AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #1 Skrevet 1. desember 2013 I kveld fikk jeg vite at jeg skal bli tante. Min bror (han er to år eldre enn meg, selv er jeg 19) og hans samboer (som er seks år eldre enn ham) skal bli foreldre. De har vårt sammen i halvannet år, samboere i snart ett år. Jeg har aldri hatt noe nært forhold til min bror. Jeg og mamma er derimot veldig nære. Jeg regner henne som en av mine beste venninner. Nå er jeg redd for at denne babyen (hennes barnebarn - herregud mamma skal bli BESTEMOR) skal ødelegge forholdet mellom meg og mamma. Tips til hva jeg kan gjøre for å forhindre dette? Jeg vet jeg høres barnslig ut, men dette gnager meg virkelig. Er det et sannsynlig scenario?Anonymous poster hash: 5054d...dea 1
frøkna Skrevet 1. desember 2013 #2 Skrevet 1. desember 2013 Ehh.. Du er 19? Altså moren din kommer jo til å bruke tid med sitt første barnebarn, det må du jo finne deg i, men du slutter da ikke å være datteren hennes, og dere slutter ikke å ha et godt forhold. Prøv å heller være litt glad på broren din sine vegne, ikke alt handler om deg.. Beklager, men jeg klarer ikke helt å la vær å tenke på at broren din har fått barn, du har blitt tante, men det er DETTE du sitter å tenke på.. 10
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #3 Skrevet 1. desember 2013 Ehh.. Du er 19? Altså moren din kommer jo til å bruke tid med sitt første barnebarn, det må du jo finne deg i, men du slutter da ikke å være datteren hennes, og dere slutter ikke å ha et godt forhold. Prøv å heller være litt glad på broren din sine vegne, ikke alt handler om deg.. Beklager, men jeg klarer ikke helt å la vær å tenke på at broren din har fått barn, du har blitt tante, men det er DETTE du sitter å tenke på.. Mulig jeg bare er i sjokk, men jeg klarer ikke glede meg på hans/deres vegne. De er jo ikke voksne noen av dem (og det er det ikke bare jeg som sier - det har flere "kommentert" lenge før graviditeten "ble kjent". Han er ikke ferdig med utdanning en gang. Har ikke peil på pengebruk. Og begge er egoistiske når det kommer til dyrking av hobby. Jeg frykter derfor mamma kommer til å bli barnevakt på heltid. Anonymous poster hash: 0c710...dca 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #4 Skrevet 1. desember 2013 (endret) Quote og svar slettet pga rydding. Daenerys, mod. Ts, du blir nok ikke nedprioritert for babyen, du er fortsatt din mors datter. Du kan jo bli med når de besøker ungen, eller du kan hjelpe til med barnepass når din mor passer ungen.Det løser seg! Anonymous poster hash: 08059...003 Takk, hyggelig å få litt støtte. Jeg har faktisk flyttet ut og bor for meg selv i en annen by, har "nok" venner, men allikevel er båndet mellom meg og mamma spesielt. Det er ikke nødvendigvis oppmerksomheten jeg er redd for. Det er det at mamma skal bli utilgjengelig for meg. Som sagt; hun er som en venninne (hun er tross alt bare i midten av 40-årene), men jeg er redd for at når den ungen kommer, blir det tydeligere generasjonsskille..Anonymous poster hash: 0c710...dca Endret 1. desember 2013 av Daenerys
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #5 Skrevet 1. desember 2013 Makan til egoisme er det lenge siden jeg har hørt. Anonymous poster hash: 0bc68...a14 1
Gjest Badebuksa Skrevet 1. desember 2013 #6 Skrevet 1. desember 2013 Slapp av! Ta det som det kommer! Det er uforskammet mange besteforeldre som regelrett driter i barnebarna sine, kanskje moren din er en av dem? Blir du glad da? 1
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #7 Skrevet 1. desember 2013 Skjønner litt hva du mener. Etter at broren min som bor i samme by som mamma fikk barn så har jeg ikke hørt fra moren min på hennes initiativ på et halvår, og hver gang jeg ringer har hun egentlig ikke tid eller oppmerksomhet til å snakke med meg. Så jeg har sluttet å ringe. Jeg skjønner at babyen er mer spennende, og hun er jo nydelig, men det er sårende å bli glemt likevel. Anonymous poster hash: 0191c...43b
AnonymBruker Skrevet 1. desember 2013 #8 Skrevet 1. desember 2013 Men du skal jo bli tante og sammen med moren din kan dere finne på kos ting og knytte dere begge til ett nytt familiemedlem. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ett lite barn skal ødelegge noe mellom dere. Moren din skal vel ikke sitte fastlimt på en stol og stirre på barnet? Dette er også en god mulighet for å bli bedre knyttet til din bror. Dere er jo ikke så mange. Bruk denne sjansen til å sveise dere alle mer sammen og få til en liten familie som er der for hverandre. Å være tante er en av de mest verdifulle forhold jeg har i livet mitt og det engasjement jeg har med mine nieser har gitt meg ett enda bedre forhold til min bror. Ta del av tanterollen så tidlig som mulig, fra nå. At du utviser positiv interesse for barnet vil gjøre din bror og svigerinne positive til deg. Jeg har selv ingen barn og når jeg skulle bli tante så jeg ikke for meg noe spesielt med det for meg men 12 og 9 år etter er jeg så forelsket i mine tantebarn at det river i hjerterota hvis det går for lenge mellom hver gang jeg ser dem. Turn that frown upside down heter det på engelsk. Gratulerer med å bli tante, det kan bli fantastisk hvis du vil. Hilsen lykkelig tante med liten kjernefamilie. Anonymous poster hash: 1268d...4d1
Gjest Daenerys Skrevet 1. desember 2013 #9 Skrevet 1. desember 2013 Tråden er ryddet for krenkende utsagn samt svar. Daenerys, mod.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå