konfirmasjon: Kristelig eller borgerlig? Hva valgte du?

[LilleBille]

Der jeg kommer fra sier prestene at konfirmasjonen er en bekreftelse på egen tro, og at det ikke er noen tvil i det hele tatt rundt det.

Vel.. da får han stå for det .. for det er ikke det kirken "selv" beskriver konfirmasjonen som:

Selve konfirmasjonen er en forbønnshandling som ikke forutsetter noen bekjennelse fra konfirmantens side. Ordet "konfirmere" betyr "bekrefte". I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.

Fra Kriken.no

(korrigerte linken)

[Gjest Lilleulv]

Kristelig.

fatter ikke hvorfor!! Nå vurderer jeg å melde meg ut av statskirka liksom, men drøyer den litt fordi da må jeg ta stilling til om jeg vil gifte meg i kirken eller ikke...

[Miss Fishy]

Til Tex,

Siden denne bestemoren neppe er KG-bruker, og du har påberopt deg samme syn som henne, ønsker jeg å stille deg noen spørsmål. Dette er så ubegripelig på meg at jeg blir rett og slett lei meg. Kanskje du kan forklare.

- På hvilken måte viser bestemoren nestekjærlighet når hun forskjellsbehandler barnebarna på denne måten, og når hun så spydig beskylder sitt eget barnebarn for å gjøre dette bare på moro?

- På hvilken måte viser bestemoren toleranse, når hun nærmest snur ryggen til sitt eget barnebarn fordi hun velger noe annet enn det bestemoren ville gjort?

Jeg støtter meg til det TomKrus har sagt her tidligere. Dette er langt fra kristen fremferd. Det forundrer meg for øvrig ikke. Det føyer seg bare inn i rekken av kristent hykleri.

Jeg skulle forresten også gjerne likt og hørt en vurdering av følgende:

Er det en kristelig handling å konfirmere seg i kirken for pengenes skyld? Hvordan kan kristne mene at dette er mer akseptabelt enn en overgangsrite der man lærer seg å reflektere rundt menneskerettigheter, samfunnsspørsmål, etikk og likeverd? Hvorfor er det siste kun på moro?

[lampeskjerm]

Og hvorfor skulle de som arrangerer en kristelig tilstelning si noe annet.......

Du kan saktens le, men hvorfor de skulle si noe annet..

Vel..Kanskje fordi vedtak i kirken sier noe annet.

Hilsen en som arrangerer det du kaller kristelig tilstelning

[Gjest Anonymous]

Den gang valgte jeg kristelig.

Det var en helt spesiell grunn til det, og det hadde ikke med tro å gjøre (og heller ikke penger)

Hadde jeg kunnet velge i dag hadde jeg antakelig valgt borgerlig.

[Miss Fishy]

Bringer denne opp igjen - i håp om å få svar fra Tex...

Til Tex,

Siden denne bestemoren neppe er KG-bruker, og du har påberopt deg samme syn som henne, ønsker jeg å stille deg noen spørsmål. Dette er så ubegripelig på meg at jeg blir rett og slett lei meg. Kanskje du kan forklare.

- På hvilken måte viser bestemoren nestekjærlighet når hun forskjellsbehandler barnebarna på denne måten, og når hun så spydig beskylder sitt eget barnebarn for å gjøre dette bare på moro?

- På hvilken måte viser bestemoren toleranse, når hun nærmest snur ryggen til sitt eget barnebarn fordi hun velger noe annet enn det bestemoren ville gjort?

Jeg støtter meg til det TomKrus har sagt her tidligere. Dette er langt fra kristen fremferd. Det forundrer meg for øvrig ikke. Det føyer seg bare inn i rekken av kristent hykleri.

Jeg skulle forresten også gjerne likt og hørt en vurdering av følgende:

Er det en kristelig handling å konfirmere seg i kirken for pengenes skyld? Hvordan kan kristne mene at dette er mer akseptabelt enn en overgangsrite der man lærer seg å reflektere rundt menneskerettigheter, samfunnsspørsmål, etikk og likeverd? Hvorfor er det siste kun på moro?

[Gjest Tex]

Oi, ser at her er det noe jeg har gått glipp av.....

Vel, du får pent vente til senere, akkurat nå er jeg litt bissi. Men skal svare i løpet av kvelden, jeg lover.

[Miss Fishy]

Flott :-)

[Gjest Anonymous]

Borgerlig.

[Gjest Tex]

Vel' date=' du får pent vente til senere, akkurat nå er jeg litt bissi. Men skal svare i løpet av kvelden, jeg lover.[/quote']

Ups da. Lover og lover, men glemmer og glemmer.....

Vel her kommer det:

Her er det jeg skrev:

Som du ser har jeg ikke nevnt et eneste ord om nestekjærlighet, eller at jeg syns bestemor valgt en god måte å formulere seg på.

Tvert imot sier jeg bare at jeg er enig med bestemoren, men at jeg ville ordlagt meg på en annen måte.

Jeg velger å se på den borgelige eventen som noe helt annet enn en konfirmasjon, og velger å ikke markere den på noen måte. Det er mitt valg, og jeg innhar retten til å velge dette for meg og mitt liv.

Jeg vil vel si det er litt langt å si at hun snur ryggen til barnebarnet sitt. Bestemor er også et menneske og innehar sin rett til egne valg. Barnebarnet som liksom skal bli voksen, som jo er det enkelte mener denne borgerlige eventen dreier seg om, må faktisk tåle at mennesker er forskjellige. Å snu ryggen til dreier seg vel om litt andre ting enn å ikke gi et barnebarn en gave, på en for oss hvilken som helst dag i livet.

Nei naturligvis ikke. For et spørsmål.

Overgangsritualer finnes i alle kulturer på ulikt sett.

Jeg er ikke på noe vis tilhenger av at alle skal ha samme oppfatning, ei heller at alle må konfirmere seg (altså i kirken)

For meg er en konfirmasjon en bekreftelse av ens kristne tro, en gjentakelse av dåpen i voksen forstand, der en som barn på terskelen til det voksne liv tar ansvar for eget liv og bekrefter sin tro på Gud.

Eventen i rådhuset er i mine øyne ikke moro engang, bare en greie skapt av handelstanden på linje med morsdag og valentineday.

[Miss Fishy]

Takk for svar, Tex.

Så du er altså enig i prinsippet (ikke gi gave til dem som velger en annen overgangsseremoni enn den som finnes i Den Norske Kirke), men ikke i bestemorens fremgansmåte? I så fall skjønner jeg litt mer, selv om jeg synes det er smålig å ikke akseptere at noen velger noe annet enn man ville gjort selv. Du skriver:

Barnebarnet som liksom skal bli voksen, som jo er det enkelte mener denne borgerlige eventen dreier seg om, må faktisk tåle at mennesker er forskjellige.

Det virker på meg som det er du og denne bestemoren som ikke tåler at folk er forskjellig, men det er mulig jeg misforstår?

Ville du også latt være å gi gave/komme i bryllupet til en venninne som giftet seg borgerlig? Eller latt være å gi gave/komme i en navnefest til et barn som sto deg nært? Er også dette bare "eventer" skapt av handelsstanden? Hvorfor er det eventuelt forskjellig?

[Gjest Tex]

For meg er det selve konfirmasjonen det dreier seg om, da den i utgangspunktet skulle være en trosbekjennelse.

Dersom noen jeg kjenner velger å gifte seg borgerlig, eller katolsk, eller jødisk for den del, blir det noe helt annet i mine øyne. Min kjære søster får du ikke tvunget inn i en kirke iført brudekjole, men jeg ville så klart deltatt i hennes bryllup allikevel.

Navnefest syns jeg er en sær greie, men jeg ville gjort gode mine til slett spill og ikke kommentert med mindre jeg ble spurt direkte.

[Miss Fishy]

Ja, i norsk, kristen kultur, skulle sikkert konfirmasjonen være en trosbekjennelse, giftermål skulle være en velsignesle av ekteskapet og løfte om troskap foran Gud, og dåp skulle være en renselse/opptak som Guds barn (mulig det var litt feil formulert, men prinsippet er vel riktig).

I andre kulturer/religioner har overgangsritene hatt andre betydninger, og vi har i Norge også fått innslag av disse. Du sier at du ville valgt å ikke markere disse, selv om et barn som står deg nær valgte en slik seremoni fremfor den seremonien DU mener tenåringer skal velge.

Så det vil altså si at du ikke ville feiret/gitt gave til en afrikansk venns pubertetsseremoni?

[Gjest Tex]

Så det vil altså si at du ikke ville feiret/gitt gave til en afrikansk venns pubertetsseremoni?

Nei det vil det ikke si, så sant dette dreier seg om en utenlandsk tradisjon i et annet land. Og i mine øyne er man ikke gift dersom en ikke har kirkelig velsignelse.

Jeg boikotter ikke andres bryllup av den grunn, men jeg hadde ikke løpt beina av meg for å delta heller.

[Gjest TomKrus]

Jeg boikotter ikke andres bryllup av den grunn' date=' men jeg hadde ikke løpt beina av meg for å delta heller.[/quote']

Så du løper ikke beina av deg for å delta i din søsters bryllup? Hva legger du i et slikt uttrykk forresten? Å ikke vise stor entusiasme?

Men hva er ditt syn på flertallet av norske konfirmanter? Flertaller gjør jo tross alt ikke dette for å bekrefte en trosbekjennelse (noe som heller ikke er hensikten med konfirmasjonen i den norske kirke).

[Gjest Tex]

For min søster gjør jeg alt.

Når jeg sier at jeg ikke løper beina av meg, mener jeg at jeg ikke setter himmel og jor di bevegelse for å gå i et borgerlig bryllup, slik jeg ville gjort for et bryllup i kirken.

[Gjest TomKrus]

Hvorfor ikke? Er hvor bryllupet holdes viktigere enn personene som giftes?

[Gjest Tex]

Ærlig talt så kverulerende vi skulle være da.

Hvis du leser det jeg har skrevet vil du finne svaret der.

Men klart, går det tungt kan jeg være behjelpelig en siste gang:

For meg er det ikke et ekteskap når det ikke er velsignet av Gud. Hvem det dreier seg om spiller mindre rolle.

--------------

Tex -sarkasmens dronning.

[Gjest TomKrus]

Hvis du leser det jeg har skrevet vil du finne svaret der.

Ja, det jeg leser er at du velger et kirkelig bryllup framfor et annet hvis du måtte prioritere.

Selv er personene som gifter seg seg det viktige for meg hvis jeg måtte prioritere.

[Ra|cer]

Jeg konfimerte meg borgerlig for en kristelig konfirmasjon føltes ikke rett! Jeg er ikke kristen og føler jeg gjorde det rette valget!