Noen som jobber i Ambulansen her?

[AnonymBruker]

jeg skal utdanne meg som ambulansepersonell. jeg er 22 å er 110% sikker på at det er DETTE jeg vil gjøre med livet mitt.

er det noen som har erfaringer å dele med meg på godt og vondt?

jeg har snakket med mange i ambulansen og blir bare mer og mer sikker på at det er dette livet mitt skal vies til.

men noen ganger tror jeg de sier ting for å være snille så jeg ikke skal bli skremt.

jeg vil ha den harde sannheten om å jobbe i en ambulanse

Anonymous poster hash: d35d3...82b

[AnonymBruker]

Jeg er en ringrev i yrket, og skal prøve å fortelle litt om hva dette går ut på.

Hvorfor skal du bli ambulansearbeider?

For å begynne med det negative..

Grunnlønna er ikke særlig bra. Den har riktignok steget noe, og med alle tilleggene inkludert så blir årslønnen grei. Men det er mange yrker som tjener betraktelig bedre (på samme utdanningsnivå), yrker der ingen trenger å ta beslutninger om liv og død. Det å jobbe som ambulansearbeider blir mer en livsstil. Du jobber lange vakter, og tilbringer masse tid borte fra familien på stasjonen. Skilsmissestatistikken blant ambulansearbeidere er blant de høyeste av samtlige yrkesgrupper.

De fleste blir ikke gamle i yrket, spesielt ikke i byene med mye kjøring og en stressende hverdag. Mange fortsetter riktignok innen helsevesenet som for eksempel sykepleiere. Mange slutter også i tjenesten på grunn av psykiske påkjenninger eller skuldre/ryggproblemer.

Du vil ikke bli respektert av sykepleiere og leger. Du vil også bli utskjelt både av pasienter og pårørende, selv om du kjører ut med livet som innsats for å komme frem raskt nok.

Du vil spasere i vridd metall, blodsøl og urin, forferdelige synsinntrykk som ikke en gang fantasien kan få frem. Du vil bli spydd på mange ganger. Du må ta avgjørelser i svært stressende og kaotiske situasjoner der liv og død kan bli avgjørende. Ambulansen blir i dag kalt ut på alt, og kommer borti de merkeligste ting.

Hverdagen er heller ikke bare fylt med blålys, sirener og action. Det er svært mye transportkjøring. De aller fleste utrykninger skjer uten blålys.

Så, hvorfor i all verden skal du bli ambulansearbeider?

Ambulanseyrket er et kall. En livsstil. Du gjør en innsats for å hjelpe andre, og du merker fort meningen med livets store spill. Du kommer tettere innpå andre mennesker enn noen andre. Vi kommer inn til folk når de minst har planlagt det. Du blir en tillitsperson, og mennesker som er på sitt mest sårbare inviterer deg hjem og forteller deg ting de ikke en gang forteller presten.

Du vil bli husket, både av pasienter og pårørende. Du vil bli gjenkjent på butikken i mange år etter at du har glemt ansiktene deres. Ting du sa, det du gjorde. For deg var de "kun" et oppdrag, men for dem var det kanskje et spørsmål om liv og død. Du kan reise hjem fra jobb hver dag med en god samvittighet, at du har gjort en samfunnsnyttig jobb der du har hjulpet andre.

Du sitter på stasjonen, klar til å rykke ut når uhellene inntreffer. Du ser meningen med å bære uniformen. Du lærer hvor raskt livet kan ta en brutal vending. Du må være en typisk omsorgsperson.

Du får en spennende hverdag der du ikke aner hva dagen byr på. Du kommer inn i et yrke der du aldri blir utlært. Det er alltid utfordringer ved ethvert oppdrag. Ingen situasjoner er like, og det faglige utvikles stadig. Det stilles store krav til deg som ambulansearbeider. Du blir den personen som folk henvender seg til i deres verste kriser, du blir på mange måter deres reddende engel, selv om du bestandig ikke får gjort så mye. Du er den som må løpe INN, der andre løper UT.

Er du verdig denne tilliten? Hvis du er det, velkommen til ambulanseyrket. Bær uniformen med stolthet! Ambulansetjenesten er en del av kjeden som redder liv!

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

En ting jeg alltid har lurt på; Får dere vite om pasienten overlever eller ikke? jeg har feks. Prøvd og ta livet av meg flere ganger, og takket være super ambulansesjører har det alltid gått bra. Husker ikke ambulansesjøfrer dette når det skjer gang etter gang? for tror jeg har blitt fortalt at "her har vi vært før". Men er en liten by da.

Anonymous poster hash: 92aba...174

[AnonymBruker]

Sånn generelt så vil jeg si at vi ikke vet hvordan det går med pasienten videre, med mindre det er spesielle hendelser som kanskje gjør det hele litt ekstra spesielt. Når pasienten er levert på sykehus (helst i livet selvsagt) så har vi gjort vår jobb, og neste ledd i kjeden tar over jobben vi har begynt på. Vi kan ikke bli for følelsesmessig involvert.

Men selvsagt husker vi om det er en pasient vi har vært hos flere ganger tidligere. Jeg husker flere pasienter selv, og da spesielt pasienter som blir ofte fraktet til sykehus med diverse plager.

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

Uff, skulle gjerne ha gått i glemmeboken for min del.. møtte en av de på butikken her om dagen, og han så sikkelig rart på meg. Var like før jeg jeg bare "Hei!!" men følte det ble litt rart

Jeg vil også bli ambulansesjøfør btw, har alltid sett opp til dere! Men tror ikke jeg er sterk nok psyisk...

Dere gjør en god jobb

Anonymous poster hash: 92aba...174

[AnonymBruker]

Takk, det er alltid hyggelig å høre. Man trenger ikke være en iskald person som er tøffere enn supermann, men hvis man er en person som lar ting gå lett innpå seg, så bør man jo tenke seg om, ellers kan yrket bli en tøff påkjenning over tid. Ikke bare de sterke synsinntrykkene, men vi jobber tross alt med syke og skadde mennesker på daglig basis.

Angående den episoden på butikken, det er ikke noe å tenke på Vi kommer borti så utrolig mye forskjellige situasjoner, og opplever det meste. Han dro nok bare kjensel på deg. Vi er også selvsagt strengt taushetsbelagt, så det er ingen fare om du blir gjenkjent av noen som har vært hos deg.

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

til du som kommenterte først her

det er AKKURAT DERFOR jeg vil bli ambulansearbeider!! jeg ville vært tvers igjennom stolt av å jobbe i en ambulanse! jeg vil bære min uniform med stolthet!

det å bli skjelt ut tåler jeg, så lenge jeg får pasienten frem til sykehuset og veit med meg selv at jeg gjort alt jeg kunne!

jeg får gåsehud av å høre sirener! pulsen min blir helt i hundre når jeg får sitte i en ambulanse (det er testet å de trodde jeg skulle få hjerteinfarkt). ambulanse er det eneste jeg drømmer om. jeg vil ikke gjøre noe annet. jeg vil være en trygghet for de jeg treffer, de skal føle at jeg VIL hjelpe de, å at jeg KAN!

det skjærer inni meg av å vite at om noen år kan jeg få bære uniformen som jeg syns er den kuleste på jord!

tusen takk for både negative og positive sider! du skulle hatt medalje som orket å skrive alt det!

kjenner at hele meg blir dratt mot det yrket og at det ikke er noe annet jeg vil. neimen om jeg skal over på sykepleie eller lignende etter noen år. jeg skal klare det!

Anonymous poster hash: 6d817...98f

[AnonymBruker]

Koselig at du likte det jeg skrev Vi trenger motiverte folk i tjenesten, så da vil jeg ønske deg lykke til :D Prøv å hospitere så mye som mulig i ambulanse underveis, både fordi du på den måten vet hva du går til, får en fot innenfor, og i tillegg selvsagt lærer masse

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at jeg har stor respekt for ambulansesjåfører, all ære til dere. Jeg blir rørt til tårer hver gang jeg ser en ambulanse. Måtte bare si det:)

Anonymous poster hash: ff3bb...81d

[AnonymBruker]

Koselig at du likte det jeg skrev Vi trenger motiverte folk i tjenesten, så da vil jeg ønske deg lykke til :D Prøv å hospitere så mye som mulig i ambulanse underveis, både fordi du på den måten vet hva du går til, får en fot innenfor, og i tillegg selvsagt lærer masse

Anonymous poster hash: c1805...ecc

men jeg får vel ikke hospitere uten noen grunleggende utdannelse?

Anonymous poster hash: 6d817...98f

[AnonymBruker]

Bli det du. Jeg husker godt en mann som fraktet meters et sykehus til et annet. Han roet meg ned veldig, det kommer jeg aldri til å glemme.

Anonymous poster hash: b3af2...bcd

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få hospiteringsplass, ja, det skal jeg ikke underslå. Men når du er 22 år gammel, og tilsynelatende topp motivert så burde sjansene for deg være større enn for en 16 åring, for å si det sånn. Hvis du "selger" deg selv på en fin måte,så burde det absolutt være fullt mulig. Hvilken utdanning har du bak deg fra tidligere?

Jeg kan love deg at jeg hadde i alle fall tatt deg gledelig i mot som hospitant, da såpass motiverte folk virkelig fortjener en mulighet

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å få hospiteringsplass, ja, det skal jeg ikke underslå. Men når du er 22 år gammel, og tilsynelatende topp motivert så burde sjansene for deg være større enn for en 16 åring, for å si det sånn. Hvis du "selger" deg selv på en fin måte,så burde det absolutt være fullt mulig. Hvilken utdanning har du bak deg fra tidligere?

Jeg kan love deg at jeg hadde i alle fall tatt deg gledelig i mot som hospitant, da såpass motiverte folk virkelig fortjener en mulighet

Anonymous poster hash: c1805...ecc

jeg har helse og sosial. men har surret en del tidligere i livet, men nå funnet ut at jeg alltid har angret på at jeg ikke fulførte før, men tror egentlig ikke jeg var klar for den slags ansvar.

finnes ikke annet en motivert du kjenner den følelsen om at hvis du ikke får gjort noe så kommer du alltid til å angre? resten av livet! sånn har jeg det. gjør jeg ikke dette så vil aldri livet mitt få en mening føler jeg. nå går jeg bare fra dag til dag.

Anonymous poster hash: 6d817...98f

[AnonymBruker]

Du har allerede helse og sosial ja. Men da er du jo allerede godt på vei. Hvor i landet holder du til? Tenker både på skole og evt hospiteringsplass.

Ettersom du er 22 år, så blir du jo gjerne prioritert sist av vgs elever (utelukkende pga alder), og ettersom du er under 25 så er du også i utgangspunktet for ung for voksenopplæring (selv om det gjøres masse unntak her). Fortell meg hvor i landet du holder til så kanskje jeg kan gi deg noen tips på veien

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

jeg bor i gudbrandsdalen, men kunne godt flyttet til Oslo da jeg tenker det er bedre muligheter der?

vurderer å flytte dit, men skal jeg få voksenopplæring så må jeg betale for det, men det er jeg å villig til å gjøre

Anonymous poster hash: 6d817...98f

[AnonymBruker]

Jeg mener jeg har hørt at det skal startes opp et program med voksenopplæring for ambulansefag i Gudbrandsdalen? Du er som sagt i utgangspunktet for ung, men jeg vet det gjøres masse unntak. Og det bør legges vekt på motivasjon. Sjekk ut dette

I Oslo området har du for eksempel Strømmen vgs, som også fungerer litt på samme måte. Her kjøres det ambulansefag for voksne. Om du har bedre muligheter i Oslo? Jeg vil si tjaaa. Det er selvsagt flere stasjoner og muligheter sånn sett, men til gjengjeld har du mange fler om beinet og hard kamp om plassene. I tillegg er det en rekke fysiske krav for å søke lærlingplass i Oslo. Det er også en helt annen arbeidshverdag i Oslo sammenlignet med for eksempel Gudbrandsdalen. Noen liker seg best ute i distriktene, mens andre foretrekker byene. Jeg hadde selv lærlingplass i Oslo en gang i tiden, så det er absolutt innenfor rekkevidde.

Anonymous poster hash: c1805...ecc

[AnonymBruker]

Jeg mener jeg har hørt at det skal startes opp et program med voksenopplæring for ambulansefag i Gudbrandsdalen? Du er som sagt i utgangspunktet for ung, men jeg vet det gjøres masse unntak. Og det bør legges vekt på motivasjon. Sjekk ut dette

I Oslo området har du for eksempel Strømmen vgs, som også fungerer litt på samme måte. Her kjøres det ambulansefag for voksne. Om du har bedre muligheter i Oslo? Jeg vil si tjaaa. Det er selvsagt flere stasjoner og muligheter sånn sett, men til gjengjeld har du mange fler om beinet og hard kamp om plassene. I tillegg er det en rekke fysiske krav for å søke lærlingplass i Oslo. Det er også en helt annen arbeidshverdag i Oslo sammenlignet med for eksempel Gudbrandsdalen. Noen liker seg best ute i distriktene, mens andre foretrekker byene. Jeg hadde selv lærlingplass i Oslo en gang i tiden, så det er absolutt innenfor rekkevidde.

Anonymous poster hash: c1805...ecc

ja på lillehammer på Opus har de dette året hatt voksenopplæring. en dag i uka på skole og resten selvstudie. der er det visst samtaler med kandidatene for å se hvem som vil passe best inn der.

i oslo skal de starte opp bachelor i paramedic skjønte jeg. å da trenger jeg bare å få generell studiekompetanse for å komme inn der. uff jeg skulle ønske jeg kunne starte med detta i dag!

Anonymous poster hash: 6d817...98f

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres blåslyskåt ut, og det er noe vi i alle fall skyr som pesten der jeg er. Meget mulig du legger det av deg etter litt tid på skolebenken. Husk ellers at majoriteten av ambulanseoppdragene ikke er blålys, masse blod og bein i pissevinkel, men transportoppdrag ("liggetaxi") fra a til b.

Anonymous poster hash: a4e83...d87

[AnonymBruker]

Signerer det bra svaret til #2, det er et veldig bra yrke. Jeg vil bare legge til at det er en del fyll og tull også. Jeg har måttet kjøre hjem (eller på legevakt selvfølgelig) ganske mange fulle folk, folk som ikke er i stand til å ta vare på seg selv. Vi kunne ofte bare skifte sirenene med et drosjeskilt. Det er irriterende siden vi kan brukes til noe mye viktigere, men samtidig er det greit så de kommer i sikkerhet. Bedre enn at de skal bli liggende i snøen å bli nedkjølt.

Må også komme med en liten historie. Jeg er en tynn og liten kvinne, ser ikke sterk ut i det hele tatt. Men jeg trener regelmessig, klarer fysiske prøver med glans, og har storfokus på ergonomi.

Dette skjedde for et par uker siden, jeg var på kino med samboeren min. Vi møtte da en kompis av han, en rimelig stor og rund mann. Han så veldig mye på meg mens han prata med min kjære, og litt uti samtalen fortalte han hvorfor.

Han kjente meg igjen fra da jeg var hos han pga brystsmerter. Vi skulle da bære han ut i bilen på en bærestol, og pga størrelsen min var han svært skeptisk til at jeg skulle bære hans store kropp. Makkeren min var en voksen mann, men lille meg.. Det gikk bare godt, til tross for en lang trapp opp, noe han absolutt ikke hadde trodd. Jeg hadde nesten glemt episoden, mens han husket det som om det var dagen før. Og dette var jo ihvertfall 5 år siden. Vi lo godt da han minte meg på det, morsomt å se tilbake på

Så ambulanseyrket bringer med seg mye, blant annet mange gode minner

Anonymous poster hash: cd45c...f46

[AnonymBruker]

Har stor respekt for de som kjører ambulanse. har selv blitt kjørt med blålys til sykehus og det gikk fort gitt. Stakkars sjåfør ba om unskyldning da han måtte over noen humper, jeg var fryktelig kvalm og oia meg fælt i humpene. De var så rolige og jeg som hadde panikk klarte de og roe nedl. Det var ikke tid og koble meg til alt utstyr de skulle så derfor måtte det gå kjapt.

Blir forbanna på de som hindrer ambulanse så skal frem, en gang kan det være de som ligger bak der og må fort fram.

Honnør til ambulansearbeidere.

Anonymous poster hash: 4b44f...efc