Et laangt hjertesukk, folkens

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. Her kommer et lite hjertesukk.. dette blir sikkert langt, så les det den som gidder Kanskje noen kjenner seg igjen?!

Jeg kan vel begynne med å si at verden min har falt veldig i grus nå. Bare inntil for noen få år siden hadde jeg flere titalls venner jeg kunne finne på ting med hver dag, og sikkert 100++ bekjente som jeg kunne ta kontakt med for diverse ting. Uten å virke arrogant og klysete, så var jeg en populær gutt, som i tillegg alltid fikk de damene jeg ville ha (Jeg skriver dette for å sette det i perspektiv).

Jeg ble til slutt sammen med ei dame, som etter hvert utviklet seg til å bli et svært dårlig forhold. Dette pågikk over flere år. Vi hadde det selvsagt bra også, men på grunn av sjalusi og drama så gikk jeg så til de grader i den "vanlige" fella der jeg etter hvert omtrent kuttet ut omverden litt etter litt. Dette gjorde jeg utelukkende for å bevare husfreden. For meg så var det godt der og da, nettopp fordi jeg sparte meg selv for masse krangler, og det at jeg hele tiden følte jeg måtte svikte noen som inviterte meg ut ved å si "nei" hele tiden. Jeg skylder ikke på eksen i ettertid, for det er jeg selv som har vært en tøffel, og jeg er/var voksen nok til å sette grenser for dette selv. Beklagligvis hadde jeg ikke dette synet på det når jeg var midt oppi det. Da handlet alt om forholdet og at vi skulle ha det best mulig sammen :/ Men NOK om det!

I dag.. et drøyt år etter bruddet. Jeg er alene. Jeg mener, helt mutters alene. Greit nok, jeg ser mamma og pappa en sjelden gang. Bortsett fra det.. ingen. De få menneskene jeg hadde kontakt med under forholdet tilhører eksens venner, og jeg blir automatisk ikke inkludert der.

Jeg har prøvd, hardt. Jeg har kontaktet andre, via face, meldinger, real life, både gamle kjente og nye ukjente. Jeg har jo fungerende sosiale antenner, så jeg vet jeg ikke gjør noe galt sånn sett, men det er tydeligvis ingen som gidder å være vennen min mer. Det samme gjentar seg gang etter gang, jeg kommer ikke inn på noen, selv om jeg prøver. Jeg er langt i fra noen drittsekk, og jeg har vel alltid vært den snille. Derfor føler jeg selv at det er ekstra frustrerende.. hvis folk bare ga meg en sjanse Hver dag er den samme.. ingenting nytt. Jeg sitter her på kvelden, ser på tv, spiser pizza alene, tenner noen lys. For kanskje, bare KANSKJE kommer det noen sant? Selvsagt gjør det ikke det. De eneste som kommer på besøk hit er ambulansen hvis jeg blir syk og jeg klarer å ringe nødtelefonen selv. Kanskje et par dørselgere. Thats it. Jeg prøver å ikke syns synd på meg selv, for jeg har selv rotet meg opp i dette. Men noen ganger er det vanskelig.

Jeg har en vond klump i brystet, jeg er så alene Hvis jeg blir borte, så er det seriøst ingen som en gang hadde merket det. Nå er det snart jul. Jeg kommer til å sitte her alene. Tror ikke jeg orker å sette opp juletre en gang. Føler det bare blir verre da. Pynte for meg selv liksom.. i dont care :/ Jeg ser på telefonen flere ganger om dagen, bare sier til meg : "vær så snill, bare ring, noen". Men jeg har ikke fått en eneste melding på flere uker, bortsett fra av norsk tipping. Lol.

Jeg vet ikke hvor jeg vil hen med dette innlegget, jeg måtte bare få ut noen ord kanskje :/ Jeg har det ellers psykisk helt greit, det eneste jeg trenger er selskap.. jeg er en person som alltid har vært nærmest avhengig av folk rundt meg, altså ikke til enhver tid, men bare det å vite at noen er der. Nå er det ingen :/ Ingen.

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[^littletoomuch]

[QueenOfTheSidewalk]

[AnonymBruker]

Ntåh Herreugd, bare de svarene der fikk meg til å smile.. !!

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[QueenOfTheSidewalk]

Skal du ikke til familien i jula? Har du prøvd å beklage for at du kuttet kontakten med vennene dine under forholdet?

[AnonymBruker]

Det hørtes veldig trist ut. Da det ble slutt med meg og eksen for et par år siden, satt jeg masse alene pga at jeg måtte være hjemme med ungene. Jeg følte at vennene mine liksom hadde nok med sitt, så det ble ikke til at jeg hørte så mye fra dem heller.

Til slutt tok jeg det skrittet at jeg opprettet en profil på en datingside. Jeg var i utgangspunktet ikke ute etter å skaffe meg en kjæreste, men jeg var som sagt ensom og så på det som et tidsfordriv. Det viste seg at det var mange flotte mennesker på denne datingsiden. Jeg ble sittende å skrive med et knippe forskjellige menn utover kveldene, og jeg følte meg ikke så ensom lenger. Vi kunne snakke om det meste, og tiden fløy. Etter hvert tok jeg mot til meg å møtte noen av disse mennene også, for en kaffe, middag etc. Det ble ikke kjærlighet av det, men jeg har fortsatt kontakt med flere av dem, et par av dem ser jeg på som veldig gode venner, mens andre har jeg mer eller mindre ikke kontakt med. Prøv å tenk nytt, utfordre deg selv Kanskje skaff deg en ny hobby hvor du kan treffe nye mennesker.

Lykke til

Anonymous poster hash: e2c63...f87

[AnonymBruker]

Har det litt sånn selv,men det er takket være meg selv. Jeg er jente. Du skal vel til foreldrene i jula?

Anonymous poster hash: 9ecae...51d

[AnonymBruker]

Joda, selve julaften skal jeg bort til familien. Men det er liksom ikke det samme. Ikke har jeg noen søsken heller, så det blir bare besteforeldre og mamma og pappa. Koselig det ja, men det gir meg liksom ikke følelsen av å ikke være viggo venneløs Men for all del, selve julaften handler om familie, så den kvelden blir nok koselig.

Jeg har vel bedt om en slags unnskyldning til et par av de, men vi er liksom på siinnsykt forskjellige plan nå, det er utrolig vanskelig, jeg er ute av livet deres.. jeg har absolutt ingen omgang med noen av disse nå, da må jeg liksom TA kontakt for å i det hele tatt treffe de. Det har jeg prøvd, med flere. Men jeg orker ikke trygle folk om å møte meg heller, av ren sympati :/ Men jeg tror ikke jeg takler å bli avvist èn gang til heller, for jeg er veldig langt nede nå faktisk, føler meg liksom null verdt. Men igjen, jeg prøver å ikke syns synd på meg selv. Det finnes folk som har det verre, og dette har jeg rotet meg inn i selv

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[Gjest TheRighteous]

Håper ting ordner seg for deg!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar ) Det varmer faktisk!

Jeg har tenkt på det med hobby, men hva da, tenker jeg. Man burde jo interessere seg litt for noe man melder seg inn i også. Det verste er at dette begynner å bli en litt ond sirkel nå, etter hvert, om det fortsetter slik så tror jeg faktisk at jeg blir enstøing resten av livet, at det blir umulig å komme seg ut døra til slutt.

Nå er det ikke meningen å sitte her å klage så det lukter svidd av skjermen heller. Selv om det kan høres sånn ut Det er bare at.. den tiden vi nå går inn i, så blir det et helvete å lese facebook statuser osv. Nå har det endelig gått opp for meg hvordan ensomme mennesker har det. Det er noe jeg ikke har tenkt så mye på før, for å være helt ærlig. Har liksom tatt alt for gitt :/ Noot anymore

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar ) Det varmer faktisk!

Jeg har tenkt på det med hobby, men hva da, tenker jeg. Man burde jo interessere seg litt for noe man melder seg inn i også. Det verste er at dette begynner å bli en litt ond sirkel nå, etter hvert, om det fortsetter slik så tror jeg faktisk at jeg blir enstøing resten av livet, at det blir umulig å komme seg ut døra til slutt.

Nå er det ikke meningen å sitte her å klage så det lukter svidd av skjermen heller. Selv om det kan høres sånn ut Det er bare at.. den tiden vi nå går inn i, så blir det et helvete å lese facebook statuser osv. Nå har det endelig gått opp for meg hvordan ensomme mennesker har det. Det er noe jeg ikke har tenkt så mye på før, for å være helt ærlig. Har liksom tatt alt for gitt :/ Noot anymore

Anonymous poster hash: 8cd10...846

Hva med å melde seg inn i turforeningen? Evt. i et politisk parti?

Forresten, disse vennene du hadde trenger du ikke å bry deg om engang! Hvem trenger venner som dem?

Anonymous poster hash: 75429...b57

[QueenOfTheSidewalk]

Synes det er trist at ingen tar deg inn i varmen igjen. Føler med deg

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: dfcd7...a69

[AnonymBruker]

Det var fine forslag

Takk Evilposelos. Vi har aldri vært uvenner heller. Det ble bare sånn at kontakten ble svakere og svakere, også mistet vi bare kontakt. Jeg gjorde jo ikke så mye for å opprettholde den, men det var aldri noen diskusjoner eller uvennskap pga det. Men jeg har jo vært så utrolig dum som rett og slett har ødelagt livet mitt selv på denne måten. Begynner å tære på selvtilliten.

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[LitaPia]

Kjenner meg VELDIG igjen i det du skriver:/ bare det at mitt brudd var ganske nylig..

[AnonymBruker]

Vært der sjøl, og det er UTROLIG kjipt, og er en lei følelse. Jeg kontaktet også mange uten noe særlig respons, så fant jeg ut at jeg måtte gjøre NOE for å få kontakt med folka igjen..

Det jeg gjorde var rett og slett å inviterte de på fest. Jeg lagde et arrangemang på facebook, og inviterte den "gamle gjengen" som alltid holdt sammen. Det var ikke bare meg som skeli litt fra dem pga. kjæreste, men noen andre også som flytta til andre byer for å studere og liknende.

Så jeg lagde som sagt et "reunion"vorspil, og.. På arrangemanget skreiv jeg at jeg håpte at alle kunne komme, siden mange hadde mye og catche opp.. De fleste kom, men er jo alltid noen få som ikke kan, eller rett og slett ikke gidder.

Kvelden ble sykt vellykket, og alle fikk snakka og tulla.. tenkte jeg skulle ha en liten "tale" for dem, for at jeg hadde droppet dem når jeg fikk meg dame, men jeg sa bare "sorry gutta, det var..." så ble jeg avbrytt og alle bare lo og kødda, og fikk sagt en kommentar som "du, jeg ville også vært hjemme å skudd på den dama der, i stede for å sitte i en ungkarskåk og drikke øl".. så var vi ferdig med den saken, og vi har normal kontakt igjen!! Prøv det!

Anonymous poster hash: 4ddf1...966

[AnonymBruker]

Er du interessert i noen form for sport/idrett? Det å melde seg på et lag kan skaffe flere nye bekjentskaper. Jobber du? Skole? På jobb eller skole er det også muligheter for å få nye bekjentskaper.. vær litt frempå; spør om å ta en kaffe etter skole/jobb. Du har ingenting å tape på det! Vet unektelig godt at det er lettere sagt enn gjort, for jeg har det akkurat likt som deg.

Årsaken til at jeg er "viggo venneløs" er at jeg flyttet til en annen by for å studere. Fikk mange venner der. Tok bacheloren i den byen, før jeg deretter flyttet hjem igjen. Etter tre år hadde mine venner funnet andre venner osv. Ting var ikke de samme som før jeg dro. Nå er det bestandig jeg som må ta kontakt hvis vi skal finne på noe.

Nå skal det sies at jeg ikke har hatt noen vennegjeng siden ungdomsskolen da. Etter ungdomsskolen så har jeg mer hatt "én venn her og én venn der". Det er liksom ikke slik at vi kunne funnet på noe sammen, alle sammen, f.eks.


Poenget er at jeg vet smertelig godt hvordan du har det. Jeg har ofte tenkt på hvilke muligheter det er for å få nye bekjentskaper, og de er egentlig mange. Det er bare den "gutsen" til å gjøre noe som mangler litt hos meg.


Stå på og masse lykke til!

Anonymous poster hash: dfcd7...a69

[AnonymBruker]

Takk igjen, for svar. Var redd jeg skulle bli møtt med masse kvasse kommentarer (ikke at jeg dømmer dere haha). Men for folk som ikke er i en slik situasjon selv, så er det lett å bli dømmende.

Jeg skal ta til meg det som blir sagt her, og det folk kommer med av tips/råd. Setter stor pris på det, selv om jeg ikke svarer hver enkelt ) Det høres teit ut å si det, men det føles litt godt at det er flere som har eller har hatt det på samme måte

Utrolig dumt at et kjæresteforhold skal ødelegge så mye, spesielt i etterkant også. Skulle gjerne fått velge om igjen :/ Jeg vet i alle fall med meg selv, hvis jeg noen gang kommer meg opp av dette her. " Forget Your mistakes in the past, but never forget what them taught you"

Anonymous poster hash: 8cd10...846

[AnonymBruker]

Tror nok det er fler enn du tror som har det slik, men er nok ikke alle som kanskje ser, eller tør å innrømme for seg selv, at dette ikke er noen andre sin feil, enn sin egen.

Men alle fortjener en ny sjangse, når det gjelder sånne ting :-)

Anonymous poster hash: 4ddf1...966

[Eplemos]

Vært der sjøl, og det er UTROLIG kjipt, og er en lei følelse. Jeg kontaktet også mange uten noe særlig respons, så fant jeg ut at jeg måtte gjøre NOE for å få kontakt med folka igjen..

Det jeg gjorde var rett og slett å inviterte de på fest. Jeg lagde et arrangemang på facebook, og inviterte den "gamle gjengen" som alltid holdt sammen. Det var ikke bare meg som skeli litt fra dem pga. kjæreste, men noen andre også som flytta til andre byer for å studere og liknende.

Så jeg lagde som sagt et "reunion"vorspil, og.. På arrangemanget skreiv jeg at jeg håpte at alle kunne komme, siden mange hadde mye og catche opp.. De fleste kom, men er jo alltid noen få som ikke kan, eller rett og slett ikke gidder.

Kvelden ble sykt vellykket, og alle fikk snakka og tulla.. tenkte jeg skulle ha en liten "tale" for dem, for at jeg hadde droppet dem når jeg fikk meg dame, men jeg sa bare "sorry gutta, det var..." så ble jeg avbrytt og alle bare lo og kødda, og fikk sagt en kommentar som "du, jeg ville også vært hjemme å skudd på den dama der, i stede for å sitte i en ungkarskåk og drikke øl".. så var vi ferdig med den saken, og vi har normal kontakt igjen!! Prøv det!

Anonymous poster hash: 4ddf1...966

Syns dette var en god ide jeg! Hadde en god venn av meg droppet meg helt når h*n fikk kjæreste og tatt kontakt igjen når det var slutt ville jeg nok vært litt skeptisk og ikke hatt noe hastverk med å bli venn med h*n igjen.

Selv om dere bare mast kontakten, så sier du jo selv at du ikke gjorde noe for å opprettholde den. Som jente hadde jeg nok snakket med de og unnskyldt meg, men vet ikke om dere gutter gjør sånt Så derfor er forslaget over veldig bra i mine øyne

Endret 28. november 2013 av Eplemos