Bonusfamile og forskjellsbehandling

[Mammaen til to]

Kjenner at jeg for vondt langt ned i magen pga av broren til min kjære, og hva han tillater seg.

Vi har vært sammen over halve livet til barna våres, vi hadde et hver da vi traff hverandre, og tilfeldighetene vil det slik at de er veldig tett i alder. I ettertid har vi fått et fellesbarn, en liten gutt.

Eldste barnet mitt har ikke noe særlig kontakt med pappaen sin, da han og hans familie bor langt unna, i en annen verdensdel.

Min mann har derfor blitt en farsfigur for mitt barn og de trives sammen. Han er flink til å behandle alle tre barna likt. For å komplisere det hele hadde han et bonusbarn fra før, som vi fortsatt har god kontakt med, og foreldrene ser på dette barnet som sitt barnebarn i det store og det hele. Jeg føler dessverre ikke at det er helt der ennå med mitt barn, selv etter 6 år, men syns det går bedre og bedre.

Mitt store problem er hans bror som er fri og frank og ikke har noen barn selv.

Han forskjellsbehandler de to store barna våre voldsomt noen gang, og jeg får helt vondt inni meg, for jeg syns ikke mitt barn fortjener å bli behandlet på den måten. Nå sier han at han vil gi en dyr telefon til det ene barnet, selv om far, min mann, sier at det ikke er stort nok til å ha en slik telefon. Broren vil ikke høre, og sier at han får lov av han til å ha en slik telefon. Min manns barn har ikke hatt lyst på en slik telefon, men det har mitt hatt i flere år alt ;-) Jeg har sagt at det skal få lov til å spare til en slik telefon, men jeg vil ikke kjøpe det til barnet. De har godt av å lære seg å spare til ting. Dette har vi også sagt, men det går ikke inn hos han.

Hva i alle dager skal man gjøre? Kjenner at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal klare å forholde meg til han fremover hvis han fortsetter slik. Begge barna ser jo veldig opp til han og trives med han, men jeg vet at mitt barn kommer til å bli såret og lei seg om det andre barnet får en slik gave, og h*n får noe småtteri.

[Gjest Nikki09]

For meg er det alle eller ingen. Det hadde ikke vært noe alternativ for meg å la ett barn i husstanden få noe sånt, og ikke den andre. Uavhengig av hvem som er foreldre til hvem. Jeg tror faktisk at jeg hadde strekt meg så langt at jeg gav beskjed om at gaven blir tatt vare på av oss voksne frem til begge kan få, eller frem til den andre har spart nok til å kjøpe egen. Stesøsken og stebarn har nok utfordringer, om ikke familien rundt skal forskjellsbehandle! Det er faktisk skikkelig dårlig gjort!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du blir såret. Og jeg antar at du hadde blitt like lei deg på vegne av bonusbarnet dersom det var din sønn som fikk den gaven.

Jeg mener også at det er stygt å forskjellsbehandle barn på den måten og jeg syntes at denne broren til mannen din er en stor fjott som ikke bare gjør forskjell men, i tillegg ikke respekterer dere.

Når det er sagt så er det en gang sånn at ikke alle tenker likt. Denne mannen er ikke onkelen til ditt barn og han er i sin fulle rett til å gi onkel barnet sitt dyrere/finere gave enn til din sønn.

I en perfekt verden så hadde det ikke blitt sånn men nå er det en gang sånn fakta er.

Trist men sant.

Anonymous poster hash: 8b89d...002

[AnonymBruker]

Hvis du føler det blir feil at du tar en prat med "onkel" dvs. din manns bror, må din kjære gjøre det. Hvis det er sånn at ditt barn kommer helt i bakleksa jevnt over, er det klart du får vondt.

Jeg håper din kjære skjønner at å la onkelen styre gaveshowet, skaper en risiko for å ødelegge en (godt?) relasjon mellom barna. At barna har en god emosjonell relasjon er jo så uendelig mye mer verdifullt for begge ungene, enn den ofte kortvarige gleden av å få en ting.

Ditt barn har etter det jeg skjønner ikke familie i Norge, noe som er vanskelig nok, om han ikke i tillegg via slike gavemarkeringer som du beskriver, skal få det gnidd inn at han ikke tilhører din manns familie. Jeg tviler sterkt på om det gavner relasjonen mellom barna.

Jeg er helt for at bonusfamilier tilpasser fordeling av gaver etter økonomi, familieforhold og relasjoner alle veier, og ikke behøver å følge noe rigid skjema, bare ungene har det bra er det greit. Men når gavepraksisen blir direkte ugrei, mener jeg man må si i fra. Det er bedre at onkel blir satt på plass enn at barna får lide for hans dumhet, på hvert sitt vis.

Denne onkelen virker forøvrig ut fra det du skriver, egoistisk, ureflektert og lite respektfull; din kjære sier jo til han at barnet IKKE skal ha en slik telefon, fordi barnet er for ungt ennå. Barnet ønsker heller ingen slik telefon, så her er det jo ingen andre enn onkel som har glede av gaven.

Skulle denne hersens telefonen (jeg skjønner at det ikke kun er den) likevel prakkes på dere, selger dere den på finn.no og gir barna halvparten hver, mens dere snakker med dem om hvor viktig det er å være raus og rettferdig, og hvor fælt det kan være for barn som opplever urettferdighet.

Anonymous poster hash: 142d6...15b

[Mammaen til to]

Tusen takk for fine og reflekterte svar.

Jeg er enig i alt som skrives. Min mann har jo prøvd å si fra til sin bror, men han vil jo kjøre sitt eget løp, det er jo det som er så fortvilende. Føler at han vil gi den telefonen for å være populær hos onkelbarnet, og tror at slikt kan kjøpes. De hadde likt han like mye uten gaver, det er jeg sikker på.

Et annet problem er jo at vi har et mindre felles barn også, dette kommer også til å bli forskjellsbehandlet slik vi ser tegningen nå. Han er fadder for begge barna, men det er liksom eldstemann som er "gullungen".

Han latterliggjør nesten det vi sier om at barna ikke skal forskjellsbehandles. Jeg håper denne oppførselen kommer av uvitenhet og ikke noe annet. Han har aldri vært i noe forhold eller har ingen barn, så mulig han har tungt for å skjønne hvordan slik urett påvirker barna.

Tror dessverre ikke min man tør tar fra barnet telefonen skulle han få den fordi da vil nok bror bli ganske så furten å ha med å gjøre fremover. Likevel syns jo jeg det er helt idiotisk at onkel mener at han kan bestemme når barnet er klar for en slik telefon eller ikke. Det må jo vi som foreldre få lov til.

[Gjest Nikki09]

Er det ikke noen mulighet for at dere kan spleise med det andre barnet sånn at begge får telefon? Jeg er enig i at de bør lære seg å spare til ting de ønsker seg, men her tror jeg at det bare gjør vondt verre.

[navnet]

Jeg ble voldsomt forskjellsbehandlet når jeg var liten, å da mener jeg fryktelig mye.

Idag så orker jeg ikke være venn med 70 prosent av familien min, og mitt søsken snakker jeg med på julaften når jeg må.

Det kan fort bli stygt

[AnonymBruker]

(Litt på siden, men jeg kunne ikke la være å henge meg opp i at brukernavnet ditt er 'Mammaen til to', når du argumenterer for at alle barna skal behandles likt.)

Anonymous poster hash: 63b93...e7f

[AnonymBruker]

Tror dessverre ikke min man tør tar fra barnet telefonen skulle han få den fordi da vil nok bror bli ganske så furten å ha med å gjøre fremover. Likevel syns jo jeg det er helt idiotisk at onkel mener at han kan bestemme når barnet er klar for en slik telefon eller ikke. Det må jo vi som foreldre få lov til.

Da synes jeg at onkel skal få lov å bli så sur og furten som han bare vil. Her hadde jeg glatt gitt en god dag i onkels følelser, fordi jeg mener at barnas følelser er viktigere enn hans. Rett og slett. Når onkel ikke gidder å høre på hva hans bror, barnets far, sier til ham, da hadde ikke jeg tatt det så inmari tungt om han ble furten. Hadde gitt ham klar beskjed om at dette er hans egen feil, dere sa fra men han ville ikke høre. Når han oppfører seg som en trassig femåring med selektiv hørsel må han tåle å bli behandlet som det.

Anonymous poster hash: 69064...411

[Mammaen til to]

(Litt på siden, men jeg kunne ikke la være å henge meg opp i at brukernavnet ditt er 'Mammaen til to', når du argumenterer for at alle barna skal behandles likt.)

Anonymous poster hash: 63b93...e7f [/acron

He he, tenkte på det. Men nå er det sånn at mitt bonusbarn har en mor som er tilstedet, og jeg vil ikke ta hennes rolle, men jeg behandler selvsagt barna likt når de er hos oss.

[Mammaen til to]

Er det ikke noen mulighet for at dere kan spleise med det andre barnet sånn at begge får telefon? Jeg er enig i at de bør lære seg å spare til ting de ønsker seg, men her tror jeg at det bare gjør vondt verre.

Vi kan fint spleise, men det er liksom behandlingen og oppførselen til onkel som jeg syns er problematisk. Det kommer flere slike situasjoner senere hvis vi ikke tar tak i det nå. Det har nemlig skjedd liknende ting før.

[AnonymBruker]

Da synes jeg at onkel skal få lov å bli så sur og furten som han bare vil. Her hadde jeg glatt gitt en god dag i onkels følelser, fordi jeg mener at barnas følelser er viktigere enn hans. Rett og slett. Når onkel ikke gidder å høre på hva hans bror, barnets far, sier til ham, da hadde ikke jeg tatt det så inmari tungt om han ble furten. Hadde gitt ham klar beskjed om at dette er hans egen feil, dere sa fra men han ville ikke høre. Når han oppfører seg som en trassig femåring med selektiv hørsel må han tåle å bli behandlet som det.

Anonymous poster hash: 69064...411

Helt enig!

Anonymous poster hash: 142d6...15b

[Gjest Nikki09]

Vi kan fint spleise, men det er liksom behandlingen og oppførselen til onkel som jeg syns er problematisk. Det kommer flere slike situasjoner senere hvis vi ikke tar tak i det nå. Det har nemlig skjedd liknende ting før.

Det har jeg full forståelse for! Men her må faktisk dere som foreldre sette ned beinet. Dere må enten gi beskjed til onkelen at det blir som dere bestemmer, og tåle litt furting fra hans side, eller så kan dere finne dere i forskjellsbehandlingen. Så vidt jeg skjønner så er onkelen et voksent menneske og ærlig talt, hvis han velger å furte over noe sånt så er det da vitterlig ikke deres problem.