Bør man få kalle seg psykolog med master i psykologi?

[AnonymBruker]

Syns dere man burde få lov til å kalle seg psykolog når man har en master i psykologi, slik man kan i andre land? Foregår en ganske het diskusjon om dette nå. Hva er deres meninger?

Linker:

http://universitas.no/nyhet/57763/tittelkamp-mellom-psykologene

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=126166&a=4

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[Chloe-]

Nei, da må man isåfall slå sammen mastergraden og profesjonsstudiet.

Det blir jo helt smør på flesk å ha begge deler om de skal lede til det samme.

[AnonymBruker]

Nei, da må man isåfall slå sammen mastergraden og profesjonsstudiet.

Det blir jo helt smør på flesk å ha begge deler om de skal lede til det samme.

Det er jo ikke det som er poenget. Profesjonsstudiet i psykologi vil jo være et eget studieløp, men forslagene går blant annet ut på at dette vil ende i betegnelsen klinisk psykolog. De som har master i for eksempel helsepsykologi, kan kalle seg helsepsykolog... Men de kan ikke drive klinisk, det er det bare de som har gått profesjonsstudiet som kan.

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[AnonymBruker]

Jeg har selv master i psykologi og tenker at det er jo litt spesielt at Norge som eneste land har eget profesjonsløp for å bli psykolog, mens i andre land har de bachelor+master for å bli psykolog, altså kliniker.. Når det er sagt så har jeg ikke noe spesielt behov for å kalle meg psykolog, for meg er det helt greit å si at jeg ha master i psykologi. Personlig føler jeg faktisk heller det kan være litt misvisende om jeg skal si til folk at je er psykolog for alle forbinder jo det med klinisk behandling..

Anonymous poster hash: b86c7...bfa

[AnonymBruker]

Jeg har selv master i psykologi og tenker at det er jo litt spesielt at Norge som eneste land har eget profesjonsløp for å bli psykolog, mens i andre land har de bachelor+master for å bli psykolog, altså kliniker.. Når det er sagt så har jeg ikke noe spesielt behov for å kalle meg psykolog, for meg er det helt greit å si at jeg ha master i psykologi. Personlig føler jeg faktisk heller det kan være litt misvisende om jeg skal si til folk at je er psykolog for alle forbinder jo det med klinisk behandling..

Anonymous poster hash: b86c7...bfa

ps men det er selvsagt et poeng at man burde få innpass i faglige arenaer, som psykologforeningen!!

Anonymous poster hash: b86c7...bfa

[AnonymBruker]

Nei. For etter en master i psykologi vil man ikke være en psykolog, så hvorfor skal man få en slik tittel?

Anonymous poster hash: 0fbaf...d4a

[Jakobine-]

Jeg synes jo at det er naturlig. Etter master i sosiologi blir man sosiolog, etter master i psykologi blir man psykolog. At folk legger noe annet i ordet nå betyr ikke så mye i den diskusjonen, synes jeg.

[AnonymBruker]

Altså, psykolog er en beskyttet tittel. Det er en grunn til at man må gå et eget profesjonsstudie for å få tittelen psykolog i Norge. Det skyldes at den mastergraden man får ikke på noen måte er rettet mot yrket psykolog.

Anonymous poster hash: 0fbaf...d4a

[AnonymBruker]

Da må man introdusere mer klinisk psykologi i masteren, i hvert fall. I tillegg burde man skille mellom kliniske psykologer og f.eks. arbeidspsykologer, slik at ikke alle kan kalle seg "psykolog", men heller noe mer faglig rettet.

Anonymous poster hash: 2c351...2ee

[Gjest Sagarmatha]

Man skal selvsagt ha klinisk utdanning for å praktisere som psykolog. Du kan bli pedagog med en mastergrad, men skal du bli en klinisk pedagog så kreves dette en veiledet videreutdannelse. Profesjonsstudiet i psykologi har dette inkorporert.

[Gjest Grapefrukt]

Nei. Mastergrad i psykologi gir en forskningsgrad - altså er man forsker/pedagog ol. Profesjonsstudie gir tittelen psykolog. Det er en beskyttet tittel. En med master kan ikke jobbe med det en psykolog gjør. Dog synes jeg man burde åpne for at profesjonstudie blir "enklere" å komme inn på ved å åpne flere studieplasser på andre studiesteder. Ikke bare Oslo, Bergen og Tromsø/Trondheim.

Endret 28. november 2013 av Grapefrukt

[AnonymBruker]

Uavhengig av hva man kaller det, så syntes jeg det er viktig at ikke "hvem som helst" kan drive med pasientrettet (klinisk) psykology. man lærer ikke om det på samme måte som et integrert profesjonsstudium med praksis.

Anonymous poster hash: e3e80...62e

[Gjest tb_xtra]

Skal dette bli mulig må man legge om hele studieløpet for psykologi, med felles 3 år, og så lage en spesialisering som fører til tittelen psykolog. Dette har ikke Norge pr dags dato. Nå har det jo vært mye debatt rundt dette om at de med en master i psykologi bør få lov å kunne kalle seg psykolog - noe som blir helt feil i mine øyne.

[AnonymBruker]

Tror de fleste her misforstår hva debatten dreier seg om. Det er da ikke snakk om at masterstudenter ønsker å drive med klinisk psykologi som en "vanlig" psykolog. Man trenger ikke endre på noe som helst.

KLINISK psykologi som er det en "vanlig" psykolog driver med, er bare en bitteliten del av psykologifaget, virker som om flere her tror at psykologi = behandling av syke mennesker, noe som er feil.

Poenget er bare at man burde få lov å kalle seg for eksempel arbeidsspsykolog om man har master i arbeid og organisasjonspsykologi, ettersom man da har mye mer innsikt i dette tema og er ekspert på området i forhold til en psykolog som har gått profesjon, som så vidt har pirket borti dette.

Masterstudenter får heller ikke være med i psykologiforeningen og går dermed glipp av mye viktig faglig utvikling. I utlandet er de veldig overrasket over at det er slik det fungerer i Norge. Der borte har man lov å kalle seg psykolog om man har master i psykologi, men klinisk psykolog er forbeholdt de med profesjon, ettersom det er bare de som kan behandle.

Master i sosiologi blir sosiologer, mastere i geografi blir geologer, mastere i psykologi.. nei de blir bare master i psykologi fordi psykolog er en beskyttet tittel.

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[AnonymBruker]

Uavhengig av hva man kaller det, så syntes jeg det er viktig at ikke "hvem som helst" kan drive med pasientrettet (klinisk) psykology. man lærer ikke om det på samme måte som et integrert profesjonsstudium med praksis.

Anonymous poster hash: e3e80...62e

Sier seg selv. Tror ingen med master i psykologi går rundt og leker kliniske psykologer ved å late som de har profesjon. De fleste som velger å ta master i psykologi gjør det fordi de ikke ØNSKER å praktisere som kliniske psykologer. Men en master i for eksempel utviklingspsykologi burde få lov å kalle seg utviklingspsykolog fordi de er ekspert på temaet, og kan mye mer om det enn en klinisk psykolog.

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[AnonymBruker]

. Personlig føler jeg faktisk heller det kan være litt misvisende om jeg skal si til folk at je er psykolog for alle forbinder jo det med klinisk behandling..

Anonymous poster hash: b86c7...bfa

Det er mer forvirrende med master i psykologi, fordi det er svært mange som ikke vet at det går an å studere psykologi uten å bli psykolog. Studerer man psykologi i dag så tror jo alle at man blir psykolog.

Jeg mener det er feil at den allmenne oppfatning er at psykologi = behandling av sykdommer. Det stemmer jo ikke. Det er det som er misvisende i denne debatten.

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[AnonymBruker]

Mastergraden i psykologi er såpass forskjellig fra psykologstudiene at jeg er fornøyd med hvordan ting ligger an per i dag. Det er så mange liksompsykologer / livsstilscoacher osv som har master i psykologi at det er like greit å ha psykolog-tittelen som et kvalitetsstempel.

Anonymous poster hash: 27158...bd7

[AnonymBruker]

Mastergraden i psykologi er såpass forskjellig fra psykologstudiene at jeg er fornøyd med hvordan ting ligger an per i dag. Det er så mange liksompsykologer / livsstilscoacher osv som har master i psykologi at det er like greit å ha psykolog-tittelen som et kvalitetsstempel.

Anonymous poster hash: 27158...bd7

Høres ut som du ser ned på mastere i psykologi. Coaching er noe helt annet..

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

[AnonymBruker]

Høres ut som du ser ned på mastere i psykologi. Coaching er noe helt annet..

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2

Mastere i psykologi har en helt grei utdannelse de, men mer på linje med statsvitere enn psykologer. Med en master i psykologi får du gjerne jobb i HR avdelingen, jobber med rekrutering osv. Du er en generalist og løser oppgaver ut i et perspektiv om hvordan mennesker fungerer på samme måte som en økonom løser oppgaver på bakgrunn av økonomikunnskap og statistiske modeller.

Å sammenligne mastere i psykologi med psykologer er som å sammenligne økonomer med leger. Det er bare et så enormt gap mellom utdanningene at det er like greit at tittelene ikke er til forveksling like.

Anonymous poster hash: 27158...bd7

[AnonymBruker]

Mastere i psykologi har en helt grei utdannelse de, men mer på linje med statsvitere enn psykologer. Med en master i psykologi får du gjerne jobb i HR avdelingen, jobber med rekrutering osv. Du er en generalist og løser oppgaver ut i et perspektiv om hvordan mennesker fungerer på samme måte som en økonom løser oppgaver på bakgrunn av økonomikunnskap og statistiske modeller.

Å sammenligne mastere i psykologi med psykologer er som å sammenligne økonomer med leger. Det er bare et så enormt gap mellom utdanningene at det er like greit at tittelene ikke er til forveksling like.

Anonymous poster hash: 27158...bd7

Igjen - det er da ikke snakk om at mastere i psykologi skal få lov å praktisere som psykologer?

For øvrig særdeles rar sammenligning for øvrig. Økonomer og leger er da mye mer ulik enn mastere og psykologer som studerer samme fag. Forskjellen ligger i at på profesjonsløpet lærer de mest om sykdommer og hvordan behandle.

På profesjonsstudiet blir man undervist av bl.a mastere i psykologi. Men de vet fremdeles mindre om hva de snakker om i sin spesialisering?

Fra artikkelen jeg linket til :

Masterne bør få bruke tittelen psykolog, og også bli medlemmer av Norsk Psykologforening. Det er ikke sant at profesjonsutdannelsen i psykologi nødvendigvis representerer en dypere faglig kunnskap enn en masterutdannelse i psykologi. Både profesjonsutdannelsen og masterutdannelsen vil variere etter hva man har spesialisering i. Kognitiv psykologi, som jeg selv har spesialisering i, er ikke mindre psykologisk, mindre komplekst og mindre krevende enn klinisk psykologi.

En master i psykologi med kognitiv spesialisering vet mye om det kliniske og har en vesentlig kompetanse. Det er ikke kun klinikere som er psykologer. Dette har resten av verden innsett. Det bør Norsk Psykologforening snarest begynne å orientere seg etter.

Anonymous poster hash: d0c0a...3b2