange er det dette som er realiteten. Så kan man diskutere opp og ned i mente hva som er malen, og man kan diskutere om dette er biologisk eller om det er kulturelt betinget.

Om det så skulle være kulturelt, og ikke biologisk betinget. Så ville de fleste uansett ha så store problemer med å "switsje" om på et slikt syn, både intellektuelt og følelsesmessig, at de kanskje ville bruke et helt liv på det.

Et liv, der man strever med seg selv, og alle de indre konflikter og evt sjalusi som det ville medføre å være i et forhold der den andre elsket en til.

Og for hva da? For at man i en alder av 70, skulle komme til den konklusjon at "jo, nå er jeg OK med det"?

Mens man samtidig har lagt bak seg et helt liv, som man heller kunne levd uten disse bekymringene, om man hadde valgt en med samme innstilling som seg selv.

Personlig så tror jeg som sagt det jeg sa i det forrige innlegget. Mulig at jeg tar feil, men for de fleste (meg selv inkludert) så ville prisen for å endre mening være for høy til at jeg ville være villig til å betale den.

Poenget her er at dette må TS respektere. Hvis ikke så er han ikke særlig glad i kjæresten sin uansett. Men han kan jo ta en prat med henne - for alt han vet (om de ikke har pratet om det før) så kan det jo være at hun har samme synet som han. For DET må være forutsetningen, og om hun aksepterer det så er det jo ikke noe i veien for å inkludere en til.

Endret 1. desember 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Her legges det mange føringer. Jeg bare undret meg pga denne bedrøvelige situasjonen. Jeg har ikke noe forhold til kollegaen. Hun vil være der uansett, men kanskje vil tiltrekningen avta .kanskje ikke. Tror det vil være dumt å fortelle om dette til kjæresten om jeg ikke har et aktivt forhold til henne. Likefult kan det hende det er en kjemi som fortsatt durer og går der. Når alt kommer til alt så kan en aldri få full tilgang til den andres følelsesliv.

Det er mulig du har opplevd en kjærlighet du opplevde som fullendt, til to menn samtidig?

Jeg har ikke det. Og jeg håper aldri jeg opplever det heller, for i så fall ville jeg hatt et alvorlig problem: Jeg ville aldri kunne bli tilfreds, med mindre begge gikk med på at jeg hadde et forhold til begge to.

For veldig mange er det dette som er realiteten. Så kan man diskutere opp og ned i mente hva som er malen, og man kan diskutere om dette er biologisk eller om det er kulturelt betinget.

Om det så skulle være kulturelt, og ikke biologisk betinget. Så ville de fleste uansett ha så store problemer med å "switsje" om på et slikt syn, både intellektuelt og følelsesmessig, at de kanskje ville bruke et helt liv på det.

Et liv, der man strever med seg selv, og alle de indre konflikter og evt sjalusi som det ville medføre å være i et forhold der den andre elsket en til.

Og for hva da? For at man i en alder av 70, skulle komme til den konklusjon at "jo, nå er jeg OK med det"?

Mens man samtidig har lagt bak seg et helt liv, som man heller kunne levd uten disse bekymringene, om man hadde valgt en med samme innstilling som seg selv.

Personlig så tror jeg som sagt det jeg sa i det forrige innlegget. Mulig at jeg tar feil, men for de fleste (meg selv inkludert) så ville prisen for å endre mening være for høy til at jeg ville være villig til å betale den.

Poenget her er at dette må TS respektere. Hvis ikke så er han ikke særlig glad i kjæresten sin uansett. Men han kan jo ta en prat med henne - for alt han vet (om de ikke har pratet om det før) så kan det jo være at hun har samme synet som han. For DET må være forutsetningen, og om hun aksepterer det så er det jo ikke noe i veien for å inkludere en til.

Anonymous poster hash: c235a...2b6

[AnonymBruker]

snakket med begge i dag. Elsker begge to, men på litt forskjellige måter.

Anonymous poster hash: c235a...2b6

[Alja]

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om mann kan si at mann elsker begge, med mindre mann faktisk har et ordentlig forhold til begge. men jeg tror i hvertfall på at mann kan ha like sterke følelser for begge og å elske den nye er absolutt et potensiale til å utvikle seg desom mann blir nær nok.

Anonymous poster hash: 28ede...7fe

[Gjest Lille-pus]

Ja, selvsagt er det fullt mulig å elske to mennesker på samme tid.

Og til spørsmålet om hvorvidt ikke den ene da vil bli elsket mindre så tenk på de gangene du har elsket noen... elsker du ethvert menneske nøyaktig likt?

Jeg tror ikke du gjør det, - fordi mennesker er ulike og din kjærlighet til mennesket reflekterer hvem han/hun er.

Svaret på spørsmålet er 'Ja', men kanskje ikke 'ja' for alle.