AnonymBruker Skrevet 27. november 2013 #1 Skrevet 27. november 2013 Inspirert av mange tråder her, med både han- og hunkjønn som bekymrer seg for at den andre ikke er interessert nok, og sms'er analyseres i det vide og det brede. Er det noen her inne som har opplevd at ja, det gikk veien og dere ble et par til slutt, selv om det så mørkt ut? Anonymous poster hash: 3166e...a21
AnonymBruker Skrevet 28. november 2013 #2 Skrevet 28. november 2013 nei Anonymous poster hash: 672f4...883
klinkokos Skrevet 28. november 2013 #5 Skrevet 28. november 2013 Ja men det går ikke i lengden. Jeg tenker stadig på hvorfor han ikke likte meg mye tidligere.... 1
AnonymBruker Skrevet 28. november 2013 #6 Skrevet 28. november 2013 Ja, tok ca ett halvt år med sporadisk kontakt fra vi møttes til det ble mer seriøst. Da var det fordi jeg (jente) opprettholdt kontakten mest, dessverre holdt jeg bare hverdagslig kontakt på ett kameratslig nivå framfor å dame meg mer opp Men etter vel 5 mnd så inviterte han ut på middag. 2 mnd senere var vi samboere. Han var sjenert og trodde ikke han hadde "sjangs", så satte liksom seg selv i vennessonen istedenfor. Anonymous poster hash: 42c09...d66
BritneyBitch Skrevet 28. november 2013 #7 Skrevet 28. november 2013 Må vel svare delvis. Det har blitt til sporadisk forhold som varte i 6-7 år, og da han til slutt kom og sa at han elsket meg og hadde gjort det hele tiden, fikk jeg min closure. Ørene hans flagret, for å si det mildt.
Menchit Skrevet 28. november 2013 #8 Skrevet 28. november 2013 Må vel svare delvis. Det har blitt til sporadisk forhold som varte i 6-7 år, og da han til slutt kom og sa at han elsket meg og hadde gjort det hele tiden, fikk jeg min closure. Ørene hans flagret, for å si det mildt. Skjønte ikke helt, var du ferdig med ham i det øyeblikket han sa han elsket deg? Hadde u avsluttet i forkant, eller sa han det bar plutselig, og da var det over for din del?
AnonymBruker Skrevet 28. november 2013 #9 Skrevet 28. november 2013 Nei. Anonymous poster hash: ca90a...83a
BritneyBitch Skrevet 30. november 2013 #10 Skrevet 30. november 2013 Skjønte ikke helt, var du ferdig med ham i det øyeblikket han sa han elsket deg? Hadde u avsluttet i forkant, eller sa han det bar plutselig, og da var det over for din del? Jeg skrev en e-post til han hvor jeg spurte hva han følte for meg, og fortalte hva jeg følte for han. Vi hadde da tilbrakt en uke i senga sammen, og han kom med en del motstridende utsagn som jeg følte at jeg trengte klarhet i. Denne e-posten gadd han ikke å svare på, men så kom han en stund seinere og fortalte at han elsket meg og hadde gjort det hele tiden. Da hadde jeg gått i noen uker og vært helt nervevrak og hatt kjærlighetssorg og full pakke, så når svaret da kom så ble jeg fly forbannet. Da innså jeg endelig hvem han egentlig er. Tok bare 6-7 år liksom, men når svaret kom så var toget plutselig gått for min del.
Marie90 Skrevet 30. november 2013 #11 Skrevet 30. november 2013 Nei. Genuin interesse er tydelig, etter min erfaring. Hvis en mann liker deg vil du vite det. Hvis han ikke gjør det, vil du være forvirret.
AnonymBruker Skrevet 30. november 2013 #13 Skrevet 30. november 2013 Ja, tok ca ett halvt år med sporadisk kontakt fra vi møttes til det ble mer seriøst. Da var det fordi jeg (jente) opprettholdt kontakten mest, dessverre holdt jeg bare hverdagslig kontakt på ett kameratslig nivå framfor å dame meg mer opp Men etter vel 5 mnd så inviterte han ut på middag. 2 mnd senere var vi samboere. Han var sjenert og trodde ikke han hadde "sjangs", så satte liksom seg selv i vennessonen istedenfor.Anonymous poster hash: 42c09...d66 Dette er vel litt på kanten av hva TS spør om. Svaret i denne tråden er altså tydelig NEI.Anonymous poster hash: c0342...0ec
AnonymBruker Skrevet 30. november 2013 #14 Skrevet 30. november 2013 Ja. Det var kjærlighet ved første blikk, men det tok oss ett år før vi ble et par. Jeg ventet ofte på at han skulle ta initiativ osv osv. Men han viste likevel neon tegn på at han likte meg. Etter omtrent åtte måneder fikk jeg nok av å gå rundt grøten og sa at jeg kunne møtes neste helg. Om han sa nei eller noe så skulle jeg kutte han ut. Heldigvis sa han ja og etter den helgen møttes vi nesten hver helg i noen mnd til før vi ble sammen. Forholdet varte i fem flotte år Han er en eks nå, men jeg er fortsatt veldig glad i han og unner han alt godt. Hadde det veldig fint med han selv om vi også slet veldig mye. Jeg tror på å kjempe for den man vil ha. Uansett om man er mann eller kvinne. Hvorfor er det alltid menn som skal ta initiativ og kjempe for dama han vil ha? kanke vi kvinner også gjøre det? Josh, det syns jeg! Jeg gjorde det og fikk kapret han jeg ville ha og nå er jeg i en lignende situasjon igjen og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første, hehe. SKAL ha HAN. Anonymous poster hash: efcad...c5f
Gjest Coolaid Skrevet 30. november 2013 #15 Skrevet 30. november 2013 Jeg var ikke særlig interessert i hun som nå er kona mi. Jeg syns hun var fælt masete..altså at hun snakket så jævla mye... I dag er vi gift og har vært sammen i 13 år. Angrer ikke et sekund
AnonymBruker Skrevet 30. november 2013 #16 Skrevet 30. november 2013 Ja, det ble oss. Han var tilbakeholden og sjenert i starten da vi datet, jeg forelsket meg mye lettere. Nå, etter halvtannet år sammen, forteller han meg stadig hvor glad han er for at jeg lot ham få den tiden han trengte. Anonymous poster hash: 69c4a...290
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå