Svigermor har kreft

[Hege899]

Svigermor har fått agressiv kreft, og hele verdenen hennes gikk i knas. Sambo sitter bare å ser tomt ut i luften, vil ikke spise, snakke eller gjøre noe.. Hva kan jeg gjøre? Familien hans er veldig dårlige på å snakke om det.. jeg er så fortvilet, jeg prøver å være der. Klemmer han, kysser han, sier hvor mye jeg elsker han. Men jeg kommmer ingen vei og han nekter å snakke om det.. Kan noen vær så snill å hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Jeg tror det er viktig å la folk reagere slik de selv vil og føler naturlig på slikt. Trenger han fred og ro - la han få det (men la han vite at du også er der for ham det øyeblikket han vil snakke eller bare gjøre noe annet). Vil han ikke snakke, så ikke tving ham.

Til en viss grad. Ser du atferd som er helt klart destruktiv, for eksempel at han knapt nok spiser noe, så burde du nok pushe litt på. Det hender jo at folk kjører seg fast i et spro i sånne situasjoner. Og det aller viktigste du kan gjøre tror jeg er å spørre rett ut om hva du kan gjøre for å gjøre hans verden litt bedre. Slike ting tar tid også. Hvor lenge er det siden dere fikk vite om sykdommen?

Anonymous poster hash: 99e05...1c3

[Hege899]

Vi fikk vite det for 2 uker siden. Ts

[AnonymBruker]

Gå inn på Kreftforening sine sider. Der er det tlf nr du kan ringe til å få råd.

Anonymous poster hash: 69910...ba6

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en for noen år siden, moren hans hadde kreft som kom tilbake igjen, hele verden hans og søskene hans gikk i knas, og hun ble dårligere og dårligere.

Han var heller ikke en "prater", begynte å drikke mye og gi faen i alt.

Det ER vanskelig å være pårørende, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, snakke om det, ikke snakke om det?

Så skjønner hva du mener..

Jeg gjorde det samme som deg, jeg tror det er viktig at du lar han komme til deg, at han kommer til å prate når han er klar for det, ellers høres det ut som du gjør alt riktig, viser at du bryr deg. :-)

Kreft telefonen er også et alternativ, ja.

Lykke til isåfall♥

Anonymous poster hash: 2a771...ea2

[AnonymBruker]

Vi fikk vite det for 2 uker siden. Ts

OK, da er det jo fortsatt relativt nytt.

Jeg ville nok bare fulgt med litt på avstand, og gitt signaler om at du er der når han trenger deg. Det er så vanskelig å vite hvordan man skal reagere på folk som går gjennom en sorgprosess og opplever noe vanskelig - noen har godt av å dyttes litt og noen har godt av å kjempe kampen alene. Følg med litt, og om det kommer en riktig anledning og du fortsatt er bekymra så kan du jo snakke med faren hans/søsken om dette. Jeg tror ikek det er noen god idé å "mase" (jeg sier ikek at du gjør det altså, men om man er bekymra og gjerne vil ha en reaksjon ut av noen er det fort gjort å bli litt intens). Han urde ikke føle dårlig samvittighet ovenfor deg eller sitt eget reaksjonsmønster i tilegg til å måtte takle morens sykdom.

Fra meg selv vet jeg at det er så veldig forskjellige ting som kan være fint å få fra en partner eller venn i en sånn periode. Det kan være alt fra stillhet til å tenke og føle i fred, noen å skrike ut sine frustrasjoner til, en skulder å gråte på, eller noen som kan være med på noe HELT annet, sånn at man kan glemme verden litt.

Leit å høre om svigermoren din forresten.

Anonymous poster hash: 99e05...1c3

[Havbris]

For din egen del tror jeg du har godt av å snakke med en kreftsykepleier i Kreftforeningen

https://kreftforeningen.no/

Der får du kvalifiserte råd fra folk med erfaring, - råd som kan være gode å ha med seg videre i prosessen. Samboeren din er sikkert i sjokk ennå.