Kjæresten min og jeg vil bo på forskjellige steder.

[AnonymBruker]

Kjæresten min er fra Trøndelag og jeg er fra Sørlandet. Nå bor jeg hos han i Trøndelag, jobber og vi har det fint sammen. Men jeg savner Sørlandet, familien min og vennene mine så utrolig mye! Hater å være så langt unna dem og se dem sjeldent. Kjæresten min har venner og familie her, og vil naturligvis ikke flytte til Sørlandet. Jeg føler at jeg ofrer mye ved å bo her, men elsker jo kjæresten min!

Noen som har lignende erfaringer? Kommer vi til å bli lykkelige hvis den ene stadig har hjemlengsel? Vi er i midten av 20-årene, men har enda ikke turt å tenke på ekteskap og barn, selvom vi har vært sammen i flere år.

Anonymous poster hash: 260bc...362

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, gift med en amerikaner og bosatt i England. Situasjonen er ikke helt uten sammenligning med deres. Vi ble enige om hvor vi ville bo i hele verden, og flyttet dit. Begge er langt unna familie og venner, men vi måtte starte et liv sammen, finne felles venner, omgivelser og vaner. Parforholdet er sterkere, men begge har savn i blant.

Anonymous poster hash: eb764...327

[AnonymBruker]

Hva med en mellomting mellom trøndelag og sørlandet slik at det ikke tar så lang tid å reise til de to stedene?

Anonymous poster hash: 1ebb3...1e5

[AnonymBruker]

Kan du ikke dra hjem på besøk en gang i blant da?

Tanta mi er også fra sørlandet, mens onkelen min er fra trøndelag, hun drar hjem ett par-tre ganger i året

Anonymous poster hash: c19a9...bc0

[AnonymBruker]

Kjæresten min er fra Trøndelag og jeg er fra Sørlandet. Nå bor jeg hos han i Trøndelag, jobber og vi har det fint sammen. Men jeg savner Sørlandet, familien min og vennene mine så utrolig mye! Hater å være så langt unna dem og se dem sjeldent. Kjæresten min har venner og familie her, og vil naturligvis ikke flytte til Sørlandet. Jeg føler at jeg ofrer mye ved å bo her, men elsker jo kjæresten min!

Noen som har lignende erfaringer? Kommer vi til å bli lykkelige hvis den ene stadig har hjemlengsel? Vi er i midten av 20-årene, men har enda ikke turt å tenke på ekteskap og barn, selvom vi har vært sammen i flere år.

Anonymous poster hash: 260bc...362

Dere må jo nesten bli enige. Vanlige alternativer er:

-Bestemme seg for å bo nær familien til den ene. Blir en ren praktisk diskusjon. Det er ikke noe selvsagt ved at han er den som er mest knyttet til familien, men om han sier at forholdet til deg ikke er verdt å flytte for så vet du jo det og kan ta valg deretter.

-Flytte midt mellom et sted.

-Dele på byrden med å bo vekke. Feks bestemmer dere at når barna når skolealder flytter dere til sørlandet og så flytter dere tilbake til trøndelag når barna når videregående/flytter ut. Forutsetter at ingen av dere er typen som kan tenkes bryte den avtalen.

Lykke er ikke fravær av byrder. Da hadde ingen vært lykkelige. Så gnagende hjemlengsel utelukker ikke et lykkelig liv.

Anonymous poster hash: f5dec...b5b

[hjärterdam]

Jeg og min eks var i samme situasjon. Han fra Østlandet, jeg fra Trøndelag.

Vi snakket om det, men aldri (dessverre) godt nok før det kom barn inn i bildet. Vi hadde en halvveisplan mtp å flytte oppover (vi bodde først på Østlandet) da jeg var ferdig med utdannelsen min.

Midt under studiene ble det slutt, og nå bor jeg på Østlandet hvor strengt tatt kun sønnen min er det jeg bor her for.

Det høres dramatisk ut å si det, men jeg vil aldri bli lykkelig her. Jeg mener ikke å sutre ved å si det så bastant, men det er for mange ting som trekker nordover.

Anbefaler dere en lang og god prat om det.

[Gjest Liiinda]

Er i samme situasjon, ikke lett..

Endret 27. november 2013 av Liiinda

[AnonymBruker]

Vi har bodd på "halvveien" før i Oslo. Men der ønsker jeg ikke å bo når jeg forhåpentigvis om ikke så mange år får barn osv snart. Eneste stedet jeg virkelig vil bo er på Sørlandet der familien min er! Hadde betydd så mye for meg å hatt de i nærheten..

Jeg reiser hjem så ofte jeg har tid, men er utrolig dyrt for flybilletter også, ofte 2000 tur retur..

Begynner noen ganger å tenke på om det hadde vært for det beste om vi gjorde det slutt...? Vil ikke anbefale andre å bli sammen med noen som vil bo langt unna, er ikke noe greit....

Anonymous poster hash: 260bc...362

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon. Jeg er fra sørlandet, han er fra Oslo. Jeg orket ikke å bo i Oslo lenger, så flyttet nylig hjem. Det ser ikke ut som forholdet kommer til å vare, men for meg er det helt klart det riktige valget. Du må veie for og imot. Tror du at du kan bli lykkelig i Trøndelag? Hva er bra med å bo der? Hva savner du med Sørlandet? Hvorfor tror du det blir bedre på Sørlandet? Se for deg hvordan det vil bli å flytte alene til Sørlandet uten kjæresten. Kanskje blir han med, kanskje ikke.. En av dere må uansett ofre noe for at forholdet skal fungere

Anonymous poster hash: b2487...bab

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere absolutt bo sammen?

Anonymous poster hash: a6c25...85a

[Aryamili]

Jeg ender potensielt i samme situasjon om et år, når vi begge er ferdige å studere. Jeg har en forkjærlighet for Nord-Norge, har størstedelen av familien min der, og ønsker å flytte til f.eks. Tromsø, som vi begge liker godt. Da er det ikke så langt å reise til familien min, og mange av vennene mine bor også der. Problemet er at kjæresten har familie på sørlandet, og han vil naturligvis helst bo der, men er villig til å flytte nordover, men jeg er redd vi ikke begge får jobb der.. Jeg er mer familiekjær enn ham, og med tanke på fremtidige barn er det viktig for meg å ha familien min som støtte, men vi må jo begge ha jobb. Er ganske frustrerende i grunn, så forstår deg veldig godt. Skal ikke være lett.

En mellomting kan være en løsning, for da må man skape mye sammen, men er det vits at ingen får "viljen" sin, tenker jeg da.

[Pearl2.0]

Det beste er vel å bo på en av hjemplassene så dere har støttenettverk. Det blir vel litt rart å bare skulleflytte et random sted på halvveien hvor dere ikke kjenner noen? Kjenner jeg er glad jeg og min kjære er enige om hvor vi vil bo Skjønner at det føles som et offer!

[AnonymBruker]

Samme tullet her. Begge er fra Nordland og vi bor i hjembyen vår, men jeg har bodd en del år i trøndelag og har alle vennene mine der. Savner trøndelag, men han vil ikke flytte fra sin familie og venner, og siden jeg var så smart att jeg valgte å starte på bacheloren min her, blir jeg her i to år til.

Når vi ble sammen hadde jeg planer om å flytte tilbake, og det akter jeg fortsatt å gjøre når jeg skal begynne på master.

Han blir ikke med på flyttelasset, og vi skal derfor ikke ha oss barn sammen

Vi har det veldig fint sammen, og prater stadig om den felles framtiden vår og tenker ikke nevneverdig mye på det at vi vet den ikke blir noe av.

Jeg har prøvd å få det til å fungere her, men etter tre år trives jeg enda ikke, og jeg vil ikke være her resten av mitt liv. Da er jeg heller singel med venner i nærheten, enn samboer og ensom.

Anonymous poster hash: dc8f5...6c5

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere absolutt bo sammen?

Anonymous poster hash: a6c25...85a

Eh, foreslår du at vi bor på hver vår kant av landet? Vi kan jo ikke det..

Anonymous poster hash: 260bc...362

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon. Jeg er fra sørlandet, han er fra Oslo. Jeg orket ikke å bo i Oslo lenger, så flyttet nylig hjem. Det ser ikke ut som forholdet kommer til å vare, men for meg er det helt klart det riktige valget. Du må veie for og imot. Tror du at du kan bli lykkelig i Trøndelag? Hva er bra med å bo der? Hva savner du med Sørlandet? Hvorfor tror du det blir bedre på Sørlandet? Se for deg hvordan det vil bli å flytte alene til Sørlandet uten kjæresten. Kanskje blir han med, kanskje ikke.. En av dere må uansett ofre noe for at forholdet skal fungere

Anonymous poster hash: b2487...bab

Jeg trives godt på jobben her da, vet ikke om det er like mange jobbmuligheter på sørlandet. Det er vel det eneste som er bra her. Savner alt med sørlandet, er der jeg er vokst opp, har familie og endel venner. Savner klimaet der, koseligere by.

Hvis jeg flytter hjem til sørlandet uten kjæresten står jeg jo på bar bakke uten jobb og leilighet.. Her bor jeg veldig billig i kjæresten min sin leilighet og får spart mye penger hver måned. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymous poster hash: 260bc...362

[AnonymBruker]

Jeg trives godt på jobben her da, vet ikke om det er like mange jobbmuligheter på sørlandet. Det er vel det eneste som er bra her. Savner alt med sørlandet, er der jeg er vokst opp, har familie og endel venner. Savner klimaet der, koseligere by.

Hvis jeg flytter hjem til sørlandet uten kjæresten står jeg jo på bar bakke uten jobb og leilighet.. Her bor jeg veldig billig i kjæresten min sin leilighet og får spart mye penger hver måned. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...

Anonymous poster hash: 260bc...362

Praktiske ting som jobb og leilighet pleier å ordne seg. Det viktigste er trivsel En mulighet kan være å bo i Trøndelag til du får deg relevant jobb på Sørlandet. Å flytte hjem alene vil nok bli litt tungt i begynnelsen. Samtidig kan det være bedre å ha det tungt en kort periode fremfor å hele tiden bære på et savn i Trøndelag. Jeg regner med at du har snakket med kjæresten om flytting, men kan det være at han ikke forstår hvor mye det betyr for deg? Ofte er kvinner litt mer hjemmekjære enn menn, særlig i tiden en begynner å tenke på å etablere seg og få barn. Det er lurt å ta valget nå som forpliktelsene er små.

Anonymous poster hash: b2487...bab

[Frøkenfrekken]

Jeg og kjæresten har også hatt det sånn nå.. han fra Oslo og jeg fra Trøndelag. Han har bodd her i tre måneder nå og trives ikke i det hele tatt, så han skal faktisk flytte hjem i dag. Så er planen at jeg skal flytte ned til han i sommer og studere videre der og se om det går bedre for oss da. Jeg har bodd litt her og der så det fungerer kanskje bedre ettersom jeg har litt mer skinn på nesa enn han. Så er planen at vi flytter til en mellomplass når det blir snakk om barn og slikt. Vi kan ikke se for oss en fremtid uten hverandre, så dette er nok den smarteste løsningen vi kunne kommet opp med. Det er så leit når alt er helt fantastisk ellers men trivselen ikke er som den skal.
Det eneste rådet jeg kan gi deg er at du må snakke om hvordan du føler deg og har det med kjæresten din, vær helt åpen og hold han oppdatert hele tiden. Dette gjorde ikke kjæresten min med meg, så det resulterte i mange misforståelser og mye ensomhet for begge to når han holdt alt inne og slapp bomba på "slutten". Skulle bare ønske jeg kunne vært der for han og gitt han det beste mens han var her, og det tenker jeg kjæresten din også vil

[AnonymBruker]

Vi har det også litt slik, da jeg er fra vestlandet og han fra østlandet. Nå har vi kjøpt leilighet og bor sammen i hjembyen min, trives hittil veldig godt og har begge fått gode jobber. Jeg vil selvfølgelig gjerne helst bli boende her men han er innstilt på at vi flytter til hans hjemby om noen år. Han er mer hjemmekjær enn meg og jeg har egentlig bare akseptert at det blir flytting etter hvert og tror jeg nok vil trives der også. Men jeg har sagt at jeg gjerne vil ha første barnet her i min hjemby med nærhet til min familie, så får vi se hva som skjer Økonomisk er det nok også bedre for oss å flytte til hans hjemby, så lenge vi begge finner jobb der.

Anonymous poster hash: cca9b...728

[Majott]

Vi bor i Troms, og ingen av oss har familie her. Vi hører til i Trøndelag, men mannen min er i forsvaret, så vi har bodd her i mange år. Ønsker oss tilbake til Trøndelag, men jeg tror ikke det skjer. Både pga at det ikke er jobber i forsvaret der for mannen min (han er i hæren, der er det flyvåpen), og fordi datteren har etablert seg så godt her.

Min erfaring er at når barna begynner på skolen, så låser det seg litt mht flytting og hvor man skal bo. En bør helst bo på det stedet en vil når ungene har kommet i skolealder, for det er verre for dem å flytte da.

[AnonymBruker]

Eh, foreslår du at vi bor på hver vår kant av landet? Vi kan jo ikke det..

Anonymous poster hash: 260bc...362

Selvsagt kan dere det.

Dere har valget: vil dere heller bo der familien bor eller der kjæresten bor? Hva er viktigst? Dette må dere ta hver for dere. Dersom begge kommer til at familie er viktigst så er det best å flytte. Mer fornuftig å ha et avstandsforhold til den personen som betyr minst i livet enn de som betyr mest.

Barn sammen er da utelukket, men dere kan jo definere dere som et par alt dere orker. Ingen lov mot det.

Anonymous poster hash: f5dec...b5b