Jeg holder på å bli gal, tror jeg..

[AnonymBruker]

Har vært gift i 11 år, og de siste 5 årene har ikke vært bra (kanskje ikke de første fem heller, men de var i hvert fall bedre). Vi kommuniserer ikke (ingenting blir løst når vi først snakker om noe, han blir bare sint og skylder på meg..), og han kan være veldig manipulerende. I tillegg tror jeg (eller vet egentlig) at han har vært utro. Jeg har i de siste tre-fire årene alvorlig tenkt på å gå fra han, såpass mye at det opptar tankene mine i flere timer daglig. Jeg har blitt syk av det, merker det fysisk på kroppen, pga alt stresset.

Vi var fra hverandre en liten stund, han ble kjempesint for at jeg flyttet, for så å love gull og grønne skoger, og jeg lot meg overtale selv om alt inne i meg egentlig skrek i mot.. Dum som jeg er.

Barna ble selvfølgelig glade vi ble sammen igjen (vi har to gutter på 6 og 8 år), men jeg er ikke glad.. Mannen merker jo det, men blir bare irritert. Vi har prøvd parterapi, men han viste seg bare i sitt beste lys og ble etterpå sint på meg for at jeg hadde snakket om ting som fikk han til å fremstå dårlig..

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne onde sirkelen. Hvordan jeg skal klare å slutte å være en dørmatte. Tanken på å la barna gå igjennom et brudd igjen er det som stopper meg, og at jeg er redd mannen.. Hvor sint han blir..

Anonymous poster hash: 474e8...273

[Hecubaa]

Du kommer deg ikke ut av den onde sirkelen før du kommer deg ut av forholdet virker det som.. Det vil vel ikke bli liv laga plutselig nå hvis det ikke har vært liv laga de siste 10 årene? Det er fint at du tenker på barna, men i det lange løp har nok de det bedre med en mor som faktisk har det bra.

Endret 27. november 2013 av Hecubaa

[AnonymBruker]

Du kommer deg ikke ut av den onde sirkelen før du kommer deg ut av forholdet virker det som.. Det vil vel ikke bli liv laga plutselig nå hvis det ikke har vært liv laga de siste 10 årene? Det er fint at du tenker på barna, men i det lange løp har nok de det bedre med en mor som faktisk har det bra.

Jeg vet, men problemet er at jeg føler meg ikke sterk nok til å bryte ut igjen fordi jeg er så redd han..

Anonymous poster hash: 474e8...273