Overreagerer jeg, eller kan jeg si noe?

[AnonymBruker]

Det skal først sies at jeg og samboeren har et helt fantastisk bra forhold. Jeg kunne ikke drømt om å ha en bedre mann, og jeg elsker ham av hele mitt hjerte! Vi har vært sammen i fire år og venter vårt første barn sammen!

Men... Jeg har en fortid som gjør at jeg sliter veldig med å stole på menn. Min kjære er fullstendig klar over det, og respekterer dette. Han er kjempesnill og tar veldig mye hensyn til meg, noe jeg setter uendelig stor pris på. Det er bare en liten filleting, for det er jo egentlig bare en filleting, som plager meg litt.

Der hvor min kjære jobber er der en jente jeg sliter veldig med å respektere. Ikke nok med at hun ser utrolig bra ut, så har hun og min kjære blitt veldig gode venner. Han vet godt at jeg ikke klarer denne jenta, mye fordi jeg vet at hun blant annet har vært utro mot kjæresten sin, noe som gjør at jeg gjerne blir litt utrygg. Jeg stoler på min kjære, men absolutt ikke på henne. I tillegg føler jeg meg rett og slett forferdelig liten hver gang jeg møter på henne. Hun har liksom en sånn holdning som gjør at jeg føler at jeg ikke betyr noe som helst, det er bare hun som er noe.

At de snakker sammen på jobb osv., det kan jeg jo ikke gjøre noe med. Men når jeg får vite at de sitter og snakker om sex og andre ting som er så langt unna jobbrelaterte ting, da kjenner jeg at jeg blir litt smålig irritert. Han snakker ikke om vårt sexliv, sånn jeg har forstått det, men ja, det plager meg litt. I tillegg så er det jo den forbanna facebooken da. Det er kanskje det minste problemet, men jeg kjenner at det faktisk plager meg litt at han liker nesten alt hun legger ut der, og kommenterer en god del også!

Æsj, kjenner at dette plager meg altså. Men vil liksom ikke mase på ham om dette bare er å overse, med tanke på at han er så god mot meg! Er det bare hormoner som tar overhånd, eller har jeg faktisk rett til å si ifra at dette virkelig plager meg?

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[Gjest Chloe87]

Hm, jeg hadde vel reagert litt jeg også. Selvfølgelig er det koselig å være venn med de på jobb, uansett kjønn, men jeg syntes det virker som han vier henne litt mye oppmerksomhet? Jeg hadde nok reagert og blitt litt usikker i samme situasjon og vet at samboeren min hadde blitt det samme.

[AnonymBruker]

Hm, jeg hadde vel reagert litt jeg også. Selvfølgelig er det koselig å være venn med de på jobb, uansett kjønn, men jeg syntes det virker som han vier henne litt mye oppmerksomhet? Jeg hadde nok reagert og blitt litt usikker i samme situasjon og vet at samboeren min hadde blitt det samme.

Klart det er koselig at han har venner på jobb. Kjempeglad for det! Vet at han stortrives der, og han gleder seg hver dag til å gå på jobb! Men kjenner at det plager meg litt at han blant annet nesten hver eneste dag jobber overtid, noe er liksom alltid et av de store "faresignalene". Klart, det har også noe med at vi faktisk trenger pengene nå, så kan jo egentlig ikke klandre han for den, men der skjønner hva jeg mener, håper jeg. Og det at denne jenta ofte kommer opp som eksempel både på det ene og det andre, æh, kjenner jeg blir en smule gal av hele greia.

Om to uker er det julebord med bedriften også. Kjenner at jeg rett og slett gruer meg noe helt forferdelig!

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[Ninakanin]

Vis han innlegget ditt etter å ha sagt at du føler deg skikkelig teit og at det sikkert bare er hormonene..

Så vet han om det og kan enten være en god kjæreste og gjøre deg trygg, eller så får dere en god prat om hvilke følelser som måtte dukke opp

[AnonymBruker]

Synes bare det er så forferdelig vanskelig! Han er så snill mot meg, og har aldri bevisst gjort noe for å såre meg noen gang. Og mest trolig så betyr dette ingenting. Vil liksom ikke at han skal bli lei av masingen min heller!

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg for øyeblikket og vi er i full diskusjon om dagene..

I mitt tilfelle er det hun som holder på slik med en studiekamerat.

aner ikkje hvordan det ender for våres del, men eg vil no anbefale deg å ta det opp.

Følelsene dine og mistankene dine vil mest sannsynlig stadig vokse og til slutt er alt mistenkelig og gjør alt verre..

er noe drit !!!

Anonymous poster hash: f8b26...2ec

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg for øyeblikket og vi er i full diskusjon om dagene..

I mitt tilfelle er det hun som holder på slik med en studiekamerat.

aner ikkje hvordan det ender for våres del, men eg vil no anbefale deg å ta det opp.

Følelsene dine og mistankene dine vil mest sannsynlig stadig vokse og til slutt er alt mistenkelig og gjør alt verre..

er noe drit !!!

Anonymous poster hash: f8b26...2ec

Trist å høre at vi er flere. Absolutt ikke en lett situasjon, dette. Men hvordan tar man det opp da? Føler liksom ikke jeg kan komme å si "du, jeg liker ikke at du har et så godt forhold med ****"

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[Gjest Gjest]

Synes ikke det hører noe hjemme å være bort på fylletur i flere dager når samboeren er gravid.

[AnonymBruker]

Synes ikke det hører noe hjemme å være bort på fylletur i flere dager når samboeren er gravid.

Fylletur i flere dager? Om det er julebordet du tenker på så er det en kveld, og jeg skal også være med. Men jeg gruer meg noe grusomt til å være sammen med henne en hel kveld! Hadde vært verre om han dro alene, men ja.....

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[Gjest Gjest]

Fylletur i flere dager? Om det er julebordet du tenker på så er det en kveld, og jeg skal også være med. Men jeg gruer meg noe grusomt til å være sammen med henne en hel kveld! Hadde vært verre om han dro alene, men ja.....

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

Ok, jeg forstod det sånn at det var danskebåtkveldweekend og alene. Uansett, dere kan holde dere hjemme mens du er gravid.

[Erazor]

Du kan si noe, men det beste er å lære deg å slappe av og ikke forvente det verste. Om du faktisk stoler på kjæresten din, så har det jo ingenting å si at du ikke stoler på denne jenten. Så stoler du da egentlig på kjæresten din?

Jeg hadde vegret meg litt for å bli alt for kontrollerende, men det går an å ta opp frykten din igjen og i alle fall få en avtale om julebordet slik at det blir lettere for deg.

[anerikkjehva]

Trist å høre at vi er flere. Absolutt ikke en lett situasjon, dette. Men hvordan tar man det opp da? Føler liksom ikke jeg kan komme å si "du, jeg liker ikke at du har et så godt forhold med ****"

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

beste er å si det som det er å ta det der ifra..

si du føler deg engstelig pga hun og forklar hvorfor.

si du ikkje liker sex preiket osv..

og må du repetere deg fra sist og han fortsatt gjør det samme så er det jo med god grunn..

er ikkje sikkert du har rett i dine påstander, men det plager deg og da plager det han også..

ingen skal går rundt å lure på alt slags mulig hele tiden

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn medstudent som ble veldig god venn med en fyr som var gift. Jeg ender ofte opp med å bli en sånn alle kommer til for råd og støtte, så jeg tenkte ikke noe over det. Jeg syntes konen virket kuul som var så trygg på mannen sin, husker jeg tenkte at et sånn forhold var det jeg ønsket meg i fremtiden!

Jeg ante jo ingenting om at jeg til slutt ble et tema, og så et problem, og så en fanesak for dem begge. Han nektet å gi meg opp som venn fordi han forlangte å bli stolt på, og hun forlangte at han skulle respektere henne og kutte meg ut.

For dette ekteparet var det begynnelsen på slutten, og jeg ble forferdelig lei meg da jeg flere år etterpå fikk vite at konen ikke hadde syntes det var greit vi var venner likevel. Jeg følte meg lurt og brukt!

Konen mente det var min feil at ekteskapet tok slutt, mens han mente at de hadde slitt i flere år lenge før vi ble venner. At han bare endelig fikk pratet med noen og følte seg sett og hørt, og dermed begynte å reflektere omkring hvorvidt han hadde det bra eller ei.

Så snakk sammen, er mitt beste råd.

Ikke gå rundt grøten!

Den dagen man slutter å snakke sammen så glir man fra hverandre...

Bare et råd fra ei på den andre siden

Anonymous poster hash: a6933...b3f

[AnonymBruker]

Du kan si noe, men det beste er å lære deg å slappe av og ikke forvente det verste. Om du faktisk stoler på kjæresten din, så har det jo ingenting å si at du ikke stoler på denne jenten. Så stoler du da egentlig på kjæresten din?

Jeg hadde vegret meg litt for å bli alt for kontrollerende, men det går an å ta opp frykten din igjen og i alle fall få en avtale om julebordet slik at det blir lettere for deg.

Som sagt så sliter jeg veldig akkurat på tillitsfronten. Jeg tror jeg stoler på ham. Jeg vet at han aldri ville ønske å såre meg.

Ja, jeg må lære meg å slappe av, det er jeg fullstendig klar over. Det går liksom bare automatisk i mitt hode, at jeg forventer det verste. For det er liksom det "verste" jeg er vant til. Helt feil av meg at det skal gå utover han også, siden han faktisk aldri har gjort meg noe...

Noe må i alle fall avtales før julebordet. Hadde det ikke vært for henne hadde jeg gledet meg veldig. Kjenner flere av de ansatte der, og jeg gleder meg til å komme meg litt ut også. Har blitt veldig lite av det de siste månedene..

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[AnonymBruker]

Jeg var en sånn medstudent som ble veldig god venn med en fyr som var gift. Jeg ender ofte opp med å bli en sånn alle kommer til for råd og støtte, så jeg tenkte ikke noe over det. Jeg syntes konen virket kuul som var så trygg på mannen sin, husker jeg tenkte at et sånn forhold var det jeg ønsket meg i fremtiden!

Jeg ante jo ingenting om at jeg til slutt ble et tema, og så et problem, og så en fanesak for dem begge. Han nektet å gi meg opp som venn fordi han forlangte å bli stolt på, og hun forlangte at han skulle respektere henne og kutte meg ut.

For dette ekteparet var det begynnelsen på slutten, og jeg ble forferdelig lei meg da jeg flere år etterpå fikk vite at konen ikke hadde syntes det var greit vi var venner likevel. Jeg følte meg lurt og brukt!

Konen mente det var min feil at ekteskapet tok slutt, mens han mente at de hadde slitt i flere år lenge før vi ble venner. At han bare endelig fikk pratet med noen og følte seg sett og hørt, og dermed begynte å reflektere omkring hvorvidt han hadde det bra eller ei.

Så snakk sammen, er mitt beste råd.

Ikke gå rundt grøten!

Den dagen man slutter å snakke sammen så glir man fra hverandre...

Bare et råd fra ei på den andre siden

Anonymous poster hash: a6933...b3f

Tusen takk! Godt å høre noe fra dere på den "andre siden" også!

Vi har jo snakket om det, og han vet godt at jeg ikke liker henne. Jeg tror rett og slett ikke at han tenker over at dette er et problem for meg. Er vel en idè å snakke om det, men det plager meg absolutt ikke så mye at det er grunn til å gjøre det slutt. Jeg vet jo at det er meg han vil ha, det er meg han vil ha en familie med. Han er kjempeflink å både vise og fortelle meg det!

Veldig synd det endte på den måten med dere, og når jeg leser det du skriver ser jeg jo at jeg selv overreagerer og analyserer alt for mye i situasjoner!

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[AnonymBruker]

Tror DU kommer til å føle deg mye bedre hvis du bruker julebordet til å posisjonere deg riktig i forhold til henne.

Ikke signaliser svakhet eller at du er redd henne.

Vis henne at du er sterk, uredd, har høyere status enn henne, og få henne til å føle at du er en hun liker godt nok til å ikke homewrecke.

Anonymous poster hash: 58341...2a3

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan du si ifra om at det plager deg! Mye bedre det enn å holde det inni deg, og la frustrasjonen vokse.

Det du ikke bør gjøre er å stille ultimatum av typen henne eller meg. Hvis hun kun er en venn vil et slikt ultimatum virke veldig urimelig, og kan skade forholdet. Bare fortell rett og slett det du skrev her om hvordan hun får deg til å føle deg. Prøv å ikke angripe ham, så unngår du at han blir defensiv.

Jeg må også si at jeg kjenner meg litt igjen i din mann. Føler nesten det kunne vært meg. Bare at min jobbvenninne er en veldig hyggelig og sympatisk dame.

Anonymous poster hash: ad1f5...94e

[AnonymBruker]

Tror DU kommer til å føle deg mye bedre hvis du bruker julebordet til å posisjonere deg riktig i forhold til henne.

Ikke signaliser svakhet eller at du er redd henne.

Vis henne at du er sterk, uredd, har høyere status enn henne, og få henne til å føle at du er en hun liker godt nok til å ikke homewrecke.

Anonymous poster hash: 58341...2a3

Ja, det har du kanskje rett i. Problemet er bare at jeg ikke helt er den typen. Jeg er heller den typen som ligger lavt og søker så lite oppmerksomhet som mulig i større sammenkomster. Kanskje litt for beskjeden. Må kanskje endre meg litt der da, mulig det er derfor hun tråkker over meg hver gang? Husker sist vi møtte henne, hun var liksom så på hele tiden. En klem her, setter seg på fanget hans, alltid den som ler høyest, og overser fullstendig at jeg sier noe. Hver gang. Argh, kjenner jeg blir mer og mer irritert desto mer jeg tenker på henne!

Selvfølgelig kan du si ifra om at det plager deg! Mye bedre det enn å holde det inni deg, og la frustrasjonen vokse.

Det du ikke bør gjøre er å stille ultimatum av typen henne eller meg. Hvis hun kun er en venn vil et slikt ultimatum virke veldig urimelig, og kan skade forholdet. Bare fortell rett og slett det du skrev her om hvordan hun får deg til å føle deg. Prøv å ikke angripe ham, så unngår du at han blir defensiv.

Jeg må også si at jeg kjenner meg litt igjen i din mann. Føler nesten det kunne vært meg. Bare at min jobbvenninne er en veldig hyggelig og sympatisk dame.

Anonymous poster hash: ad1f5...94e

Et ultimatum kommer jeg aldri til å gi ham. Skulle ønske hans jobbvenninne også var av den hyggelige og sympatiske versjonen. Vel, i følge ham så er hun jo det. Synd han ikke ser ting på samme måte som meg!

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd

[AnonymBruker]

Setter seg på fanget hans? Jaha. Har alltid følt det var naturlig å holde en viss intimgrense når man er i forhold. Kunne ikke tenkt meg å ha en "fra jobben" på fanget akkurat.

Anonymous poster hash: cfb0a...852

[AnonymBruker]

Setter seg på fanget hans? Jaha. Har alltid følt det var naturlig å holde en viss intimgrense når man er i forhold. Kunne ikke tenkt meg å ha en "fra jobben" på fanget akkurat.

Anonymous poster hash: cfb0a...852

Ja, det har skjedd. Han virket ikke så komfortabel akkurat, men hun er så på absolutt alt som heter mannfolk på fylla at jeg får helt vondt. Og da har hun til og med kjæreste....

ts

Anonymous poster hash: d57a6...5bd