Hvorfor så hard kritikk til unge mødre?

[AnonymBruker]

Noen klarer seg faktisk veldig bra. Monge får seg faktisk en utdannelse. Monge får faktisk en bra jobb og klarer å forsørge seg og barnet. Det er veldi uheldig å skjære alle under en kam, alle folk e forskjellige. Hva grunnlag har folk som kritiserer unge mødre? Jeg berre lurer?

Jeg har lest en del av trådene her no pga sykemelding og sofaligging.

Anonymous poster hash: 36924...46e

Anonymous poster hash: 36924...46e

[AnonymBruker]

monge? *mAnge*

alle er forskjellige. til og med godt utdannede mennesker kan være fæle foreldre.

Anonymous poster hash: 12326...3f0

[AnonymBruker]

monge? *mAnge*

alle er forskjellige. til og med godt utdannede mennesker kan være fæle foreldre.

Anonymous poster hash: 12326...3f0

Beklager skrivefeilen.....

Men det er det jeg mener. synest det er mange her som snakker nedlatende på ung mødre som blogger. Lurer bare på hvorfor det er slik?

Anonymous poster hash: 36924...46e

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeilen.....

Men det er det jeg mener. synest det er mange her som snakker nedlatende på ung mødre som blogger. Lurer bare på hvorfor det er slik?

Anonymous poster hash: 36924...46e

Fordi de fleste av dem snyter på staten og må ha hjelp fra nav for å klare seg.

Jeg mener man må ha jobb og egen inntekt før man setter barn til verden.

Anonymous poster hash: 408b5...951

[Kontormus]

Fordi de fleste av dem snyter på staten og må ha hjelp fra nav for å klare seg.

Jeg mener man må ha jobb og egen inntekt før man setter barn til verden.

Anonymous poster hash: 408b5...951

"Snyter på Staten"? Enten så snyter man Staten, eller så snylter man.

Ingen av delene er riktig, for vi har lover som sier at det kan man. Man gjør altså ikke noe galt.

I motsatt fall er alle foreldre snyltere. Syt heller over de som helt konsekvent spekulerer i hvordan de kan få mest mulig med minst mulig innsats og som påberoper seg sykdommer de ikke har. Og når de lykkes er det ikke midlertidig i motsetning til de som får barn.

[Gjest Trolletrine]

Er tilbøyelig til å være enig med TS. Vi snakker om unge jenter rundt 17- 18 år, og jeg syns faktisk at svært mye av kritikken de får er temmelig krass og unødvendig.

Ja, de har fått barn svært tidlig. For mange ikke det beste valget, men disse unge jentene har tatt konsekvensen av sine handlinger og valgt å bære frem et barn. Et individuelt valg på lik linje som de som velger å ta abort.

Ja, mange av de kan fremstå flåsete og overflatiske. Vel, de ER unge, og forøvrig kjenner jeg flere godt voksne som også fremstår slik.

Ja, noen av de får støtte fra NAV, andre får det ikke. Med andre ord lik veldig mange andre i det norske samfunnet.

Ja, mange av de har ikke utdanning. Det hadde ikke jeg heller rukket da jeg var rundt 19 år.

Ja, mange av de har ikke jobb. Vel, jeg har vært hjemmeværende i godt over et år nå pga barn, og skal kun jobbe halv stilling fremover. Fordi jeg har råd til det, men ikke minst fordi det er slik JEG prioriterer livet mitt nå etter jeg fikk barn.

Summarum summarum - disse jentene er UNGE! Så lenge de tar vare på barnet sitt, mener jeg de må få lov til å leve litt som den alderen de befinner seg i. De må vel også få lov til å dumme seg ut, mene litt tanketomme ting og ellers utvikle seg og modne som vi andre har fått muligheten til. Kom ikke og fortell meg at vi andre har gjort gode og fornuftige valg gjennom hele livet, og at vi aldri fremstod så som så da vi var rundt 17- 19 år!

[Gjest Katten.]

Jeg kritiserer hvor det er rettmessig. Eksempelvis de som får barnet tatt av barnevernet, de som ikke legger noen planer for videre økonomisk sikkerhet osv.

Generelt sett er jeg særdeles skeptisk til mennesker som bringer barn inn i en særdeles ustabil tilværelse.

[AnonymBruker]

Burde vært mer kritikk på alle disse i slutten av 30 årene som på død og liv skal ha unger med utgåtte egg.

Anonymous poster hash: 1917e...650

[Gjest Trolletrine]

Burde vært mer kritikk på alle disse i slutten av 30 årene som på død og liv skal ha unger med utgåtte egg. Anonymous poster hash: 1917e...650

Hadde eggene vært utgått, hadde det ikke blitt barn av det....;-)

[AnonymBruker]

Jeg kritiserer hvor det er rettmessig. Eksempelvis de som får barnet tatt av barnevernet, de som ikke legger noen planer for videre økonomisk sikkerhet osv.

Generelt sett er jeg særdeles skeptisk til mennesker som bringer barn inn i en særdeles ustabil tilværelse.

Men det er da langt i fra alle unge mødre som har en ustabil tilværelse- Mammatilmichelle.blogg.no har for eksempel mer enn nok av penger og klarer seg bra.

Anonymous poster hash: ae327...0f5

[Gjest Katten.]

Men det er da langt i fra alle unge mødre som har en ustabil tilværelse- Mammatilmichelle.blogg.no har for eksempel mer enn nok av penger og klarer seg bra.

Anonymous poster hash: ae327...0f5

Jeg leser stort sett ikke blogger, så har ikke peiling på hva som er opp og ned i den verdenen. Poenget er at jeg kommer over slikt en gang i blant, og da kritiserer jeg hvor jeg føler det er et poeng.

Skriver ikke at alle unge mødre får ustabile tilværelser, men at jeg er meget skeptisk til alle mennesker som bringer barn inn i en ustabil tilværelse. (Dette impliserer at det gjelder uansett alder)

[Alice123]

Men det er da langt i fra alle unge mødre som har en ustabil tilværelse- Mammatilmichelle.blogg.no har for eksempel mer enn nok av penger og klarer seg bra.

Anonymous poster hash: ae327...0f5

Akkurat den bloggmoren er det svært mange som kritiserer fordi hun utleverer sin datter veldig.

Til TS:

Jeg tror mange kritiserer gruppen "unge mødre" fordi vi alle sånn halvveis kjenner et fjols som fikk barn (gjerne flertall) i svært ung alder, og ikke har gjort noe fornuftig siden da.

[AnonymBruker]

Fordi de fleste av dem snyter på staten og må ha hjelp fra nav for å klare seg.

Jeg mener man må ha jobb og egen inntekt før man setter barn til verden.

Anonymous poster hash: 408b5...951

Vel, den der var drøy! Enig i at man BØR ha jobb og egen inntekt først men, det er ikke i alle tilfeller at det går. Jeg vet om en jente som ble gravid som 15 åring på p piller. Hun turte rett og slett ikke si ifra hjemme og når foreldrene merket det var hun i 7 mnd.... Hun ble kasta ut hjemmefra pga at de mente hun bragte skam over familien.

Hadde det ikke da vært for nav, barnevern, mødrehjem samt annen kommunal/statlig hjelp og støtte så hadde nok ikke jenta vært i live i dag.

Anonymous poster hash: 81846...846

[AnonymBruker]

Noen klarer seg faktisk veldig bra. Monge får seg faktisk en utdannelse. Monge får faktisk en bra jobb og klarer å forsørge seg og barnet. Det er veldi uheldig å skjære alle under en kam, alle folk e forskjellige. Hva grunnlag har folk som kritiserer unge mødre? Jeg berre lurer?

Jeg har lest en del av trådene her no pga sykemelding og sofaligging.

Anonymous poster hash: 36924...46e

Anonymous poster hash: 36924...46e

NOEN klarer seg veldig bra. Men titusenvis av unger i norge vokser opp med dårlige mødre og får halve livet sitt ødelagt på grunn av det. Mødre som ikke har skikkelig utdanning, ikke er sikre på at de kan holde på jobben, som ikke har overskudd eller kunnskapen til å hjelpe ungene med utdanningen sin senere.

Jeg driter i at noen klarer seg veldig bra, det jeg bryr meg om er at VELDIG FUCKINGS MANGE ikke klarer seg så bra i det hele tatt. Når jeg ser tilbake på den gamle klassen min fra barne og ungdomsskolen så ser jeg jo hvordan det har gått med de forskjellige. De som hadde godt voksne foreldre som hadde vert sammen i 5+ år før de fikk barn og hadde stabile jobber, fagbrev eller god utdannelse de klarte seg godt. De er per i dag ferdige med universitetsutdannelse eller fagbrev selv, mange av dem har giftet seg eller er fått seg samboere. De gjør det generelt sett veldig godt.

Det gjorde de på skolen og, når de gikk på skolen fikk de mye hjelp hjemmefra med lekser og liknende. De hadde foreldre som presset dem til å være med på sportslige aktiviteter. De reiste på ferier en gang i året, de hadde nye fine klær, de hadde fine boliger slik at de slapp å være flaue når de tok med seg venner hjem. Gjerne også en TV på rommet og andre småting, ting som gjorde at de andre ungene hadde lyst til å henge hos dem. Det var rett og slett folk du hadde lyst til å besøke,

Noen hadde også unge men fornuftige foreldre som sparte penger til å kjøpe seg bolig, hadde greie jobber som feks sykepleier eller snekkere. Men de var ikke klare for den økonomiske påkjenningen det var å ha barn, så de måtte nedprioritere alt som het ferier eller aktiviteter. Barna her er folk som egentlig levde litt som grå mus opp i gjennom skolelivet sitt, de diltet etter og hadde venner. Helt normale greie folk som gjør det godt.

Så har du dem med alenemødrene, unge foreldre uten utdanning. Der sliter alle, av 21 som var i klassen min i 10'ende så var det 5 av dem pluss meg selv. Samtlige av de andre har ting på rullebladet sitt, ingen av dem er ferdige med noen universitetsutdannelse, to ble narkomane som er periodevis arbeidsledige. En er ikke narkoman men han har heller ikke klart å skaffe seg noen utdannelse eller god jobb, to har fagbrev (begge som sveisere) men den ene måtte få jobb via NAV.

Jeg derimot var den eneste som klarte meg, men var ikke noen solskinnshistorie jeg heller. Gikk alene i flere år uten venner, turte ikke å invitere noen hjem fordi det så ut som et rotehus hele tiden og moren min var alltid hjemme fordi hun ikke hadde jobb. Hun hadde jobb frem til hun fikk meg i Nordsjøen så vi hadde hus men hun kom seg aldri tilbake i jobb. Hun var aldri en del av samfunnet, hadde aldri andre "respektable" venner. De eneste vennene hun hadde var (gjett en gang) andre alenemødre og andre som slet litt i livet. For eksempel de som hadde vokst opp med alenemødre eller vert mobbeofre opp i gjennom årene.

Når jeg studerte fikk jeg derfor aldri støtte hjemmefra, jeg droppet ut av studier på grunn av dårlig økonomi når kun det som per i dag ville ha tilsvart ca 10 000 kroner hadde hindret at jeg gjorde det (ja, kun 10 000 men jeg kunne ikke spørre om støtte hjemmefra). Eller valgte å ikke bli med på studieturer fordi jeg måtte prioritere bare det å bo og leve samt å kjøpe bøker.

På grunn av at jeg slet sosialt var jeg arbeidsledig en periode før jeg endelig kom meg i gang med studiene, og på grunn av perioden jeg var arbeidsledig før jeg endelig begynte på studiene var jeg heller ikke spesielt populær blandt arbeidsgiverene, og på grunn av den dårlige økonomien var jeg veldig lite sosial, og på grunn av at jeg var lite sosial begynte jeg å slite med depresjoner, og på grunn av at jeg slet med depresjoner og ensomhet så ble jeg igjen enda mer upopulær blandt arbeidsgivere og slet med å prestere på skolen.

Jeg fullførte endelig utdannelsen min ved en alder av 29 men selv da lå jeg jo på etterskudd. Jeg ligger flere år bak, jeg hadde ikke kjøpt meg bolig slik som mange andre og jeg hadde ikke foreldre til å stille med egenkapital. Jeg har heller ikke en haug med opplevelser bak meg og fine historier og fortelle, så på grunn av det slet jeg med å passe inn i arbeidsmiljøet. Jeg kommer aldri til å være en av samfunnets "vinnere", så enkelt er det bare.

Poenget mitt er at uansett hvordan du koker det ned, uansett fra hvilken vinkel du ser ting i fra så har jeg slitt hele mitt liv på grunn av en mor som valgte å få barn i for ung alder og med feil mann.

Det så enorm forskjell, og det er så sinnsykt mange som aldri klarer seg godt i livet bare fordi de ble født med feil foreldre. Jeg er 33 i dag, karrieren begynner å ta form men jeg kommer aldri til å kunne ta igjen stjerneskuddene til tross for at jeg på evnetester scorer helt oppe i toppsjiktet. Ofte høyere enn dem.

Når jeg ser en ung mor, og spesielt en ung alenemor, så ser jeg er monster som ikke fortjener å leve en gang. Den eneste grunnen til at jeg ikke går rett bort og slår henne halvt i hjel er at jeg ikke vil at det skal gå ut over ungen. Men mest av alt har jeg lyst til å sette et elektrisk halsbånd på henne og drive henne rundt som en egyptisk slavedriver med pisk. Bare for å sikre meg at hun jobber dagen lang, skaffer seg utdannelse på kveldstid, at hun aldri noensinne går ut for å feste eller sløser med penger. Hun har nemlig et ansvar nå for et annet liv og hun burde jaggu i meg bli tvunget til å ta det ansvaret og.

Null og niks til overs for dem!

Anonymous poster hash: 3774a...ea6

[AnonymBruker]

Jeg kritiserer hvor det er rettmessig. Eksempelvis de som får barnet tatt av barnevernet, de som ikke legger noen planer for videre økonomisk sikkerhet osv.

Generelt sett er jeg særdeles skeptisk til mennesker som bringer barn inn i en særdeles ustabil tilværelse.

Da håper jeg den kritikken gjelder ALLE og ikke bare de under 20.

Anonymous poster hash: 36924...46e

[AnonymBruker]

Men det er da langt i fra alle unge mødre som har en ustabil tilværelse- Mammatilmichelle.blogg.no har for eksempel mer enn nok av penger og klarer seg bra.

Anonymous poster hash: ae327...0f5

Mamma til Michelle er en ung mor som får mye kritikk i mine øyne. Hun går på skole og prioriterer datteren sin.

Anonymous poster hash: 36924...46e

[Druid]

Beklager skrivefeilen.....

Men det er det jeg mener. synest det er mange her som snakker nedlatende på ung mødre som blogger. Lurer bare på hvorfor det er slik?

Anonymous poster hash: 36924...46e

DEN er enkel: Målet er at unger skal planlegges på lik linje som alle andre viktige oppgaver i livet.

Unge mødre er sånn sett de som gjorde en tabbe men likevel gjorde noe ansvarlig. Kritikkverdig men akseptabelt.

Men unge mødre som blogger, markedsfører ikke først og fremst å ta ansvaret, men den uansvarlige oppførselen i forkant.

Jenter blir gående "Når en så tanketom bimbo kan takle å få ett uplanlagt barn, kan jeg nytte de samme mekanismene for å få et planlagt barn og leke dukkeleker med noe som ikke krever batteri."

[AnonymBruker]

NOEN klarer seg veldig bra. Men titusenvis av unger i norge vokser opp med dårlige mødre og får halve livet sitt ødelagt på grunn av det. Mødre som ikke har skikkelig utdanning, ikke er sikre på at de kan holde på jobben, som ikke har overskudd eller kunnskapen til å hjelpe ungene med utdanningen sin senere.

Jeg driter i at noen klarer seg veldig bra, det jeg bryr meg om er at VELDIG FUCKINGS MANGE ikke klarer seg så bra i det hele tatt. Når jeg ser tilbake på den gamle klassen min fra barne og ungdomsskolen så ser jeg jo hvordan det har gått med de forskjellige. De som hadde godt voksne foreldre som hadde vert sammen i 5+ år før de fikk barn og hadde stabile jobber, fagbrev eller god utdannelse de klarte seg godt. De er per i dag ferdige med universitetsutdannelse eller fagbrev selv, mange av dem har giftet seg eller er fått seg samboere. De gjør det generelt sett veldig godt.

Det gjorde de på skolen og, når de gikk på skolen fikk de mye hjelp hjemmefra med lekser og liknende. De hadde foreldre som presset dem til å være med på sportslige aktiviteter. De reiste på ferier en gang i året, de hadde nye fine klær, de hadde fine boliger slik at de slapp å være flaue når de tok med seg venner hjem. Gjerne også en TV på rommet og andre småting, ting som gjorde at de andre ungene hadde lyst til å henge hos dem. Det var rett og slett folk du hadde lyst til å besøke,

Noen hadde også unge men fornuftige foreldre som sparte penger til å kjøpe seg bolig, hadde greie jobber som feks sykepleier eller snekkere. Men de var ikke klare for den økonomiske påkjenningen det var å ha barn, så de måtte nedprioritere alt som het ferier eller aktiviteter. Barna her er folk som egentlig levde litt som grå mus opp i gjennom skolelivet sitt, de diltet etter og hadde venner. Helt normale greie folk som gjør det godt.

Så har du dem med alenemødrene, unge foreldre uten utdanning. Der sliter alle, av 21 som var i klassen min i 10'ende så var det 5 av dem pluss meg selv. Samtlige av de andre har ting på rullebladet sitt, ingen av dem er ferdige med noen universitetsutdannelse, to ble narkomane som er periodevis arbeidsledige. En er ikke narkoman men han har heller ikke klart å skaffe seg noen utdannelse eller god jobb, to har fagbrev (begge som sveisere) men den ene måtte få jobb via NAV.

Jeg derimot var den eneste som klarte meg, men var ikke noen solskinnshistorie jeg heller. Gikk alene i flere år uten venner, turte ikke å invitere noen hjem fordi det så ut som et rotehus hele tiden og moren min var alltid hjemme fordi hun ikke hadde jobb. Hun hadde jobb frem til hun fikk meg i Nordsjøen så vi hadde hus men hun kom seg aldri tilbake i jobb. Hun var aldri en del av samfunnet, hadde aldri andre "respektable" venner. De eneste vennene hun hadde var (gjett en gang) andre alenemødre og andre som slet litt i livet. For eksempel de som hadde vokst opp med alenemødre eller vert mobbeofre opp i gjennom årene.

Når jeg studerte fikk jeg derfor aldri støtte hjemmefra, jeg droppet ut av studier på grunn av dårlig økonomi når kun det som per i dag ville ha tilsvart ca 10 000 kroner hadde hindret at jeg gjorde det (ja, kun 10 000 men jeg kunne ikke spørre om støtte hjemmefra). Eller valgte å ikke bli med på studieturer fordi jeg måtte prioritere bare det å bo og leve samt å kjøpe bøker.

På grunn av at jeg slet sosialt var jeg arbeidsledig en periode før jeg endelig kom meg i gang med studiene, og på grunn av perioden jeg var arbeidsledig før jeg endelig begynte på studiene var jeg heller ikke spesielt populær blandt arbeidsgiverene, og på grunn av den dårlige økonomien var jeg veldig lite sosial, og på grunn av at jeg var lite sosial begynte jeg å slite med depresjoner, og på grunn av at jeg slet med depresjoner og ensomhet så ble jeg igjen enda mer upopulær blandt arbeidsgivere og slet med å prestere på skolen.

Jeg fullførte endelig utdannelsen min ved en alder av 29 men selv da lå jeg jo på etterskudd. Jeg ligger flere år bak, jeg hadde ikke kjøpt meg bolig slik som mange andre og jeg hadde ikke foreldre til å stille med egenkapital. Jeg har heller ikke en haug med opplevelser bak meg og fine historier og fortelle, så på grunn av det slet jeg med å passe inn i arbeidsmiljøet. Jeg kommer aldri til å være en av samfunnets "vinnere", så enkelt er det bare.

Poenget mitt er at uansett hvordan du koker det ned, uansett fra hvilken vinkel du ser ting i fra så har jeg slitt hele mitt liv på grunn av en mor som valgte å få barn i for ung alder og med feil mann.

Det så enorm forskjell, og det er så sinnsykt mange som aldri klarer seg godt i livet bare fordi de ble født med feil foreldre. Jeg er 33 i dag, karrieren begynner å ta form men jeg kommer aldri til å kunne ta igjen stjerneskuddene til tross for at jeg på evnetester scorer helt oppe i toppsjiktet. Ofte høyere enn dem.

Når jeg ser en ung mor, og spesielt en ung alenemor, så ser jeg er monster som ikke fortjener å leve en gang. Den eneste grunnen til at jeg ikke går rett bort og slår henne halvt i hjel er at jeg ikke vil at det skal gå ut over ungen. Men mest av alt har jeg lyst til å sette et elektrisk halsbånd på henne og drive henne rundt som en egyptisk slavedriver med pisk. Bare for å sikre meg at hun jobber dagen lang, skaffer seg utdannelse på kveldstid, at hun aldri noensinne går ut for å feste eller sløser med penger. Hun har nemlig et ansvar nå for et annet liv og hun burde jaggu i meg bli tvunget til å ta det ansvaret og.

Null og niks til overs for dem!

Anonymous poster hash: 3774a...ea6

WHAT???

Her er jeg sterkt uenig. Jeg har heller ingen perfekt oppvekst, men å tenke slikt er for meg kvalmt. Men å kalle andre for monster går under det jeg kaller smålig...

Jeg hadde heller ingen oppfølging av skolearbeid i min barndom/ungdom. men jeg har komt meg opp og fram... Jeg har siden 2-3 klasse sverget på at jeg ikke skal bli som min mor. Det har jeg klart.

Jeg var 16 og 20 når jeg fekk barn. Jeg har fullført vgs, jeg har fagbrev og jeg har mange kurs på høgre nivå. Dvs at jeg har mer utdannelse enn mine foreldre.

Per dags dato er jeg høgt oppe i systemet på min arbeidsplass. Jeg har annsatte under meg.

Når det gjelder mine barn igjen, så har de venner og presterer bra på skolen. Huset her er alltid fult i barn. Gjerne både tre og fire på besøk. Mine barn har et loft de kan vere med venner på.

Berre for å toppe alt for deg da, jeg er alenemor. Men med ny samborer.

Anonymous poster hash: 36924...46e

[Gjest Katten.]

Da håper jeg den kritikken gjelder ALLE og ikke bare de under 20.

Anonymous poster hash: 36924...46e

[AnonymBruker]

Burde vært mer kritikk på alle disse i slutten av 30 årene som på død og liv skal ha unger med utgåtte egg.

Anonymous poster hash: 1917e...650

Hvorfor det?

Anonymous poster hash: 7b2b3...7d4