Ekser som feirer julaften sammen,hvordan blir det når de treffer nye kjærester?

[AnonymBruker]

Hvordan blir det da?

Anonymous poster hash: 7774b...ce0

[AnonymBruker]

Hos oss så er de nye kjærestene hos sine foreldre/søsken. Det er én dag i året, og barnas store glede. Vi voksne bør klare å holde på slike tradisjoner for barnas skyld.

Anonymous poster hash: 86953...ce2

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal man fortsette å feire julaften hver for seg?

Anonymous poster hash: 4149b...54e

[Cata]

Da får de nye klare seg som best de kan, for den familien man selv valgte å bryte opp er med ett viktigere enn alt og alle andre.

[AnonymBruker]

Hos oss så er de nye kjærestene hos sine foreldre/søsken. Det er én dag i året, og barnas store glede. Vi voksne bør klare å holde på slike tradisjoner for barnas skyld. Anonymous poster hash: 86953...ce2

Når kjærestens får barn sammen da?

Anonymous poster hash: ab758...6d1

[Elizia]

Exen og jeg har feiret jul sammen de siste 3 årene etter vi gikk fra hverandre. Ett år var t.o.m min kjæreste sammen med oss. Det ble litt kleint, så fra nå av blir det nok kun barna, exen, exsvigermor og meg her på julaften.

[Gjest Linneah2013]

De jeg kjenner til, har hatt barnet annenhver jul og nyttår etter skilsmisse, enten foreldra har nye kjærester eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg er smått skeptisk til å feire julaften sammen "for barnas skyld".

For all del, det er sikkert mange som oppriktig ønsker og koser seg med denne typen feiring. Når både mor, far og barn tar julefeiringen for det det er, og hygger seg sammen, så er ingenting bedre enn det.

Men- jeg tror det er mange som hopper i det litt for kjapt, av nostalgiske og kanskje litt egoistiske årsaker, uten å tenke på konsekvensene framover.

Problem 1 oppstår når eks-familien har feiret sammen i tre år, og den ene parten får ny kjæreste. Da kan vedkommende lett bli oppfattet som både hjerterå og egoistisk, hvis han/hun ønsker å endre på julefeiringen. Det er lett å feire sammen når man ikke har noen andre, men er begge parter innstilt på at situasjonen kan endre seg? Hva gjør man da?

Problem 2 kan oppstå hvis barnet har hemmelige fantasier om at mor og far egentlig kommer til å bli sammen igjen til slutt. Min stesøster oppfattet det sånn. Det var snakk om en mor og en far som egentlig ikke likte hverandre så godt, men beit tenna sammen og lagde "hyggelige" julefeiringer og ferier. Etter åtte år (da en av partene ble sammen med min forelder) ble jenta både sjokkert og veldig lei seg over at noen kom og ødela det forholdet hun trodde at foreldrene hadde.

Problem 3 oppstår når det ikke egentlig er så innmari hyggelig. "Familiehygge" på de sammenbitte tenners prinsipp står for meg som helt forferdelig, da er det mye bedre å være annenhver jul hos far og mor og feire med de forskjellige familiene.

Problem 4 oppstår hvis den ene av parten er mer ferdig med bruddet enn den andre, og ønsker en kjapp og grei felles feiring, mens den andre i sitt stille sinn prøver å gjøre julefeiringen til et slags springbrett for å ta opp igjen forholdet. Grøss og gru.

Hvis man er helt, helt sikker på at det likevel er en god ting å gjøre, så er det vel bare å kjøre på med felles feiring. Som sagt, jeg er ikke imot opplegget i seg selv, jeg tror bare at det ofte styres veldig mye av underliggende motiver. Og at det er så veldig til barnas beste er jeg også i tvil om. Hvis foreldrene etter bruddet (som jo er den aller største omveltningen, nemlig dagliglivet) rolig forklarer at heretter blir det jul hos pappa det ene året og jul hos mamma det andre, og det er ikke noe krise og mamma/pappa klarer seg fint uten deg i jula, men gleder oss til det blir vår tur og så videre, så tror jeg det er en sikrere fremtidig løsning. Barn er tilpasningsdyktige nok så lenge de voksne beholder roen, og ofte tror jeg det er de voksnes ønsker om familiejul som egentlig ligger bak det hele.

Hilsen skilsmissebarn som hadde to skikkelig mislykkede fellesfeiringer med mamma og pappa, og deretter takk og lov gikk over til annethvert år.

Anonymous poster hash: 13c0b...aec

[AnonymBruker]

Vi var separerte noen år og feiret alltid julen sammen - vi og barna. Det var noe ungene selv ønsket mest av alt og vi var også fortsatt glad i hverandre - selv om en hendelse førte til separasjon.

Fant til slutt ut at vi ikke ville gi slipp på hverandre så i dag er vi fremdeles gift ... 25 år etter at vi giftet oss.

Anonymous poster hash: d748a...a36

[AnonymBruker]

Da får de nye klare seg som best de kan, for den familien man selv valgte å bryte opp er med ett viktigere enn alt og alle andre.

Ungene er viktigst. Og unger er som regel de som lider mest når foreldrene går fra hverandre .... da føyer man seg som regel ganske langt for å bøte på den sorgen man har påført dem.

Anonymous poster hash: d748a...a36

[AnonymBruker]

Da får de nye klare seg som best de kan, for den familien man selv valgte å bryte opp er med ett viktigere enn alt og alle andre.

Unnskyld meg, men det finnes da en lang rekke eksempler på at man får en kjæreste etter et brudd. Det var en slik situasjon jeg tenkte på, når jeg leste tråden, og da må det vel gå an å skjønne at det er vanskelig også for den nye som kommer inn i en slik situasjon

For meg hadde det ikke vært noe problem å feire alene med min familie, det er min juletradisjon som jeg liker, så om min kjæreste ville feire med barn og eks så hadde det vært greit. Problemet kommer vel i det man ev. får barn sammen, for min del. For da hadde det plutselig ikke vært like greit lenger, og spørsmålet er hvordan man skulle få det til å fungere for alle parter da DEt er vel veldig situasjonsavhengig, vil jeg tro, men jeg har også hørt flere si som en AB over her sier, de trodde foreldrene skulle bli sammen igjen fordi det var felles feiringer og diverse, helt til ny kjæreste kom "og tok forelderen". Da har man faktisk mislyktes et eller annet sted på veien.

Anonymous poster hash: 6cdd8...0f1

[Gjest Heartbeat]

Annenhver jul

[Cata]

Unnskyld meg, men det finnes da en lang rekke eksempler på at man får en kjæreste etter et brudd. Det var en slik situasjon jeg tenkte på, når jeg leste tråden, og da må det vel gå an å skjønne at det er vanskelig også for den nye som kommer inn i en slik situasjon

Anonymous poster hash: 6cdd8...0f1

Ja, jeg tenkte også på kjæresteforhold som oppstår etter bruddet. Poenget mitt er at den som kommer inn som ny kjæreste gjerne blir nødt til å klare seg selv i jula siden "eks-paret" skal feire jul sammen for barnas skyld. Jeg har selv vært i den situasjonen og det føltes ikke noe greit. (I mitt tilfelle så var ungene sent i tenårene/tidlig i 20-årene og likevel skulle altså han jeg var sammen med feire"med familien" for det var slik det alltid hadde vært, mens jeg måtte feire jul alene. Det var ingen grei følelse.)

Vel og bra at man ønsker å la barna komme først, men når man først velger å feire jul og i ekstremtilfellene andre høytider med den "gamle" familien, så er man etter min mening ikke der at man bør gå inn i et nytt forhold enda. Det er helt greit å prioritere barna, men man kan ikke samtidig forvente at "ny kjæreste" for evig og alltid har lyst til å sitte alene i høytidene.

[AnonymBruker]

Jeg er i den situasjonen hvor jeg er kjæreste til en mann som har 2 barn fra før. Og jeg er helt enig om at barna er viktig og alt det der, da jeg selv har et barn. Jeg og min eks har alltid hatt annenhver jul.

Første jula jeg og kjæresten var sammen, så feiret han med eksen og hennes familie. Det har de gjort et par år tidligere også.

Men så kommer det denne jula, altsa vår andre jul. I år er det hans familie. Så da kommer foreldrene til kjæresten og han har bedt eksen dit også. Han har sagt at dette er siste året de vil feire sammen, så han blir første til å ha julaften uten barn neste år. Jeg har også uten barn julaften neste år.

Neste høst flytter vi sannsynelig sammen også. Blir samboere med 3 barn på 7 og 10år.

Jeg vil jo feire julaften med min nye familie, kjæresten og barna etter hvert. Vi blir jo familie også.

Men jeg foreslo at eksen kan evt komme innom på lunsj på julaften hun ikke har barn. Eksempel noe såndt.. Skjønner godt at hun vil se barna sine. Hvilken forelder vil ikke det...?!

Anonymous poster hash: 4149b...54e

[Version 2.0]

Vi feirer hver for oss med hver våre familier. Bytter på å ha ungen annethvert år. Denne jula er det min tur å feire med barnet mitt! Jippi!

[AnonymBruker]

Mamma og pappa skilte seg når jeg var fem, og etter et par år fra hverandre begynte de å feire julen sammen. Ikke hvert år, men kanskje annen hvert år. De har alltid vært gode venner. De har fortsatt med det innimellom etter at vi ungene har blitt voksne. Begge to er gift på nytt/samboere. Og alle er igrunn venner. Synes det er veldig hyggelig at de har fått det til sånn.

Anonymous poster hash: 9a88b...023

[AnonymBruker]

Hos oss så er de nye kjærestene hos sine foreldre/søsken. Det er én dag i året, og barnas store glede. Vi voksne bør klare å holde på slike tradisjoner for barnas skyld.

Anonymous poster hash: 86953...ce2

Oi. Hvordan gjør dere det når dere får flere barn da? Feirer dere alle sammen sammen da? Eller Feirer de ¨nye¨barna uten mor/far.. Hva med foreldrene dine? Foreldrene til x-n? Blir de fra nå sittende alene eller feirer alle de ogs sammen med dere? I så tilfelle, vil da aldri foreldrene dine og til ny mann/kone feire jul sammen?Eller..? Jeg forstår ikke hvordan dette gjøres i praksis..

Anonymous poster hash: 56f84...b35

[Teriyaki]

Jeg har utelukkende gode minner fra å feire annet hvert år hos mamma og hos pappa fra jeg var ni år gammel.

Hadde ikke kommet til å feire sammen dersom det hadde blitt slutt mellom meg og min kjæreste.

[Gjest Riskjeks]

Ja, jeg tenkte også på kjæresteforhold som oppstår etter bruddet. Poenget mitt er at den som kommer inn som ny kjæreste gjerne blir nødt til å klare seg selv i jula siden "eks-paret" skal feire jul sammen for barnas skyld. Jeg har selv vært i den situasjonen og det føltes ikke noe greit. (I mitt tilfelle så var ungene sent i tenårene/tidlig i 20-årene og likevel skulle altså han jeg var sammen med feire"med familien" for det var slik det alltid hadde vært, mens jeg måtte feire jul alene. Det var ingen grei følelse.)

Vel og bra at man ønsker å la barna komme først, men når man først velger å feire jul og i ekstremtilfellene andre høytider med den "gamle" familien, så er man etter min mening ikke der at man bør gå inn i et nytt forhold enda. Det er helt greit å prioritere barna, men man kan ikke samtidig forvente at "ny kjæreste" for evig og alltid har lyst til å sitte alene i høytidene.

100% enig med deg.

Jeg og min eksmann har ungene annenhver jul.

[AnonymBruker]

Min eldste sønns far har feiret jul sammen med oss hvert eneste år (13 år). Jeg er gift på nytt og har et barn til, men det går fortsatt bra. Han er enslig, det hjelper selvsagt. Fungerer helt fint for oss.

Anonymous poster hash: da9e3...a8a