Egoistisk angående julefeiring

[AnonymBruker]

I år skal min sønn være hos pappaen sin. Jeg har da tenkt til å reise å feire med foreldrene mine og to søstre som kommer langveisfra istedet for å bli med samboer og sønnen hans hjem til hans familie. Der blir der jul med masse unger. Det er min første jul uten sønnen min og det føles ganske tungt. Ønsker derfor en stille julefeiring med kun de nærmeste voksne istedet for en hektisk julefeiring med støy og overtrøtte barn. Men lurer på om dette er egoistisk tenkt av meg? Burde jeg blitt med til samboeren min sin familie?

Anonymous poster hash: 6ddac...051

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er egoistisk.

Anonymous poster hash: a7137...48a

[makkapakka]

Jeg er imponert over at du klarer det.

vi har ordning med å feire julaften i sammen uten resten av familien siden vi begge er venner og innstilt på det.

[Gjest Eurodice]

Hvorfor skulle det være egoistisk? Du har vel behov for å være sammen med din familie du også. Er din samboer med til din familie av og til da, eller er det en selvfølge at dere er sammen med hans familie? Har du fortalt din samboer om dine planer, og hva sier han om det?

[Gjest Marmot]

Jeg er veldig glad i datteren til kjæresten min, men jeg hadde ikke feiret jula med henne første gang jeg var uten sønnen min. Det samme sier min kjæreste. I fjor hadde jeg sønnen min mens kjærestens datter var hos moren sin, da feiret kjæresten og jeg hver for oss etter hans ønske. Det har jeg full forståelse for.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er egoistisk ja. Og du vil nok uansett kjenne mindre på savnet om du holder deg opptatt med barn.

Anonymous poster hash: 093dc...57d

[Stinelin]

Jeg skjønner deg godt TS, og synes ikke du er egoistisk så lenge samboeren din og sønnen har det fint der de er. Synes du skal gjøre det som kjennes best for deg.

[Ulrikke]

Det er ikke egoistisk, og det burde vel være helt ok om din samboer har forståelse for det!

Har dere vurdert å komme i "takt", sånn at dere har barna samtidig og er "barnløse" samtidig i julen? Mine stebarn var hos oss annenhver jul, mor fikk kjæreste som hadde barn som var hos ham annenhver hjul. Pga mors turnus var det vanskelig for dem å bytte, så mor spurte oss om vi kunne bytte jul, og tilbød oss to julaftener på "rad" for at det ikke skulle gå utover oss at hun ville bytte. Da hadde de barna sine samtidig, og de gangene barna er hos oss, har de "voksenjul" sammen.... Ser for meg at det er en bedre løsning enn at en alltid skal savne barna sine på julaften?

[AnonymBruker]

Er første jula vår som samboere så har aldri vært noe tema før nå.

Hvorfor skulle det være egoistisk? Du har vel behov for å være sammen med din familie du også. Er din samboer med til din familie av og til da, eller er det en selvfølge at dere er sammen med hans familie? Har du fortalt din samboer om dine planer, og hva sier han om det?

Anonymous poster hash: 6ddac...051

[AnonymBruker]

Det tror jeg nok ikke. Har riktignok ikke feiret jul der før, men vært på familieselskaper med barna der. Det er så mye bråk og ungene blir så overtrøtte. De voksne har nesten ikke tid til å snakke sammen. På min julaften får jeg se begge søstrene mine som jeg ikke har sett på flere måneder og kan ha en koselig julefeiring med voksenprat og kanskje litt vin i glassene siden vi kun er voksne;-) Så for min del er jeg ikke tvil om hva som er best. Men tenker bare litt på om dette oppfattes som egoistisk siden samboer aldri ville ha antydet noe sånn selv;-)

Jeg syns det er egoistisk ja. Og du vil nok uansett kjenne mindre på savnet om du holder deg opptatt med barn.

Anonymous poster hash: 093dc...57d

Anonymous poster hash: 6ddac...051

[Nordvesta]

Vet om mange samboere uten felles barn som feirer jul hver for seg. Har aldri tenkt over at det er egoistisk eller uvanlig

[AnonymBruker]

Min stesønn har ingen kontakt med mor så de eneste gangene min samboer er barnløs i jula er når han er på vakt på jobben og da er sønnen hans hos besteforeldrene.

Det er ikke egoistisk, og det burde vel være helt ok om din samboer har forståelse for det!

Har dere vurdert å komme i "takt", sånn at dere har barna samtidig og er "barnløse" samtidig i julen? Mine stebarn var hos oss annenhver jul, mor fikk kjæreste som hadde barn som var hos ham annenhver hjul. Pga mors turnus var det vanskelig for dem å bytte, så mor spurte oss om vi kunne bytte jul, og tilbød oss to julaftener på "rad" for at det ikke skulle gå utover oss at hun ville bytte. Da hadde de barna sine samtidig, og de gangene barna er hos oss, har de "voksenjul" sammen.... Ser for meg at det er en bedre løsning enn at en alltid skal savne barna sine på julaften?

Anonymous poster hash: 6ddac...051

[Ulrikke]

Aha, da skjønner jeg jo....

Da blir det vanskelig, ja....

Min stesønn har ingen kontakt med mor så de eneste gangene min samboer er barnløs i jula er når han er på vakt på jobben og da er sønnen hans hos besteforeldrene.


Anonymous poster hash: 6ddac...051

[xinnia]

Er man "kun" kjærester så ser jeg det ikke som egoistisk å feire julen hver for seg- men har man flyttet sammen, da synes jeg det blir sært.. spesielt når det er barn i bildet.

[Tabris]

Hadde det vært min samboer så hadde jeg reagert. For meg er min samboer min familie, og jeg hadde syntes det var rart om han valgte sin familie over meg å feire sammen med (og samme andre veien, naturligvis). For meg har det med å bli voksen å gjøre.

[Gjest Marmot]

Hadde det vært min samboer så hadde jeg reagert. For meg er min samboer min familie, og jeg hadde syntes det var rart om han valgte sin familie over meg å feire sammen med (og samme andre veien, naturligvis). For meg har det med å bli voksen å gjøre.

For meg er det å klare å ta hensyn til hverandre en mye større del av det å bli voksne som å feire jul sammen.

[Tabris]

For meg er det å klare å ta hensyn til hverandre en mye større del av det å bli voksne som å feire jul sammen.

Jeg ser ikke at man ikke kan være hensynsfull om man feirer jul sammen. Det jeg mener, og jeg vet enkelte er uenige i dette, er at om man fortsatt har et større behov for å feire jul sammen med barndomsfamilien enn med samboeren, da har man - på det området - ikke blitt skikkelig voksen.

Å bli voksen handler også om å bli selvstendig og rive seg løs fra barndommen. Når man da i tillegg har samboer, så har man jo stiftet egen familie. Det blir for meg veldig rart og man da fortsatt feirer jul med barndomsfamilien hver for seg. Hvor stor tilknytning har man da egentlig til samboeren når man prioriterer slik?

Endret 1. desember 2013 av Tabris

[Marsipan]

Er ikke det viktigste å ta hensyn til barna? Om du ikke er det enda, kommer du antakelig til å bli, en viktig del av din stesønns liv. Spesielt siden han ikke har kontakt med sin egen mamma.

Skal han måtte føle at du velger ham bort fordi ditt biologiske barn ikke er sammen med dere?

Endret 1. desember 2013 av Marsipan

[Gjest Marmot]

Jeg ser ikke at man ikke kan være hensynsfull om man feirer jul sammen. Det jeg mener, og jeg vet enkelte er uenige i dette, er at om man fortsatt har et større behov for å feire jul sammen med barndomsfamilien enn med samboeren, da har man - på det området - ikke blitt skikkelig voksen.

Men her handlet det jo absolutt ikke om å feire jul med barndomsfamilien, men om å slippe å feire jul med andres barn den første jula man er uten sitt eget.

[Gjest Gjest]

Er man "kun" kjærester så ser jeg det ikke som egoistisk å feire julen hver for seg- men har man flyttet sammen, da synes jeg det blir sært.. spesielt når det er barn i bildet.

Enig.