Henting/ bringing av særkullsbarn - kan mor nekte å bidra?

[la Flaca]

65%D6>D?et mot mekling mellom mannen min og mor til datteren hans. Siden mor flyttet 25 mil unna for 51/2 år siden har hun kjørt datteren til faren 2-3 ganger. (når hun likevel skulle handle på IKEA vel og merke).

Hun sier at dersom faren ikke henter OG bringer datteren får han ikke se henne.

Vi får vårt første barn i august, og føler at vi må få orden på dette ettersom vi blir en liten familie nå. Jentungen begynner også på skolen i år, og kan dermed ikke være her like lenge hver gang. Det blir uoverkommelig for oss å kjøre begge veier nå. (Ja, dette skulle vært ordnet for lenge siden - men far skyr dessverre konfrontasjoner.)

Kan moren faktisk nekte å bidra med kjøringen?

Mannen min ønsker at jentungen skal kjøre med buss/ tog. Jenta er 6 1/2, og moden for alderen. Har vi noe å stille opp når mor nekter dette også?

Råd og innspill mottaes med takk!

[Gjest Tex]

Så lenge de ikke har en nedskrevet og undertegnet samværsavtale kan hun si akkurat hva hun vil og han må forholde seg til dette.

Hvis de får en samværsavtale på et meklingskontor kan hun fremdeles si hva hun vil utenom avtalen og han må desverre (eller for meg Hurra) forholde seg til dette også. Kun ved dom er en slik avtale juridisk bindende, og i en eventuell rettssak vil en dommer ikke se med blide øyne på den som prøver å stikke kjepper i hjulene, eller ikke prøver å legge ting til rette. Foreløpig har mor her sitt på det tørre. Kjipt men sant.

Og jeg hadde ALDRI I VERDEN godtatt at min seksåring skulle kjøre alene femogtjue mil for å treffe faren. Ikke pokker heller.

[la Flaca]

Så lenge de ikke har en nedskrevet og undertegnet samværsavtale kan hun si akkurat hva hun vil og han må forholde seg til dette.

Jo, men det er en slik avtale vi prøver å få ordnet nå da vet du. Så da lurer jeg på hva slags rettigheter en far uten foreldreansvar har i så måte. Er det virkelig mors godvilje som gjør at andre foreldre får henting/ bringing til å fungere?

[Gjest Tex]

Som jeg sier, selvom dere får en slik avtale på et meklingskontor kan hun fremdeles sabotere uten å bli staffet for dette på noe vis. Jeg syns jeg hører Å, men dere skjønner, jeg har så vondt i hodet at jeg kan ikke kjøre henne, jaja, det var synd..... eller joda, men jeg har en avtale et annet sted som jeg bare MÅ gå på så jeg kan ikke....

Men hvis han ikke har del i foreldreansvaret en gang er jo det det aller første han bør skaffe seg. Og det får han stort sett uten problemer.

[la Flaca]

Hei igjen Tex, takk for at du svarer så kjapt! :-)

Hva ligger det egentlig i delt "foreldreansvar", og hva er forskjellen på foreldreansvar og "foreldrerett"?

Forresten skjønner jeg hva du mener med at avtalen fra mekler ikke er juridisk bindende, men likevel. Hovedsaken er at jeg håper han har krav på en slags ansvarsfordeling i forbindelse med samvær (henting/ bringing), uansett om den avtalen ikke er mye verdt... :-?

[Gjest Madam Felle]

Jeg tror faktisk det er den som skal ha samvær som må hente og bringe, men en kan søke om at reiseutgiftene blir delt.

[la Flaca]

Jeg tror faktisk det er den som skal ha samvær som må hente og bringe' date=' men en kan søke om at reiseutgiftene blir delt.[/quote']

Ja, det tror jeg også. For nå har jeg lest litt på barne -og familiedepartementet sine sider, og der står det at dersom det ikke foreligger annen avtale er det samværsforelderen som må kjøre begge veier. Det er søren meg ikke særlig mye en far har å stille opp... Man må faktisk gå rettens vei for å få gjennom noe som helst. Til og med deling av kjørekostnader!

Verden er urettferdig - og de som må lide er ungene. Ikke det at mora bryr seg. Hun ser visst ikke hensikten med at datteren skal ha kontakt med faren i det hele tatt... :-?

[Letti]

Nå kan ikke jeg disse reglene, men da min manns eks flyttet et stykke unna, så måtte de betale / sørge for en vei hver.

Jeg syns at selv om en er moden som seksåring, så er hun for liten til og reise på egenhånd. Min stesønn var tolv år før han tok toget alene. Buss/tog 25 mil! Nei hun er altfor liten! Hva hvis det skulle skje noe i løpet av turen?

Her er det ikke bare mor som må inrette seg. Dette gjelder et barn og alle dere voksne må legge godviljen til.

Den lille dere venter i aug. skal ikke være hovedårsak til at dere ikke kan bidra til kjøring / henting.

Jeg har selv sittet på ferjeleie i "snøstom" og ventet på ferje med to små barn i bilen. Og mørkt ute og egentlig skulle barna være i seng. Men man må være villig til og glemme seg selv og sine egne behov i en slik situasjon hvor man faktisk er stemor/ helgepappa.

Vil til slutt påstå at når far først er i en slik situasjon, så må han faktisk tåle en konfrontasjon! Det vil til slutt gå utover jentungen hvis far ikke rydder opp i tingene med en gang! Det er for enkelt og skylde på at mor er så vanskelig.....Det er ikke alltid far er så enkel heller.

[Gjest Anonymous]

Kanskje greit å begrense samværet litt siden avstanden er så stor og barnet skal begynne på skolen. Ville heller prioritert å være mest mulig sammen med henne i feriene og kanskje en helg av og til innimellom hvis det veldig lang tid mellom hver gang. Viktig at alle får mest mulig glede av samværet, og ikke bare opplever det som et slit og stress.

[Nasseline]

[la Flaca]

Her er det ikke bare mor som må inrette seg. Dette gjelder et barn og alle dere voksne må legge godviljen til.

Den lille dere venter i aug. skal ikke være hovedårsak til at dere ikke kan bidra til kjøring / henting.

Vil til slutt påstå at når far først er i en slik situasjon, så må han faktisk tåle en konfrontasjon! Det vil til slutt gå utover jentungen hvis far ikke rydder opp i tingene med en gang! Det er for enkelt og skylde på at mor er så vanskelig.....Det er ikke alltid far er så enkel heller.

Ser ut som du har litt problemer med å skjønne problemstillingen her lille venn:

"Det er ikke bare mor som må innrette seg"?:

Mor gidder ikke løfte en finger for at far og barn skal ha kontakt.

Hun har kjørt 2-3 ganger EN VEI på 51/2 år, sier det deg noe?

Hun nekter også å betale utgiftene i forbindelse med kjøring.

Du sier at "det vil gå ut over jentungen hvis ikke far rydder opp"? Øh, hvis du hadde lest hele tråden hadde du funnet ut at far ikke kan rydde opp i en dritt, fordi han ikke har rettigheter overhodet!

Angående bruk av kollektivtransport, så er det ikke uvanlig for barn i skolealder, heller ikke på slike avstander. Det ble faktisk debattert her på KG nylig! Dette kom opp kun fordi mor nekter å bidra med kjøring, og far ser ikke råd for å hente/ bringe like ofte som nå.

Og til sist: grunnen til at vi har behov for hjelp med kjøringen er delvis at vi venter en liten, ja. Far har også et ansvar overfor meg og barnet, og ønsker å bidra like mye denne gangen som sist! Hvor forsvarlig det er å sende en nybakt pappa ut på veien for å kjøre i 5-6 timer i strekk etter nattevåk vet ikke jeg... :-?

At jentungen begynner på skolen er faktisk også et stort poeng, ja - det sier seg selv at 10 -12 timer kjøring på 3 døgn er uforholdsmessig mye for en forelder alene! Skal vi ha henne annenhver helg, som vi ønsker, kan du tenke deg selv...

Det er viktig for oss å opprettholde det hyppige kontakten, særlig nå som jenta får søsken - og derfor behøver vi mors hjelp. Syns du det er urimelig har du seriøse skylapper!

Takk for meg!

[Gjest Tex]

Blir litt provosert av dette... Det har jeg sikkert ingen grunn til, men hvorfor så bastant??? Det er jo barnet som har KRAV på å få være sammen med sin andre forelder... Finnes det ikke løsninger? :-? Møtes på halvveien, for eksempel?

Bli så provosert du bare vil. Jeg hadde aldri latt ungen reise alene. Ikke for å treffe noen andre heller hvis du blir mindre provosert da.

Så små barn skal ikke være alene på en slik tur.

Herregud, jeg lar da ikke elleveåringen min ta bussen til byen heller.....

[Nasseline]

[Letti]

Hei!

Jeg traff et sårt punkt og det beklager jeg, men jeg har faktisk vært stemor i tretten år og vet litt om de forskjellige problemstillingene som kan dukke opp, men problemene blir ikke større en det vi gjør dem til selv.

Du skriver at mor har kjørt så og så mange ganger i løpet av fem og et halvt år, men du sier ingenting om hvor ofte far har kjørt. Da er det ikke lett for oss og kommentere det du skriver.

Jeg sitter med en følelse av at du nå mener at det kun er mor som er den store stygge ulven her og far gjør alt rett. Jentungen må jo ha vært hos dere mere enn to tre ganger på disse årene og hvis far har kjørt alle gangene, annhver helg f.eks. uten og reagere før, så har han vel lagt opp til at det en dag ville bli et problem. Du skrev jo selv at han unngikk konfrontasjoner.

Dere burde ha gjort noe med dette for lenge siden. Alle vet jo at hvis man har muligheten, som mor har hatt i dette tilfellet, så selvfølgellig ville hun til slutt utnytte det!

Hvsi far skal bruke argumenter som at han ikke har rettigheter, så er jo det helt feil og starte med det.

Han må jo først ta tak i det som er problemet og så sjekke hva han kan gjøre med det.

Han må jo ta kontakt med advokat og finne ut hva han har rett til og hva han kan kreve. Det er for enkelt og si at han ikke har rettigheter.

Min mann har vært heldig med samarbeidet med sin eks, men han har også vært nødt til og slå i bordet i enkelte situasjoner.

Fedrene kan ikke stikke hodet i sanden og si at de har ingen rettigheter. Da vil de aldri få noen rettigheter heller.

"Ingen forteller deg hva du har krav på, det må du finne ut av selv!"

Hva som er vanlig eller ikke vanlig når det gjelder barn som skal til foreldrene er nå en sak, men hva med sunn fornuft?

Venter du ditt første barn?

Vil du sende det med kollektivtransport om seks år, hvis du og din mann skulle skilles? Og i tillegg være fortrolig med det? Hva med dette barnet på seks år som skal sitte fem, ti eller femten mil alene på et tog eller en buss?

Som mor til snart tre barn, ville ikke jeg satt mine barn på tog eller buss fire mil alene engang! Det strider mot mine følelser overfor mine barn! Beklager, men ikke snakk om!

Da hadde jeg heller kjørt disse milene uten og krangle med far, bare for at barnet skulle få treffe sin far!

Selvfølgelig har far et ansvar overfor dere på helt lik linje som han har et ansvar overfor sin datter som var inne i bildet for seks år siden. Du visste at din mann hadde en datter og at det ansvaret alltid vil være der!

Hvor forsvarlig det er for far og kjøre etter våkenetter skal ikke jeg diskutere, men ikke bruk det som en unnskyldning for at far ikke skal kunne kjøre. Da må du heller la far sove de nettene han skal ut og kjøre dagen etter. De få gangene det skal gjøres.

Det er heller ikke mor sitt ansvar og sørge for at far og datter skal treffes selvom dere har en til og ta hensyn til.

Du virker litt sjalu og jeg tror du er redd for og føle deg alene.

Far vil aldri glemme deg og den lille uansett, men det er også mye opp til deg.

Jeg skjønner at dere ønsker og ha henne annhver helg, men hvor realistisk er det når avstanden er så stor? Hadde det ikke vært bedre og finne en løsning hvor hun kommer i langhelger og ferier? Da hadde dere sluppet denne kjøringen på flere timer i løpet av tre dager og kanskje muligheten er til stede for at mor og far kan kjøre halve veien hver og møtes et sted midt på?

Jeg har ingen problemer med og skjønne at dere ønsker at jenta skal bli kjent med sine søsken, og at dere ønsker hyppig besøk, men avstanden får dere ikke gjort noe med og hvis dere syns mor er urimelig fordi hun ikke skjønner dere.........Beklager, det er ikke bare mors ansvar! Dere har valgt og få et barn sammen og far må faktisk få en avtale med mor som er det beste for alle parter!

Det er mulig jeg har skylapper på, men som jeg skrev, jeg har vært stemor i tretten år, venter nå vårt tredje barn og jeg har vært der du er nå.

Jeg kunne ikke sette meg ned og si at nei nå har jeg fått barn og er ikke lenger med på at min mann kjører etter nattevåk.....Tro meg vi har hatt disse søvnløse nettene vi også!

Og jeg har sittet mange timer i bil frem og tilbake bare for og hente eller kjøre guttungen. I mitt tilfelle har ikke mor førerkort, så her er det enten jeg som stemor eller guttens stefar som har kjørt frem og tilbake, eller vi har møtt hverandre på halvveien.

Jeg beklager hvis jeg har misforstått deg eller såret deg, men det og bli stemor og i tillegg vente barn, det er lov og være sjalu, det er lov og stille krav, men det er et lite barn inne i bildet som var der før deg og det er en far som gjerne vil se sin datter.

Jeg syns faktisk du er noe urimelig som forventer at mor skal hjelpe til fordi dere får et barn!

Dette er deres valg og ikke hennes. Hvis hun hadde fått et nytt barn og ikke kunne kjørt frem og tilbake grunnet amming og nattevåk, hadde dere stilt opp ekstra da?

[:-) anna]

Jeg vil bare si at jeg er enig med deg la flaca.

Er også stemor og har vært i lignende situasjoner. Det er fortvilende.

Synes faktisk det er stygt og umodent gjort av en mor å flytte 25 mil bort fra en pappa som barnet hennes har et godt og normalt pappa-forholdt til. Det er veldig hensynsløst overfor datteren.

Og spesielt når mammaen ikke bidrar til å hjelpe datteren sin til å treffe pappaen etterpå.

Klart pappaen skulle ha tatt konfrontasjonene tidligere, men det er ikke så enkelt det heller. Man blir konfliktsky fordi man prøver så godt man kan å få samværet til å fungere. Så da svelger man kameler for å unngå konflikt - for barnet og samværets skyld.

Lykke til! Skjønner dere godt jeg. Også at dere gjerne vil fortsette å ha datteren så ofte som mulig, for at hun skal bli kjent med det nye søskenet sitt. Og for at hun ikke skal føle seg valgt bort når det nye barnet kommer.

Prøv å få til en ordentlig samtale med mammaen om dette og få henne til å se situasjonen med sin datters øyne.

- Kanskje kan dere møtes på halvveien. - Kanskje kan dere få til en avtale med en student som ukependler mellom de to byene slik at jentungen har noen å reise sammen med. (fattige studenter trenger alltid noen kroner ekstra)

Uansett er datteren i ferd med å bli så stor at det bare er et tidsspørsmål før hun kan reise med tog alene. Så en kjøreavtale med mammaen vil jo bare være for en periode. Lykke til i alle fall.

[Gjest Muslingen]

Jeg skjønner ikke hvorfor ikke mor og far kan møtes på halvveien når det er samværshelg... Møtes på midten liksom...?

Jeg tar jenta mi med og flytter til Tromsø til høsten. Det betyr at annenhver fredag må jeg sitte i omtrent 7 timer på en hurtigbåt for å bringe jenta til pappaen sin. Er ikke noe problem det...såvidt jeg vet.

På familievernkontoret fikk jeg beskjed om at hvis jeg stikker kjepper i hjulene for samværet, så kan far gå til sak mot meg... Men hvis far derimot ikke vil ha samvær, så er det ingenting jeg kan gjøre....

[Gjest Anonymous]

Jeg sier igjen det jeg sa: Hva med å møtes på halvveien med bil??

[Nasseline]

[la Flaca]

Goliat: Jeg har vært stemor for jentungen i 41/2 år, og far har kjørt begge veier hver 2 uke i begynnelsen, deretter hver 3 uke. Vi har begge tatt oss fri fra jobb for å kunne ha jenta lenger hver gang pga. avstanden.

Far har stilt opp 100%, og selv om jeg er stemor og ikke objektiv i saken, kan jeg si med dine ord: mor har ikke gjort en Damn Shit.

Jeg har selvsagt følt det blodig urettferdig hele tiden, og oppfordret pappan til å konfrontere henne. Det har han gjort, men halvhjertet, og ikke vært til mekling siden bruddet. Nå som jeg har undersøkt hans muligheter står jeg igjen med en klar oppfatning om at han er "rettsløs". Som Tex sier, meklingsattesten er ikke verdt mer enn mor og far velger å legge i den. Dersom han nå skulle være så heldig å få henne med på en mer rettferdig ordning. Vi er forberedt på å gå videre med saken til fylkesmannen, i håp om å få medhold der.

Bruk av offentlig transport har kun vært oppe som et alternativ til kjøring, og kun som et resultat av stor frustrasjon fra hans side. Han har ikke mulighet til å ta sg fri på jobb lenger for å kjøre. Far og datter har også allerede vært ute for autovernet, og han ser det som et tidsspørsmål før noe går galt på en strekning med særlig mange ulykker...

Det som irriterer meg er at mor kan sitte med hendene i fanget, og nekte for det ene og det andre uten å bidra noe som helst. Som barnets far kan han ikke nektes samvær- men neimen om hun tenker å gjøre det lettere for far og datter heller... :-x

Og forresten Goliat, så er du tilgitt! Jeg var alvorlig forbanna fra før da jeg leste innlegget ditt, så derfor...

[la Flaca]

Jeg sier igjen det jeg sa: Hva med å møtes på halvveien med bil??

Så lenge mor ikke MÅ noe som helst i følge lovverket, så gjør hun det heller ikke dessverre... :-?

Vil ellers takke Anna for støttende ord... :kysse: