Vennine med ADHD

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å være vennine med ei med ADHD, men det er vanskelig for hun blir så sint, for filleting. Det er nesten så jeg mistenker henne for å bare lage et problem for å ha noe å kjefte for. Og det kommer ofte helt ut av kontroll og jeg får det vondt, for hun angriper meg og min personlighet så veldig.

Hva kan jeg gjøre med dette? Forsøke å prate med henne? Kutte henne ut for min egen del, for jeg er veldig sliten av alt dramaet? Eller finnes det er god pårørende side?

Jeg vet jo hun har en sykdom men jeg vet ikke om jeg klarer dette. Hun er veldig snill og hyggelig når hun er rolig, så det er vanskelig dette.

Anonymous poster hash: 9f692...864

[AnonymBruker]

Jeg forsøker å være vennine med ei med ADHD, men det er vanskelig for hun blir så sint, for filleting. Det er nesten så jeg mistenker henne for å bare lage et problem for å ha noe å kjefte for. Og det kommer ofte helt ut av kontroll og jeg får det vondt, for hun angriper meg og min personlighet så veldig.

Hva kan jeg gjøre med dette? Forsøke å prate med henne? Kutte henne ut for min egen del, for jeg er veldig sliten av alt dramaet? Eller finnes det er god pårørende side?

Jeg vet jo hun har en sykdom men jeg vet ikke om jeg klarer dette. Hun er veldig snill og hyggelig når hun er rolig, så det er vanskelig dette.

Anonymous poster hash: 9f692...864

Det at noen har en sykdom betyr ikke at du skal måtte tåle det. Hvis noen har bylle-pest ville ingen forventet at du skulle holde kontakten eller være sammen med personen hele tiden. Jeg sier ikke at ADHD er byllepest, men det var et eksempel.

Hvis noen (uansett grunn) gjør livet ditt dårligere (totalt sett) er det ingen grunn i verden til å streve med å holde vennskapet i live. Hvis du tror dette kun er midlertidig er det anderledes, men hvis ikke må du bare komme deg ut før det ødelegger mer for deg.

ADHD kalles en sykdom, men det kunne like gjerne kalles et personlighetstrekk. Og hvis dette trekket blir for mye til å håndtere må man bare komme seg vekk.

Psykopater er også syke, men man forventer ikke at du skal holde ut med dem, men ADHD har liksom fått en egen status. Hvor det er så synd på de som er syke, og det er det jo, men det er synd på dem som blir utsatt for symptomene også!

Anonymous poster hash: e16ad...f57

[AnonymBruker]

ADHD, eller emosjonelt ustabil, umoden og uansvarlig?

ADHD er ikke en fribillett til å være drittsekk.

Anonymous poster hash: 10468...1ed

[AnonymBruker]

Du kan ha forståelse for at det vanskligere for henne enn mange andre å kontrollere eget sinne, du skal ikke dermed tåle mer fra henne enn du gjør av andre. Si i fra når hun bryter dine grenser eller oppfører seg stygt, om hun aldri hører blir du nødt til å kutte kontakten.

Anonymous poster hash: 09ae1...9e9

[AnonymBruker]

Var nesten som å lese om meg selv. Jeg har også en venninne som har ADHD. Faktisk er hun min bestevenn. Hun er verdens snilleste når hun er glad. Men plutselig blir hun sur uten grunn, og sier masse stygt til meg..Sånn har hun vært helt siden jeg ble kjent med henne. Men jeg har begynt å bli vant til det. Hun er trossalt snill vanligvis.

Anonymous poster hash: b7bc6...7f5

[AnonymBruker]

Fy søren så mye ADHD er brukt som unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk. Jeg driter i om du har ADHD. En drittsekk er en drittsekk uansett!

Anonymous poster hash: 8079f...660

[AnonymBruker]

Øh.. jeg har ADHD, men oppfører meg ikke som en drittsekk fordi.. Ei blir jeg forbanna på vennene mine, og jeg går heller ikke til personangrep mot de.. Så det vil vel heller være et personlighetstrekk, snarere enn diagnosen ADHD?!!

Vet ikke jeg altså, men noe av det vennene mine reagerer på hos meg er at jeg kan vimse litt, og glemme tid og sted.. Men bruker IKKE mine nærmeste som filledukker. Det er ikke greit med eller uten ADHD:)

Anonymous poster hash: 3e499...78b

[AnonymBruker]

Det verste foreldre kan gjøre når ungen deres oppfører seg dårlig er å dra opp ADHD-kortet; "stakkars...h*n har ADHD og kan ikke noe for det..".

Denne ungen vil med stor sannsynlighet vokse opp til å bli total drittsekk. Et potensielt monster, som er vant til å få viljen sin.

Anonymous poster hash: 8079f...660

[AnonymBruker]

Jeg har også ADHD. Jeg kunne bli slik du beskriver før da jeg var yngre og ikke hadde diagnosen. Jeg forsto ikke hvor det voldsomme sinnet kom ifra, og forsto heller ikke hvor sårende jeg oppførte meg. For som regel var det nettopp det å ha blitt såret selv som satte sinnet igang.

Ta deg en prat med henne når det ikke er dårlig stemning, og spør om hun oppfatter deg som frekk, tankeløs eller om du sårer henne av og til uten at du vet det.

Enten sier hun ja, og dere får en god og oppklarende samtale hvor hun får satt ord på hvor hun misforstår deg i samtaler (for du poengterer selvsagt at du ikke har ment å såre/fornærme osv), slik at hun ikke reagerer så voldsomt i fremtiden og dere heller blir enige om å spørre hverandre "hva mente du egentlig nå? Jeg oppfattet det nemlig sånn&sånn...". Da får dere muligheten til å løse floker før de eksploderer.

En ADHD'er har nemlig ofte problemer med å lese situasjoner, kroppsspråk og tonefall og kan overtolke og feiltolke helt uskyldige situasjoner. Og siden man ofte snakker før man tenker, krydret med et såret-drevet sinne, kan det for andre se ut som om det sier pang uten grunn.

Men vi tenker så fort...

En uskyldig kommentar om ny frisyre har kanskje på 3 sekunder blitt til "herregud hun er ikke glad i meg" inni hodene våre.

Vi er ikke helt som alle andre

Det tar flere år for noen å øve inn den tryggheten jeg snakker om her til å spørre hva folk egentlig mente istedenfor å beskytte seg selv med raseri.

Skulle venninnen din derimot svare NEI, på spørsmålet ditt om hun synes du er frekk/sårende/fornærmende i måten du er på, er banen klar til å ta et godt oppgjør med oppførselen hennes.

"Hvorfor blir du plutselig så sint da? ? Jeg støkker skikkelig og blir utrolig lei meg hver gang, det føles både skremmende og urettferdig. "

Avhengig av hva svar du får da finner du fort ut om dette er ei jente du vil ha i livet ditt som bare trenger noen å være trygg på og øve på sinnemestring med, , eller omdet er ei du gjør best i å legge bak deg.

Lykke til!

Hilsen ADHD30år.

Anonymous poster hash: e1c16...205

[AnonymBruker]

Gi henne ritalin. Tar hun det og oppfører seg mongo får hun øke dosen.

Anonymous poster hash: 26f21...e6f

[Gjest Gjest]

Fy søren så mye ADHD er brukt som unnskyldning for å oppføre seg som en drittsekk. Jeg driter i om du har ADHD. En drittsekk er en drittsekk uansett!

Anonymous poster hash: 8079f...660

Enig.

[little star]

Her kan du kanskje få litt info: http://www.adhdnorge.no/

[AnonymBruker]

Gi henne ritalin. Tar hun det og oppfører seg mongo får hun øke dosen.

Anonymous poster hash: 26f21...e6f

Usaklig og lite matnyttig. Husk vi med ADHD leser det du skriver, og det er sårt å se hvor gammeldags kunnskapen folk har fremdeles er.

Har det feks falt deg inn at sinnet hennes er en bivirkning av ritalin-utprøving?

Jeg reagerte så kraftig på ritalinen at jeg måtte slutte etter to år. Da var familie og venner utslitt av å gå på nåler rundt meg.

Så fikk det heller være at konsentrasjonen forsvant og studiedrømmen gikk i knas. Igjen.

Familie og venner er tross alt viktigst. Men det er ikke dermed sagt at man ikke er lei seg av å ikke få ting til!

Tenk deg om.

ADHD30år

Anonymous poster hash: e1c16...205

[Happyellow]

Dette var for meg og som å lese mine egne tanker!

Har selv hatt en venninne med ADHD. Hun har prøvd div. medisin og går ikke på noe nå da det var det hun følte var best.. Akkurat som du beskriver så var hun også utrolig snill, ekstremt ærlig og aldri redd for å sloss.. jeg så henne mange ganger i krangel med andre og tenkte hver gang at jeg er glad det ikke er meg hun krangler med..

men jeg har også hele tiden vært ekstremt tålmodig, villet hennes beste og prøvd å snu dumme situasjoner... men tilslutt kom det til et punkt hvor jeg for min egen del måtte trekke meg.. kanskje jeg er feig, eller egoist.. men det at en som betydde så mye for meg skulle ende opp med å gi meg det værste personangrepet uten at det virket som hun virkelig forsto hvor dypt det stakk da måtte jeg si takk for meg..

jeg tenkte litt over at hun har en diagnose. og med henne så er det virkelig sant. altså ingen unnskyldning som mange tror det er.. hun har måttet kjempe hardt med seg selv og andre har måttet kjempe hardt med henne.. men allikevel må jeg også passe på meg selv og kjempe litt for min egen stolthet og mitt eget velvære. så jeg valgte å avslutte vennskapet også litt fordi jeg selv ikke helt visste hvordan jeg skulle klare en ny runde av dette hvis det kom og for å kanskje få henne til å virkelig forstå at hun sårer faktisk folk rundt seg når hun slenger sånn med leppa.

vi er ikke venner nå.. og om vi blir det i fremtiden aner jeg ikke.. men selv om hun har en diagnose og har tidligere vært flink til å unnskylde og være ærlig med det.. så var det også litt sånn at selve vennskapet skrantet.. uavhengig av diagnosen eller ikke..

hva jeg prøver å si, er prøv hardt først.. og har du gjort det og dere ikke fungerer så er det sånn at livet er for kort til at man skal gidde å godta alt her i livet.. det er så utrolig mange mennesker der ute å være med. man skal ikke nøye seg med alt heller!

hilsen "kjedelig super normal" jente 23

[AnonymBruker]

Det verste foreldre kan gjøre når ungen deres oppfører seg dårlig er å dra opp ADHD-kortet; "stakkars...h*n har ADHD og kan ikke noe for det..".

Denne ungen vil med stor sannsynlighet vokse opp til å bli total drittsekk. Et potensielt monster, som er vant til å få viljen sin.

Anonymous poster hash: 8079f...660

Særlig når mange foreldre selv kan for at ungen har "ADHD". Tilknytningsproblemer og dårlig utviklet følelesregulering ville jeg heller ha kalt det.

Anonymous poster hash: 10468...1ed

[Gjest Blomst83]

Særlig når mange foreldre selv kan for at ungen har "ADHD". Tilknytningsproblemer og dårlig utviklet følelesregulering ville jeg heller ha kalt det.

Anonymous poster hash: 10468...1ed

Skaff deg kunnskap før du åpen munnen din. ADHD er genetisk,og har ingen ting med mljø/oppvekst etc å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD, men sinnet mitt har vært verst mot min foreldre igjennom tenårene. Men, jeg misforstår ofte situasjoner, hvor jeg blir såret. Da sperrer jeg vennene mine ute, i den forstand at jeg er kun for meg selv.
Jeg har en kompis som slet ekstremt mye med sinne pga ADHD, han slo hull i dører og skrek og kjeftet. Det var aller verst i de periodene der han prøvde ut forskjellige medisiner. Men nå går han på de rette medisinene og han er rolig. Han har også måtte lære seg å tolke andre og spørre andre hva de egentlig mener.
ADHD30år syns jeg kom med veldig godt innspill! Støtter det hun sier, syns det høres ut som en god løsning.

For dere andre, så er jeg litt skuffet over generaliseringen dere har. Blir flau på deres vegne. Vi lever i 2013, fordommer er ut..

Anonymous poster hash: 89c70...634

[Gjest Blomst83]

For dere andre, så er jeg litt skuffet over generaliseringen dere har. Blir flau på deres vegne. Vi lever i 2013, fordommer er ut..

Anonymous poster hash: 89c70...634

Da er vi to! Men dessverre vil fordommer alltid forekomme, og vi vil alltid møte på mennesker som tror de vet best.

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar.

Hun sier hun ikke vil bruke medisin, for da blir hun så vanlig og kjedelig. Men jeg har kommet i et lite dilemma, for hun har fortalt meg at hun har mistet mange venner p.g.a at hun blir så sint og folk kutter henne ut, om jeg kan være hennes venn. Kan jeg be henne om å forsøke medisin?

Når hun blir sint på meg har jeg det ondt i dagesvis etterpå, men jeg har jo lovd å forsøke, å være venn. Hun sier alltid på en måte unnskyld, men sier det er ADHD som gjør henne slik, og at hun kan ikke noe for det.

Nå har jeg bare lyst til å trekke meg unna henne.

Anonymous poster hash: 9f692...864

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for mange gode svar.

Hun sier hun ikke vil bruke medisin, for da blir hun så vanlig og kjedelig. Men jeg har kommet i et lite dilemma, for hun har fortalt meg at hun har mistet mange venner p.g.a at hun blir så sint og folk kutter henne ut, om jeg kan være hennes venn. Kan jeg be henne om å forsøke medisin?

Når hun blir sint på meg har jeg det ondt i dagesvis etterpå, men jeg har jo lovd å forsøke, å være venn. Hun sier alltid på en måte unnskyld, men sier det er ADHD som gjør henne slik, og at hun kan ikke noe for det.

Nå har jeg bare lyst til å trekke meg unna henne.

Anonymous poster hash: 9f692...864

Syns virkelig ikke det er feil av deg å kutte henne ut. En venn skal være noe positivt, ikke noe som kan gi deg vondt i dagevis i ettertid.

At hun har muligheten til å gå på medisiner, og velger dermed, vell vitende om at hun har mistet venner pga at hun ikke klarer å kontrollere sinnet sitt, er og blir dette hennes problem.

Og når du i tillegg har tatt dette opp med henne, så forstår jeg situasjonen din godt. Men jeg anbefaler at du sier klart og tydelig ifra at så lenge hun ikke klarer å holde kontroll på sinnet sitt, eller bruker hjelpemiddlene hun kan få for å dempe ''symptomene'' av ADHD, ja da går du. For det skal ikke være slik at man skal føle seg såret etter å vært sammen med venninnen sin!

Anonymous poster hash: 89c70...634