Besynderlig opplevelse.

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en mildt sagt besynderlig opplevelse i går.

Etter å ha vært ute og ruslet rundt i Oslos gater i det fine været, var jeg på vei hjem og sto og ventet på bussen på Carl Berner. Jeg er rimelig svett og kokt, står med solen i øynene og med flere handleposer, så jeg kan ikke tenke meg jeg så så veldig sjarmerende ut.

Da stiller det seg en svær fyr, ganske nært meg, noe som forsåvidt ikke er så merkelig på et busstopp. Men som sagt, jeg står og myser mot solen og roter i posene mine da han plutselig og uten øyenkontakt sier: Hi. Sånn litt surt, uten å smile. Øh, hi, svarer jeg og viser ikke noen tegn på å ha lyst til å prate videre med noen som snakker dårlig engelsk, jeg er trøtt, har vondt i hodet og gidder rett og slett ikke. Where are you going, sier fyren. Eh, home, svarer jeg.

Så er det jeg lurer på hva som fåregår i hodet til fyren når han sier: I accompany you? No, svarer jeg selvsagt, hvorpå han sier: Why not?

Why? Svarer jeg og går på bussen (som dessverre er så full at jeg må stå kliss innpå fyren, men han går heldigvis av før jeg gjør det).

Unnskyld meg men er dette særlig normalt? Jeg er i slutten av 20-årene, har giftering, var ikke kledd utringet og hadde langbukse (hvite klær, så kanskje noe gjennomsiktig, men ikke noe jeg hadde skammet meg over å gå i i familiebesøk). Ellers ser jeg relativt ordentlig og kjedelig ut.

Hva i alle dager fikk fyren til å tro jeg ville ha lyst til å ta med meg hjem en fremmed fyr med "ghetto-neger"-look?

Er dette vanlig? Er det noen av dere som har opplevd noe lignende? Jeg er litt sjokkert, for jeg er ikke typen folk pleier å egle seg innpå, så dette opplevde jeg som litt unormalt.

Der og da ønsket jeg meg en burka... :-?

[Gjest Gjesta]

Er dette vanlig? Er det noen av dere som har opplevd noe lignende? Jeg er litt sjokkert, for jeg er ikke typen folk pleier å egle seg innpå, så dette opplevde jeg som litt unormalt.

Aldri opplevd lignende, hadde nok reagert som deg og blitt sjokkert! :o

Tror jeg vil kalle dette veldig unormalt..(aldri hørt om lignende før her i Norge...)

Clea

[Gjest Pterodactylkake]

opplever ofte innvandrere, som egler seg innpå meg, og sier "skal vi pole?" og jeg gir de selvfølgelig et nei, og da klarer de å presse fram "Hora" er det bare meg som ikke ser logikken i dette? Æsj.

[Elle Melle]

opplever ofte innvandrere' date=' som egler seg innpå meg, og sier "skal vi pole?" og jeg gir de selvfølgelig et nei, og da klarer de å presse fram "Hora" er det bare meg som ikke ser logikken i dette? Æsj.[/quote']

Hvor da? Sånn på utesteder, eller i butikken når du kjøper melk?

[Gjest Madley]

Jeg hadde blitt rasende!

Sikkert laget endel oppstyr også..hadde vært akkurat likt meg..

[blåveis]

sier "skal vi pole?" og jeg gir de selvfølgelig et nei' date=' og da klarer de å presse fram "Hora" er det bare meg som ikke ser logikken i dette? Æsj.[/quote']

Imponerende logikk...

[Gjest Anonymous]

Jeg ble bare så ufattelig befippet at jeg ikke fikk summet meg i det hele tatt.

Jeg var i alle fall veldig glad min kjære skulle møte meg på busstoppet, hva pokker skulle jeg gjort om jeg var alene og fyren hadde fulgt etter meg?

Man kan bli litt rasistisk av mindre... :oops:

[M-ling]

Jeg har opplevd det samme flere ganger.

Enkelte er høflige og "hyggelige", andre er direkte ekle.

[Pbrina]

Jepp, sånt hender her i byen.

Jeg satt alene på en cafe en søndag før jul, tok en kaffe mens jeg venta på at kjøpesenterene skulle åpne (kl. 14). En fyr kommer bort (ja, han var ikke norsk) ba om å få låne lighteren min, og spør selvsagt om han kan sitte der (selv om jeg skriver som en manisk i filofaxen min og prøver se kjempeopptatt ut), og snille meg sier "ja, kan du vel...". Lang historie kort; det ender med at han spør om han kan få komme og feire jul sammen med meg og familien min, hvorpå jeg sier nei, og går til en annen cafe for å slippe unna fyren. (Her prøver man å være åpen for sine nye landsmenn, men noen må lære dem å være mindre innpåslitne, for da skremmes nordmenn bort!!!)

Andre ganger snakker vilt fremmede til deg og spør om de kan få bli bedre kjent med deg. Svaret: I don't think my boyfriend would like that, funker alltid

[birgitte242]

Jeg har opplevd det samme flere ganger.

Enkelte er høflige og "hyggelige", andre er direkte ekle.

Jeg også. Dessuten er jeg i utgangspunktet alltid hyggelig mot fremmede, og dette blir veldig ofte feiltolket.

Og ja, etter min erfaring er det kun våre nye landsmenn som prøver å plukke opp damer på denne måten.

[M-ling]

Jeg også. Dessuten er jeg i utgangspunktet alltid hyggelig mot fremmede, og dette blir veldig ofte feiltolket.

Og ja, etter min erfaring er det kun våre nye landsmenn som prøver å plukke opp damer på denne måten.

Det er det.

[Jellyfish]

Det finnes selvfølgelig mange sleske typer der ute, men har det aldri slått dere at slik oppførsel kommer av kulturforskjellen? Vet at i mange land er det helt vanlig å innvitere folk du har lyst til å bli kjent med hjem til seg, eller bli med dem hjem til middag osv. Forøvrig hadde jeg nok reagert på samme måte som "Gjest" jeg også.

[M-ling]

Det finnes selvfølgelig mange sleske typer der ute' date=' men har det aldri slått dere at slik oppførsel kommer av kulturforskjellen? Vet at i mange land er det helt vanlig å innvitere folk du har lyst til å bli kjent med hjem til seg, eller bli med dem hjem til middag osv. Forøvrig hadde jeg nok reagert på samme måte som "Gjest" jeg også.[/quote']

Selvsagt.

Det er her forskjellen på hyggelige henvendelser, og ekle henvendelser kommer inn.

Jeg synes det er helt greit om noen føler for å ta kontakt, men det er ikke sikkert jeg vil gi noen telefonnummeret mitt for det (ganske sikkert ikke, faktisk ), og det forventer jeg at blir akseptert.

Jeg snakket faktisk om akkurat dette med en nigeriansk gutt/mann som kom bort til meg og ville bli kjent - jeg fortalte at jeg syntes det var helt OK at han kom bort, samt litt om Norge/utlandet i så måte, og at jeg ikke hadde lyst til å gi ham telefonnummeret mitt.

Det gikk veldig greit.

Andre som kun er ekle, gidder jeg ikke prøve å få til en dialog med.

[Rotta]

I en "fattig" periode av livet mitt satt jeg på sosialkontoret og ventet på tur. Da kommer det en fyr og stiller en masse spm. om hvor jeg bodde, jobbet osv. Til slutt sa jeg at jeg syntes han spurte litt for mye. Da lurte han på om vi ikke kunne møtes der neste dag og drikke kaffe.... Glad jeg ikke gjorde det, for en stund siden jaget han en mann igjennom byen her med øks.... Grøss. :o :hår:

Ei venninde av meg fikk en diger fyr ved siden av seg i bilen. Han sa han likte store sterke jenter, og det var så vidt hun fikk han ut av bilen igjen.

Det er mange rare folk der ute.

[Gjest Må regne med d]

Du må regne med litt svinn i "storbyene." Det er ikke deg det er noe galt med. Du kan ha så mange gifteringer du vil på fingeren: det bryr ikke "de" seg noe om må du tro! Det har ikke noe med deg å gjøre: det eneste som teller for andre slike er om du står alene eller ikke- har ikke noe å si hvor "ordentlig" du er.

Slike folk florerer det jo av i andre Europeiske storbyer og i USA. Herregud...tenk deg alle som blir snakket slik til på metroene og overalt! "Vil du bli med meg hjem"? "You and I do some fun now, yeah?" osv..en kan føle seg rar: hva er galt med meg? Men det ER bare slike skrudde mennesker overalt.

Get used to it, og lær deg å kjenne dem igjen: fei dem bort med en gang og ikke still dem spørsmål tilbake: bare jag dem bort med "go away"!!

[Gjest Pterodactylkake]

Det siste faktisk! Syke folk, jeg skjønner ikke at de ikke kan få et lynkurs i norsk kultur før de blir sluppet inn!

[Dagensdiva]

Sånne ting skjer ofte..opplevd det MANGE ganger..

Nå er jo ikke jeg så gammel heller..men det er her viktig at vi ikke stempler innvandrere for å være desperate..ikke skjær alle under en kam er vel det jeg hellervil si. Idioter er idioter! :-)

[Gjest GreenSky]

Jeg har også opplevd det. Har hatt ubehagelige episoder med både nordmenn og utlendinger. Men utlendinger kan i det miste til en viss grad unnskyldes i og med at den norske kulteren er ny for dem. Det blir vel litt prøving og feiling som med alt annet.

[Gjest Muslingen]

Åååh, jeg hater sånne innpåslitne utlendinger!

En gang jeg var i byen, på tur inn på Cubus, var det en fyr som ropte etter meg. Jeg stoppet og lurte på hva han ville. Så begynte han å spørre om masse, om hvor han kunne komme i kontakt med meg, om han kunne være med meg inn å handle klær osv... Herregud. Da jeg sa at jeg skal gifte meg snart, gav han seg.

Jeg er ikke rasist, men når utlendinger kommer å egler seg innpå meg, da blir jeg forbanna! Og jeg hadde forresten reagert like mye om en norsk gutt hadde kommet å spurt om å få være med å handle klær...

[Gjest gjest1]

Et kurs i kultur sammen med språket hadde nok ikke vært så dumt.

Saken er jo (i mange av tilfellene i hvert fall) at de ser på norske kvinner som veldig lette på tråden. De ser jo hvordan vi er kledd, hvor frie vi er i vår væremåte og omgang med personer av motsatt kjønn, at det kysses og klines på åpen gate osv. For dem er dette tegn på umoral, og de skjønner ikke hvor grensene går, så de prøver seg. Det å gå i korte skjørt, med bare mager, løst flagrende hår, vi drikker og fester .... jeg skjønner godt at de blir noe forvirret og blander signalene og kortene en smule. Men forhåpentligvis lærer de etter hvert...

På samme måte som vi har veldig milde straffer ellers også, og at ungene våre oppdras ganske fritt. Våre regler er så milde at de faktisk ikke ser dem og synes vi lever i et samfunn hvor alt er tillatt.