Føler så ulikt for min nevø og min niese

[AnonymBruker]

For en stund tilbake ble jeg tante for første gang til min brors gutt.. Og etter en tid til jenta til søstera mi..

Å bli tante for første gang var litt skuffende..mine venniners babyer var mer spesielle enn min nevø..

Så ble jeg tante for andre gang.. Og jeg simpelthen ELSKER henne!!

Hun er nesten min føler jeg.. -akkurat slik jeg trodde det skulle være å bli tante..

Føler man det mer spesielt når det er ens egen søster som har født barnet i forhold til om det er ens svigerinne?

Noen som har opplevd noe lignende?

( skal SELFØLGELIG gjøre alt i min makt for å ikke vise dette ovenfor disse slskenbarna)

Anonymous poster hash: 1a100...ec7

[minister-mio]

Har ingen gode råd, men jeg tror det er veldig bra at du er såpass ærlig med deg selv om det, og at du er bevisst på å ikke vise det ovenfor barna.

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende. Min søsters førstefødte var en gutt som når han var baby var som babyer flest. Jeg var den eneste barnevakten de hatt. Etter at gutten fylte året ble han veldig skeptisk til alle utenom foreldrene. Det ble et så stort problem at ingen kunne lenger passe han fordi han bare skrek og var utilpass og engstelig.

To år senere kom lillesøster, og allerede som spedbarn kunne en merke stor forskjell. Lillesøster var alltid blid, og tillitsfull og syns det var like gøy med alle som gav henne oppmerksomhet.

Det ble vanskelig for storebror var nå værre enn noen gang før. Han skrek av angst når det var fremmede tilstede. Tilogmed besteforeldrene var han redd.

Ikke så lett å være like hengiven overfor begge søskene da, men heldigvis har broren bedret seg veldig etter skolestart og det er mye lettere å ha tilsvarende omgangsform med begge.

Men det er klart, den skjønne lille jenta med den forførende sjarmen når deg helt inn til hjerterota. Hvertfall nå, og hvem vet hvordan ting kan forandre seg med tiden?

Anonymous poster hash: 97fef...f00