Noen som kan fonetikk? Noen spørsmål.

[Gjest Linaria]

Jeg skrev et langt innlegg her, men det ble sletta fordi dataen min er helt kgeopsgjmpos, men jeg skriver på nytt, fort.

Jeg har et par spørsmål om fonetikk. Har eksamen i morgen.

1. Dorsovelare konsonanter blir palatale foran fremre vokaler og i slutten av ord, men hvordan blir det foran andre konsonanter?
Eks: [kɾans] eller [k+ɾans]? [kɾɛps] eller [k+ɾɛps]?

2. Blir ustemte plosiver aspirert i sammensatte ord?
eks: [ste:kəpanə] eller [ste:kəpʰanə]?

3. Schwa - Den brukes kun i trykksvake stavelser og ikke ved sekundærtrykk, sant? Vi har ikke hatt om trykk, så jeg blir litt forvirret.

Vi har ikke lært så mange detaljer, så det kan være at noe er feil i ordene, men det er bare å si fra om dere legger merke til noe.

[AnonymBruker]

1. De er dorsovelare

2. Ja, fordi [pan] får sekundærtrykk. I sammensatte ord vil den stavelsen som opprinnelig hadde primærtrykk få sekundærtrykk, nemlig. Og man har aspirasjon både ved primærtrykk og ved sekundærtrykk. Hvis du sier ordet høyt, vil du da vel høre det selv?

3. Ja, schwa finnes bare i stavelser som er helt uten trykk, så den finnes altså ikke i stavelser som har sekundærtrykk.

Lykke til i morgen!

Anonymous poster hash: 0edd2...953

[Gjest Linaria]

1. De er dorsovelare

2. Ja, fordi [pan] får sekundærtrykk. I sammensatte ord vil den stavelsen som opprinnelig hadde primærtrykk få sekundærtrykk, nemlig. Og man har aspirasjon både ved primærtrykk og ved sekundærtrykk. Hvis du sier ordet høyt, vil du da vel høre det selv?

3. Ja, schwa finnes bare i stavelser som er helt uten trykk, så den finnes altså ikke i stavelser som har sekundærtrykk.

Lykke til i morgen!

Anonymous poster hash: 0edd2...953

Tusen hjertelig takk!

Jeg trodde det var sånn når det gjaldt aspirasjon og schwa, men de har ikke lært oss noe om trykk. Det er så dumt... Disse lydene har jo veldig mye med trykk å gjøre, men trykk er ikke på vårt pensum. Jeg kunne studert det selv, men vi har ganske mye annet å lære også. Dette er bare en knøttliten del av pensum.

Jeg forstår ikke helt dette her med palatal/velar da. Det eneste vi fikk vite fra boka var: "Velare skrives [k] osv., palatale skrives [k+]osv."

Ingenting om hvordan man skal vite hvilken som skal hvor, og jeg klarer virkelig ikke kjenne om tunga mi treffer velum eller palatum. Æsj.

Tusen takk igjen! Det hjalp velidg!

[AnonymBruker]

Fremre vokaler = palatale vokaler, mens bakre vokaler = velare vokaler. Årsaken til at konsonanter som i utgangspunktet er velare i en del tilfeller blir palatale, er at de står sammen med palatale/fremre vokaler, og blir påvirket av dette. Det er ikke verre enn som så.

Og det med trykk kan du kanskje høre selv? Alle ord har primærtrykk når de blir uttalt alene, og ingen ord har mer enn ett primærtrykk. Dette ligger i utgangspunktet på første stavelse i norsk, men det finnes unntak, blant annet i ord som har den opprinnelig tyske forstavelsen be- (begynne, befeste, befrukte), i enkelte ord med forstavelsen for- (fortelle, fordufte, forstokket), og blant en del folk, særlig på Østlandet/rundt Oslo, som har trykket på opprinnelig stavelse i ord fra fransk (stasjon, repetere, miljø).

Anonymous poster hash: 0edd2...953

[Vårsøg]

1. Dorsovelare konsonanter blir palatale foran fremre vokaler og i slutten av ord, men hvordan blir det foran andre konsonanter?

Eks: [kɾans] eller [k+ɾans]? [kɾɛps] eller [k+ɾɛps]?

Jeg forstår ikke helt dette her med palatal/velar da. Det eneste vi fikk vite fra boka var: "Velare skrives [k] osv., palatale skrives [k+]osv."

Ingenting om hvordan man skal vite hvilken som skal hvor, og jeg klarer virkelig ikke kjenne om tunga mi treffer velum eller palatum. Æsj.

Det du må spørre deg selv om ved en eventuell transkripsjon på eksamen, er altså følgende (som du allerede har nevnt): Er vokalen etter [k] en fremre vokal? Hvis du har pugget kardinalvokalene, så vet du at de primære er de 4 urundede [i, e, ɛ, a], de sekundære er de 4 rundede [y, ø, œ, ɶ]. I tillegg regnes vel også [i, Y, æ] som fremre vokaler.

Skal du kun transkribere norsk, så er de norske, fremre vokalene: [i, y, e, ø, ɛ, œ, æ].

Så en transkripsjon av "kake" blir f.eks.: [kʰak+e], "tak" blir [tʰa:k+], "krans" blir [kʰɾans], "kreps" blir [kʰɾeps]. (Litt blanding av fin og grov transkripsjon her, men det er kun for å vise poenget.)

Hvis du vil øve deg i å kjenne forskjellen i din egen munn, så prøv å si "ki" og "ka" mange ganger etter hverandre i normalt tempo uten å røre på leppene når du forandrer "ki" til "ka". Da vil du kjenne at ved "ki" vil tungeryggen din bevege seg framover ([k] blir palatalisert), ved "ka" vil tungen din bevege seg bakover ([k] blir velarisert). Husk at dette gjelder norsk, og da regnes [a] som en bakre vokal.

Om [k] står foran andre konsonanter vil den nok i prinsippet i en uttale kunne få et litt endret artikulasjonssted avhengig av hvor konsonant nr. 2 har artikulasjonssted og om det er en fremre eller bakre vokal etter det igjen, men det tror jeg du bare skal glemme, for det er antageligvis å komplisere det unødvendig. Så følg de reglene du har skrevet i første innlegg: palatalisert kun foran fremre vokaler og i slutten av ord, alle andre tilfeller velarisert.

Ellers tiltreder jeg det som anonym bruker har svart i denne tråden.

Håper det hjalp.

Lykke til på eksamen!

Endret 1. desember 2013 av Vårsøg