Til dere som er gift med utlending. Har dere lært hans/hennes språk

[Mannen76]

Hei. Jeg er ny her på forumet, men har hatt kjennskap til det ganske lenge. Jeg har vært sammen med ei tyrkisk dame nå i tre år, og vært gift i over et år. Nå har vi begynt og tenke på barn, og hun vil at jeg skal lære meg tyrkisk først. Hun har selvfølgelig rett i at det kanskje hadde vært praktisk for meg. Hun er flink i norsk og snakker dette veldig bra nå siden hun har fått seg jobb innenfor økonomi og bruker norsk til daglig. Men siden vi to snakket engelsk først sammen så har vi holdt på dette. Det er det mest naturlige for oss. For meg så synes jeg det er rart når vi snakker norsk sammen.

Uansett så har jeg prøvd litt og lært meg tyrkisk. Jeg gjorde ferdig del 1 på folkeuniversitetet i vår, og nå i høst har jeg gått på del 2. Men dessverre så har jeg ikke vært noe flink til å lese og følge med, så nå er alle på kurset veldig over min evne. Synes tyrkisk er forferdelig vanskelig siden det ikke har noen likheter med språkgruppen våres. Men så har jeg også vært forferdelig lat til å lære meg det. Og nå sier min kone at jeg er egoistisk som ikke vll lære meg språket hennes.

Som sagt så har vi begynt og tenke på barn, og hun sier at hun vil lære barnet tyrkisk fra dag 1, og det skjønner jeg. Da vil barnet kunne språket når vi besøker slekten hennes.

Så til dere som er gift med en utlending, lærer dere også språket til partneren deres?

[AnonymBruker]

Nå er det jeg som flyttet til Norge pga mannen min, men jeg svarer for ham. Ja, han lærte mitt morsmål selv om vi aldri kommer til å bo i mitt hjemland. En ting er jo at jeg kommer til å bruke mitt eget språk overfor barnet, jeg syns ikke det er krise hvis han ikke skjønner hva som blir sagt. En annen ting er at engelsk ikke snakkes av alle familiemedlemene mine, så hvis han vil ha et forhold til min side er han nødt å lære seg mitt morsmål. Og det gjorde han, veldig bra faktisk.

Min søster er også gift med en utlending, men han valgte å bosette seg i hennes (mitt) hjemland. Søsteren lærte seg hans morsmål, også fordi det gjør det mulig å kommunisere med hans familie.

Vil bare nevne at i begynnelsen snakket vi engelsk sammen, flere år faktisk. Men når jeg flyttet til Norge bestemte vi oss for at det var viktigst at jeg lærer meg norsk (jeg kunne det jo, men ikke sååå godt), derfor ble engelsk forbudt å bruke. Var noen tunge måneder men jeg syns det lønnet seg. Jeg snakker veldig bra norsk, selv om det er lite beskjedent å si.

Anonymous poster hash: 60c44...791

[Mannen76]

Men hvor mye tid brukte han seg på å lære seg ditt morsmål, og hvor mye praktiserer han?

Takk for svar, forresten

[AnonymBruker]

Kanskje hun kan lære deg litt? Da får dere jo gjort noe sammen og

Anonymous poster hash: 8c035...c7c

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fra Iran, startet da å lære meg litt persisk. Vi var bare sammen i 1 år, så det meste er glemt nå. Hadde vi fortsatt å være sammen hadde jeg lært meg mer. Og får man barn sammen, er gift og besøker familiene til hverandre, er det jo veldig fint at man kan språket. Og er jo bare fint å kunne flere språk.

Anonymous poster hash: 27bfa...a83

[AnonymBruker]

Hun valgte å komme til Norge. Da kan hun ikke kreve at du skal lære deg flytende tyrkisk! Hvis morsmålet er så viktig for henne så får hun finne en tyrkisk mann da. Gjerne i sitt eget hjemland.

Anonymous poster hash: c05e5...42a

[Nada]

Jeg er gift med en italiener. Vi snakker engelsk sammen, han snakker italiensk til barna og jeg snakker norsk til barna. Jeg forstår italiensk så og si 100%, men er ikke så flink til å snakke det. Det går litt for tregt å finne ordene. Jeg anbefaler å lære det andre språket som skal brukes i familien ellers så er du faktisk ikke delaktig i 50% av samtalene i familien. Du kan fort føle deg utenfor, spesielt om dere får flere barn.

Det er også viktig for at dere som foreldre kan være samkjørte, dere må begge vite hva som blir sagt og hva som skjer.

[Nada]

Han har lært seg norsk også selvfølgelig.

[kareen]

Jeg er sammen med en tyrker og lærer meg selv tyrkisk. Anbefaler å se tyrkiske filmer og høre på tyrkiske sangen, det hjelper å få kjennskap til ordene. Tyrkisk er egentlig mye mer logisk enn norsk, og når man lærer seg reglene i tillegg så er det temmelig enkelt å formulere setninger. Anbefaler et program som heter WinMekMak, google det så kan du laste ned gratis. Utrolig bra program!

[Stormborn]

Hadde jeg blitt sammen med en fra Tyskland feks. ville jeg at han skulle snakka tysk hjemme så jeg kunne lært Men jeg har språkhjerne da, er vel ikke alle som lærer sånn...

Hadde ikke giddi å tatt kurs for å lære!

[minister-mio]

Hun krever at du lærer deg ett nytt språk og sier at du er egoistisk?

[AnonymBruker]

Ikke alle har anlegg for å lære seg all verdens språk. Det er ikke du som er egoistisk her.

Anonymous poster hash: 59244...885

[AnonymBruker]

Mannen min lærte seg norsk når han flyttet hit. Vi hadde da snakket engelsk sammen de årene før han flyttet hit, men vi ble enige om at når han flyttet hit måtte vi satse på norsk.

Når det kom barn så begynte jeg å lære meg mye av hans morsmål fordi han konsekvent snakker det til barna. Han forventer ikke at jeg skal snakke det, men jeg skulle gjerne kunnet hans morsmål flytende.

Jeg forstår alt han sier til barna, men når vi besøker hans famile blir det vanskeligere. De er heller ikke flinke i engelsk. Men det er vanskelig å lære seg et språk når man ikke bor i det landet det snakkes.

Jeg kan mye, forstår enda mer, men å skravle i vei klarer jeg ikke. Så vi planlegger en gang å bo i en lengre periode i hans hjemland slik at jeg og barna lærer oss hans språk flytende. (barna kan mye, men de foretrekker selvfølgelig norsk).

Og kreve at du lærer deg hennes språk bare fordi dere skal ha barn høres rart ut. Grunnen til at hun snakker norsk er jo fordi dere er i norge, og lære seg tyrkisk gjennom kurs og av henne blir nok tungt. Men når barna kommer vil du automatisk lære mye.

Anonymous poster hash: 9afab...c43

[kareen]

Skjønner for så vidt at hun ønsker at du kan tyrkisk hvis hun har familie som kun snakker tyrkisk. Hvis ikke så er det såklart ikke nødvendig ^^

[Stormborn]

Man er jo ikke egoistisk om man ikke lærer seg et språk med mindre man flytter til landet der det snakkes

[AnonymBruker]

Man er jo ikke egoistisk om man ikke lærer seg et språk med mindre man flytter til landet der det snakkes

men det blir jo mye vanskeligere for ham å kommunisere med hennes familie da. det er litt egoistisk å ikke prøve å lære seg språket, så man kan kommunisere med dem, hvis det betyr så mye for henne.

Anonymous poster hash: 4be0c...637

[Gjest Delphina]

Nå er vi ikke gift, men vi har et barn sammen og jeg flyttet ned til hans hjemland. Jeg har lært meg hans morsmål og synes det er veldig hendig mtp at jeg kan kommunisere med mennesker. Selv om det er et vesteuropeisk land så kan ikke alle engelsk og det blir kleint når man ikke forstår bæret av hva folk rundt deg prøver å si.

[Marie90]

Jeg har snakket engelsk med så og si alle jeg har datet men har alltid vært i prosess med å lære meg fransk, og har datet to franskmenn. Kan konversere greit.

Nå har jeg ikke endt opp med dem, men ville sett det som naturlig at vi alle kunne alle språk. Jeg ville valgt ett hovedspråk for mine barn, avhengig av hvor de vokser opp (sannsynligvis engelsk), og at de to andre kan komme senere. Ville syntes det var rart at et felles barn snakker et språk med mor som far ikke forstår.

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en søramerikaner med spansk som morsmål. Han er riktignok oppvokst i Norge (kom hit som barn), så vi har alltid snakket norsk sammen. Men han snakker jo spansk med familien sin (selv om de av dem som bor her selvsagt også snakker norsk), jeg har derfor gått tre kurs for å lære meg spansk. Jeg forstår det aller meste, selv om jeg ikke er så flink til å prate det selv (kan bare snakke om enklere temaer..) Men jeg synes absolutt det er på sin plass å lære seg iallfall litt av partnerens morsmål.

Anonymous poster hash: 2f99e...c8f

[dreia]

Hos dei tospråklige familiane i vennekretsen er det omtrent halvparten som har lært partnerens språk (språk frå land dei ikkje har busett seg), omtrent halvparten har ikkje. Dette er både språk som er nært beslekta med norsk og ikkje nært beslekta (spansk, tysk, italiensk, tyrkisk, serbokroatisk...).

Hadde eg funne meg ein utlending, hadde eg klart gått inn for å læra meg språket hans, særlig for å få kommunisert med svigerfamilien, og etter kvart barna. Eg tenker med gru på søsken som rottar seg saman mot mor eller far som ikkje forstår eit kvekk av det dei seier...