Er min kjære blitt en alkoholiker?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om han er det eller på vei til. Nesten hele hans familie er det, og hans far og mor.

Jeg vet ikke kjennetegnene til dette, for jeg har aldri vært borti alkoholiker typene før.

Men jeg vet han ikke ønsker å bli som sine foreldre for han har hatt en hard oppvekst pga drikkingen deres.

Men er det så lett å unngå å gå i foreldrenes fotspor?

Han drikker ikke hver eneste helg, men annen hver til hver tredje helg.

Han kan godt ta seg en øl i en ukedag eller en lørdag hvis han ikke har tilgang på mer alkohol, han klarer seg fint med kun det.

Men når han går ut for å drikke med kompiser på fest, så drikker han seg så sanseløs full...hver eneste gang! Og han drikker til det er tomt omtrent.

Jeg er så utrolig lei av at han ikke kan drikke å oppføre seg som folk, men må drikke seg vemmelig hver gang. I tilegg hvis jeg ringer han klokka 3 om natta og lurer på hvor han blir av eller hvordan det går, så sier han "kommer hjem snart" så kommer han ikke hjem før 7 om morgenen.

En sjelden gang kan han i helgene ta en øl eller to i godt lag å dra hjem tidlig men blir han litt ølbrisen, så er løpet kjørt.

Og det er kun ett vennepar han kan være hos å drikke øl med uten å bli helt full, men det er fordi dette venneparet aldri går på byen eller fester, og der de bor er det ingen venner han kjenner der han kan feste.

Igår var det julebord, og vi hadde avtalt på forkant at vi ikke skulle drikke, MEN han var full før vi i det hele tatt hadde dratt hjemmefra.

Fyren er snart 35 år og drikker som en tenåring.

Jeg blir så utrolig flau av han av og til, Jeg vil være ett voksent par som kan ta seg ett glass vin til middagen å kose oss i godt selskap å dra hjem i en rimelig tid uten å gå helt av skaftet.

Å bli litt full er greit, han kan godt dra å ta seg noen øl med kompiser, men det kan bli så mye, og han respekterer ikke meg i det hele tatt når han drikker.

Han driter i mine meninger og han kan plutselig bare forsvinne for å gjøre noe annet kjekt han vil med kompisene sine.

Igår på julebordet så var vi sammen i to timer før jeg ikke så han resten av kvelden, han hadde stukket til en kompis for å drikke vodka..

Jeg er så lei av dette og vet ikke helt hva jeg skal gjøre

er han på vei til å bli alkoholiker? eller er han gjerne alkoholiker allerede?

Jeg vil ikke dra fra han, jeg har lagt alle mine fremtidsplaner her hos han og hvis jeg flytter til min by langt laaangt unna så må jeg starte livet helt på ny føler jeg, på blanke ark.

Bare tanken på å skilles gjør meg kvalm, så det må jo være noe jeg kan gjøre for å få slutt på dette?

Anonymous poster hash: d8061...593

[Gjest Seajewel]

Han er, om ikke allerede, på god vei. Ser ingen lys fremtid for deg i det forholdet der. F eks kan dere ikke ha barn, barn skal slippe alkoholisme.

[Gjest Arch]

Det handler mye om tillært drikkemønster. Binge drinking er et vanlig problem blant nordmenn, og vi har på en måte lært oss at det er slik det skal gjøres. Når han i tillegg har fått med seg en dårlig drikkekultur hjemmefra er han i faresonen for å bli alkoholiker.

Det du kan gjøre er at dere sammen leser dere litt opp på dette og sammen finner en løsning. Målet er at han skal lære seg en annen måte å drikke på. Dette kan ikke gjøres når han allerede er full, men må jobbes med over tid.

[minister-mio]

Det positive her er jo at hyppigheten er relativt lav. Men mengden han drikker når han først drikker hørtes ikke bra ut.

[Gjest Seajewel]

Syns hyppigheten er ganske høy, jeg.

[AnonymBruker]

TS her.

Jeg har snakket med han og spurte han hvorfor han drikker så mye, han sa "jeg vet ikke"

Jeg spurte han hvorfor han stakk ifra meg og lot meg være alene på julebordet fordi han stakk med sine kompiser han sa "jeg vet ikke, fordi jeg ville, du var jo ikke alene der det var jo mye folk der"

Jeg spurte han om han i det hele tatt brydde seg om hvordan jeg følte dette, og om han respekterte meg i det hele tatt, da sa han "Nope"

Jeg sa også til han at han virker på å følge mer og mer i sin families fotspor og at det virker som han ikke klarer å kontrollere inntaket, da lo han av meg og sa "tror du virkelig jeg er en alkoholiker, du vet ikke engang hva det er"

Han ville ikke snakke mer med meg for han ville se på tv og ba meg la han være i fred.

Jeg tok av meg gifteringen og la den forran han og sa at jeg ikke ville ta den på igjen før han snakket ordentlig med meg. Jeg er veldig sjokker over at han bryr seg såpass lite.

Anonymous poster hash: d8061...593

[Nordvesta]

Jeg tenker utfra det du skriver at han verken er eller er på vei til å bli alkoholiker. Han har et problem med å begrense seg når han først drikker, det ser jeg.

For å kunne si noe om han virkelig har et problem med alkohol så er det viktigste hva som skjer når han ikke kan drikke eller ikke har alkohol i hus. Er han slik at han:

- Avlyser sosiale ting for å kunne drikke?

- Blir veldig stressa dersom dere ikke har alkohol i hus`?

- Planlegger dagene sine etter det å drikke alkohol?

- Går ofte tidlig fra ting for å kunne rekke å handle nok alkohol?

- Endrer adferd når han ikke kan drikke eller har tilgang på drikke?

Det er hva som skjer i slike tilfeller som sier mye om hvorvidt et menneske har et problem med alkohol.

[Gjest Seajewel]

Haha huff. Han er jo uintelligent i tillegg... For en drømmemann...

[Kontormus]

Det finns vel ikke noen ekstakt fasit på når det bikker over til alkolholisme, men det er noen tegn. For det første er det en risikofaktor hvis det eksisterer alkoholisme i hans familie fra før. De påstås at en kan arve disposisjoner.

Tegn 1 er vel at de ikke greier å stoppe etter først å ha tatt et par glass, tegn 2 er gjerne når de føler at de må reparere, og tegn 3 er at alkolhoen styrer livet deres i stor grad. Eksempelvis at de helst vil delta i aktiviteter der hvor det er sosialt akseptabelt å drikke. Det kan være å gå ut og spise (vin til maten), ta et glass (og det blir helst flere) for å sove bedre osv, drikker fra morgenen av på ferieturer osv.

Analyser situasjonene han drikker i, og vurder i hvor stor grad han styrer seg inn i situasjoner hvor det er mulig.

[AnonymBruker]

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre!

Sitter bare å gråter, jeg gikk inn igjen for å ta på meg ringen for jeg syns jeg overreagerte, da så jeg at han hadde tatt av seg sin ring også, jeg ba han ta den på igjen, men han nektet og ba meg la han være ifred.

Hvor ender denne veien hen lurer jeg på.

Han er ikke helt ekstrem med alkohol, men han klarer ikke kontrollere seg, og han respekterer ikke meg i det hele tatt når han drikker, mens andre menn med kjærester og koner drar hjem i rimelig tid uten å sjangle hjemover så drikker han til hanen galer og blir sørpe full.

Sjefen hans bare lo av han og spurte meg "når skal han vokse opp?"

Når han ikke drikker har vi det fint, vi storkoser oss sammen. Men jeg er bare redd for at det skal gå for langt. Tidligere når han drakk så kunne han være veldig voldsom, han kunne kalle meg stygge ting og være direkte ekkel mot meg, men nå har han gitt seg litt med det for jeg ble rimelig forbanna.

Men nå når han drikker med sine venner så glemmer han meg totalt og han drikker som en gammal sjømann.,

Han sa nå idag at grunnen til jeg overreagerer nå er fordi jeg selv ikke var full igår, så jeg merket mer til hvor full han egentlig var.

Men greia her er at han stakk av og lot meg være alene hele kvelden fordi han drakk, og han generelt sett ikke kan kontrollere seg.

Anonymous poster hash: d8061...593

[Gjest Seajewel]

Du trenger ikke dette.

[Nordvesta]

Det største problemet, slik jeg ser det, er at han har liten eller ingen respekt for deg når han drikker. Han kjører sololøp og bryr seg fint lite om hva du mener. Slik skal det ikke være og når du så tydelig blir lei og skuffet over dette så bør han være villig til å snakke om det, og eventuelt gjøre noe med det.

Hva om du bestiller time til parsamtale på familievernkontoret? Så kan dere kanskje få snakket litt ut om de tingene dere tenker på

[Alvina]

TS her.

Jeg har snakket med han og spurte han hvorfor han drikker så mye, han sa "jeg vet ikke"

Jeg spurte han hvorfor han stakk ifra meg og lot meg være alene på julebordet fordi han stakk med sine kompiser han sa "jeg vet ikke, fordi jeg ville, du var jo ikke alene der det var jo mye folk der"

Jeg spurte han om han i det hele tatt brydde seg om hvordan jeg følte dette, og om han respekterte meg i det hele tatt, da sa han "Nope"

Jeg sa også til han at han virker på å følge mer og mer i sin families fotspor og at det virker som han ikke klarer å kontrollere inntaket, da lo han av meg og sa "tror du virkelig jeg er en alkoholiker, du vet ikke engang hva det er"

Han ville ikke snakke mer med meg for han ville se på tv og ba meg la han være i fred.

Jeg tok av meg gifteringen og la den forran han og sa at jeg ikke ville ta den på igjen før han snakket ordentlig med meg. Jeg er veldig sjokker over at han bryr seg såpass lite.

Anonymous poster hash: d8061...593

Vet ikke helt hva jeg skal si, men er han alkoholiker? Det vet ingen, kan hende han kun har et drikkeproblem. I alle fall er han også medavhengig pga sine foreldre.

Vet at hvis man har vokst opp i et hjem med vold (far slår mor eller motsatt), vil man automatisk og ubevisst forsvare sine foreldre ved å gjenta dems handlinger. Det er skremmende hvis man ikke er dette bevisst og det er vanskelig å håndtere, kan hende bør han gå til en psykolog for å få renset litt opp, det ligger i et barns natur å elske og forsvare og tilgi sine foreldre og kan hende drikker han slik han gjør, fordi det blir på samme måte - for å rettferdiggjøre sine foreldre (vi er alle barn inne i oss selv et sted).

[Kontormus]

Så det var faktisk litt dårlig gjort av deg å ikke bli full?

Ja ja, vet ikke om mannen din er alkoholiker, men jeg vet at han er svært umoden. Voksne mennesker har ikke som mål og drikke seg grøfte-drita på fest. Da tipper jeg at han nok ikke er reflektert nok til å se eventuelle faresignaler heller hvis det går i feil retning.

Jeg hadde gitt faen i fyren, gift eller ikke. Men nå har jeg vært gift med en alkoholiker, og aldri mer!!!

[AnonymBruker]

Det største problemet, slik jeg ser det, er at han har liten eller ingen respekt for deg når han drikker. Han kjører sololøp og bryr seg fint lite om hva du mener. Slik skal det ikke være og når du så tydelig blir lei og skuffet over dette så bør han være villig til å snakke om det, og eventuelt gjøre noe med det.

Hva om du bestiller time til parsamtale på familievernkontoret? Så kan dere kanskje få snakket litt ut om de tingene dere tenker på

Ja det er nok akkuratt slik det er. Men han vil ikke snakke om det og blir irritert over det, Han er litt sånn tosidig, Nå er han nok litt bakfull og irritert så han driter i hva jeg føler, mens andre ganger kan han bry seg og si undskyld. Jeg vet aldri helt hvor jeg har han og hvordan han vil reagere på ting.

Jeg tror nok det er like vanskelig å få han med på parsamtale som det er å kaste en stein til månen.

Det er jeg sikker på aldri kommer til å skje.

Anonymous poster hash: d8061...593

[Gjest ghej75]

En vakker dag, om du er sterk, vil du se tilbake på dette ekteskapet og tenke "hvorfor i alle dager forlot jeg ham ikke før?"

Spørsmålet her er ikke om han teknisk sett eller per definisjon er noen alkoholiker. Problemet er at han ikke viser respekt eller omtanke for deg, det aller aller viktigste i et forhold.

Ville begynt å jobbe med en exit-strategi.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men er han alkoholiker? Det vet ingen, kan hende han kun har et drikkeproblem. I alle fall er han også medavhengig pga sine foreldre.

Vet at hvis man har vokst opp i et hjem med vold (far slår mor eller motsatt), vil man automatisk og ubevisst forsvare sine foreldre ved å gjenta dems handlinger. Det er skremmende hvis man ikke er dette bevisst og det er vanskelig å håndtere, kan hende bør han gå til en psykolog for å få renset litt opp, det ligger i et barns natur å elske og forsvare og tilgi sine foreldre og kan hende drikker han slik han gjør, fordi det blir på samme måte - for å rettferdiggjøre sine foreldre (vi er alle barn inne i oss selv et sted).

Faktiskt så har hans far slått mor, men tror han var veldig ung da. Hele hans familie er ganske ute på kjøret tror jeg. hvertfall hans nermeste familie, han er den ene som virker som den mest oppegående.

Men han hatet at hans mor var alkoholiker.

Så det var faktisk litt dårlig gjort av deg å ikke bli full?

Ja ja, vet ikke om mannen din er alkoholiker, men jeg vet at han er svært umoden. Voksne mennesker har ikke som mål og drikke seg grøfte-drita på fest. Da tipper jeg at han nok ikke er reflektert nok til å se eventuelle faresignaler heller hvis det går i feil retning.

Jeg hadde gitt faen i fyren, gift eller ikke. Men nå har jeg vært gift med en alkoholiker, og aldri mer!!!

Han syns ikke det var dårlig gjort av meg å ikke bli full, han bare mente at jeg la mer merke til han siden jeg var edru.

Han ser ingen faresignaler med seg selv, jeg spurte han om han selv kunne se hvordan dette kom til å ende, da ble han irritert og sa "hva tror du at hele jorden går under fordi jeg drikker litt?"

Jeg er usikker på om jeg er den som overreagerer her eller om det er han.

Anonymous poster hash: d8061...593

[Gjest Gjest]

Fyren har behov for ei rotblaute. Ser ikke problemet.

[AnonymBruker]

En vakker dag, om du er sterk, vil du se tilbake på dette ekteskapet og tenke "hvorfor i alle dager forlot jeg ham ikke før?"

Spørsmålet her er ikke om han teknisk sett eller per definisjon er noen alkoholiker. Problemet er at han ikke viser respekt eller omtanke for deg, det aller aller viktigste i et forhold.

Ville begynt å jobbe med en exit-strategi.

Han respekterer meg når han er edru, men ikke når han er full. vi kan ha fantastiske hverdager, han takker alltid for middagen og hjelper meg om jeg trenger noe og trøster når jeg er trist, men jeg orker bare ikke den grøfte fylla han går på hver tredje helg.Og jeg ble sjokka over at han sa til meg at han dreit i hva jeg mente om dette

Anonymous poster hash: d8061...593

[Gjest Gjest]

Han respekterer meg når han er edru, men ikke når han er full. vi kan ha fantastiske hverdager, han takker alltid for middagen og hjelper meg om jeg trenger noe og trøster når jeg er trist, men jeg orker bare ikke den grøfte fylla han går på hver tredje helg.Og jeg ble sjokka over at han sa til meg at han dreit i hva jeg mente om dette

Anonymous poster hash: d8061...593

Hver 3 helg bare??? Hadde det skjedd hele helga, alle helger året igjennom, så hadde jeg forstått deg, men det der handler mer om ditt kontrollbehov enn at han har alkoholproblemer.