Jeg er forelsket.

[AnonymBruker]

Jeg må skrive det ned. Gjøre det virkelig. Det har skjedd så sakte, nærmest sneket seg inn på meg helt umerkelig, gjennom små ord, gester, delt humor og delte vanskeligheter. Jeg tror han er mannen jeg har lyst til å dele resten av livet mitt med, selv om jeg er litt ung, og han er litt ung. Det føles rart å skrive noe sånt. Det føles skremmende. Forelsket som jeg er er jeg selvsagt sikker på at jeg er perfekt for han, han må bare se det. Jeg tror vi er bra for hverandre. Jeg tror vi kan forstå hverandre, og jeg tror vi kan kjempe mot verden sammen.

Av og til sier og gjør han ting som gjør at jeg tror tankene hans er der, de også. Iallefall litt. Kanskje han ikke er like bevisst på de tankene som jeg er, kanskje han ikke er helt klar, eller kanskje det bare er ønsketenkning. Jeg vet han er lettskremt, jeg er lettskremt selv. Men jeg kommer til å vente denne gangen. Jeg tror det er verdt det.

Ja, dette var sikkert uinteressant for dere, men det hjelper meg.

Anonymous poster hash: 53b7a...8b1

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg nesten frysninger!! Jeg kunne ha skrevet akkurat det du skrev - jeg føler akkurat det samme! Alt du skreiv er likt! Shit...

Vet han at du liker han?

Anonymous poster hash: 645b9...43b