Når jeg var barn..

[AnonymBruker]

Når jeg var barn så jeg på portveien, fraglene og labbetuss på barnetv. Når jeg var barn lekte vi jentene med barbie og dukker til vi var 12 år og det var ikke flaut å si at du fortsatt sov med yndling bamsen, etter fylte 13. Det var ingen som hadde smakt alkohol eller vært på fest allerede i 8.klasse. Når man fikk sine første kjønnshår i puberteten var man stolt, da hadde man blitt stor, eller ihvertfall litt større. Ukepenger var 30-60 kr og med det smilte vi fra øre til øre. Når jeg var barn elsket jeg å leke ute, satt flere timer i sandkassa og ville ikke inn før mor ropte at det var mat. Når jeg var liten gikk både jenter og gutter likt på stranda, jentene hadde ikke bikini overdeler for å skjule noe de ikke enda hadde. Jeg har hatt en fantastisk barndom fordi jeg fikk lov til å være barn når jeg var det. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: f5c5f...242

[C-girl]

Ja, kjenner meg godt igjen.

Det var tider det....

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en fantastisk barndom DA jeg var barn.

Anonymous poster hash: 045e7...072

[AnonymBruker]

Jeg hadde også en fantastisk barndom DA jeg var barn. Anonymous poster hash: 045e7...072

Hadde det bare vært mulig å plusse tusen ganger til!

Anonymous poster hash: 58814...49c

[AnonymBruker]

Den gang da, hver gang når…

Anonymous poster hash: f4ba0...e33

[AnonymBruker]

Vi må ha vært barn omtrent samtidig ut fra barne-tv, men jeg husker definitivt ikke at vi lekte med barbie til vi var 12 eller var stolte av kjønnshår. Vi sluttet leke med barbie rundt de 8-9 og innen barneskolen var slutt hadde noen drukket seg dritings, noen vært ertet i årevis fordi de var tidlig utviklet (dette var før mobbing var et kjent ord), noen vært kjærester av alle de gale grunnene (som penger). Innen 8. klasse hadde til og med noen prestert å bli gravide og resten av oss hadde definitivt vært på minst en fest. All barnlig uskylden var definitivt tapt innen en var 10.

Barn er mer barn nå enn da, skal jeg dømme fra de barna jeg kjenner.

Anonymous poster hash: 17016...1f9

[AnonymBruker]

DA jeg var barn. Når er fremid, da er fortid.

Anonymous poster hash: 39228...de1

[Gjest Ozelot]

På tide å se fremover nå, TS.

[AnonymBruker]

Jeg får vondt i hodet av så mange da-/når-feil i en og samme tekst. Jeg er vel enig i innholdet, men dette var ekstremt.

Anonymous poster hash: f5922...1ec

[Gjest Arch]

Vi må ha vært barn omtrent samtidig ut fra barne-tv, men jeg husker definitivt ikke at vi lekte med barbie til vi var 12 eller var stolte av kjønnshår. Vi sluttet leke med barbie rundt de 8-9 og innen barneskolen var slutt hadde noen drukket seg dritings, noen vært ertet i årevis fordi de var tidlig utviklet (dette var før mobbing var et kjent ord), noen vært kjærester av alle de gale grunnene (som penger). Innen 8. klasse hadde til og med noen prestert å bli gravide og resten av oss hadde definitivt vært på minst en fest. All barnlig uskylden var definitivt tapt innen en var 10.

Barn er mer barn nå enn da, skal jeg dømme fra de barna jeg kjenner.

Anonymous poster hash: 17016...1f9

Samme tenkte jeg. Snakk om å rosemale.

[AnonymBruker]

Fikk du ukepenger? Fikk aldri jeg. Lærte aldri verdien av det heller. En gang hadde jeg en tyvekroning jeg ga bort til en venninne. Jeg ville ikke ha den. En kunne ikke lekes med.

Anonymous poster hash: 92049...57c

[Global eD]

I dag har man mer kunnskap om hvordan man skal gi barnet alt det trenger. Noen ganger kan det bli for mye planlegging og stress. Av og til må man bare slappe av og tenke at det går greit. Barn har godt av å få være barn. Ingenting er mer viktig enn at du er glad i barnet og gir det som trengs for at barnet skal vokse normalt på alle plan.

[minister-mio]

Da!

[Kontormus]

Barn var vel mere hjemme istedenfor i barnehage og sfo. Og det var alle de andre ungene i samme veien også. Det er klart at det var morro å være ute og klatre i trærne da.

[Pearl2.0]

Når jeg var barn så jeg på portveien, fraglene og labbetuss på barnetv. Når jeg var barn lekte vi jentene med barbie og dukker til vi var 12 år og det var ikke flaut å si at du fortsatt sov med yndling bamsen, etter fylte 13. Det var ingen som hadde smakt alkohol eller vært på fest allerede i 8.klasse. Når man fikk sine første kjønnshår i puberteten var man stolt, da hadde man blitt stor, eller ihvertfall litt større. Ukepenger var 30-60 kr og med det smilte vi fra øre til øre. Når jeg var barn elsket jeg å leke ute, satt flere timer i sandkassa og ville ikke inn før mor ropte at det var mat. Når jeg var liten gikk både jenter og gutter likt på stranda, jentene hadde ikke bikini overdeler for å skjule noe de ikke enda hadde. Jeg har hatt en fantastisk barndom fordi jeg fikk lov til å være barn når jeg var det. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymous poster hash: f5c5f...242

Må si at det stemte på en prikk! Jeg lekte med duplo sammen med lillesøster også <3

[cattleya]

Tror helt sikkert at barn som vokser opp i dag vil kunne si nøyaktig det samme om sin barndom( bare bytte ut protveien to med fantorangen og barbie med Bratz) og være like nostalgisk. Alle har et rosemalt forhold til "sin barndomstid," du hadde nok nøyaktig likt fin barndomstid som de på 50 tallet føler om sin og barn i dag kommer til å føle om sin.

PS. Såååå irriterende er vel ikke da/nok feil vel????

[Lea2]

Det var annerledes da jeg var barn.. det er jeg ganske sikker på.

For det første var ikke ting så farlig da. Satt og dinglet i baksetet på bilen uten barnesete (evt sto bagen på gulvet). Vi klatret og falt og slo oss, både i barnehagen og på fritiden. Høydepunktet i uka var et hørespill på radioen lørdag ettermiddag (Agnes Cecilia!!) og vi slang rundt i gater, skoger og hager uten at noen egentlig fulgte så veldig med på oss. Det nærmeste jeg kom en datamaskin som barn var en dige sak pappa hadde på jobben (null internminne og store disketter) og et pikslete tv-spill.

Vi hadde ikke mobiltelefoner eller annet å kommunisere med (knapt nok vanlig med fasttelefon), så vi var hjemme hos hverandre eller møttes på "løkka" etter skolen. Jeg var hjemme alene hver dag etter skolen fra andreklasse, fordi foreldrene mine jobbet og jeg gikk hjem alene eller sammen med venner. Ingen trengte å sjekke at jeg kom meg hjem eller at jeg ikke satte fyr på huset (nære på noen ganger).

Kort sagt fikk vi mer ansvar og lærte av feilene våre tror jeg... i stedet for å bli fortalt hvor farlig ting er. Learning by doing. Og vi var mer sammen med både barn og voksne og ble kanskje kreative på en annen måte, siden vi manglet datamaskiner.

Det er helt sikkert fint å være barn nå også, men absolutt annerledes.

[AnonymBruker]

Synes og vi fikk være barn mye lenger da. Vi lekte jo hele barne, og ungdomskolen. Barbie ut barneskolen. På ungdomskolen var det mer boksen går og sånne ting ute. Vi var i akebakken samme hvilken alder vi var.

Sex hadde vi ikke før videregående eller senere. Internett og mobil fantes ikke før vi ble 18.

Nå har jeg et barn på 12 år, og skremt over hvor lite barndom de har. Leke har de ikke gjort på flere år. Alt handler om sosiale medier, gutter, sminke og merkeklær. Noen har startet med sex, snus og alkohol. De fleste barna er og bortskjemte drittunger, vant til å få alt de peker på. Og null respekt for foreldrene, da de ikke klarer å sette en eneste grense.

Anonymous poster hash: 98dab...7fd

[Gjest Riskjeks]

De fleste idylliserer sin egen barndom og sin egen generasjon. Våre foreldre mente sikkert det samme om oss

[AnonymBruker]

Det var annerledes da jeg var barn.. det er jeg ganske sikker på.

For det første var ikke ting så farlig da. Satt og dinglet i baksetet på bilen uten barnesete (evt sto bagen på gulvet). Vi klatret og falt og slo oss, både i barnehagen og på fritiden. Høydepunktet i uka var et hørespill på radioen lørdag ettermiddag (Agnes Cecilia!!) og vi slang rundt i gater, skoger og hager uten at noen egentlig fulgte så veldig med på oss. Det nærmeste jeg kom en datamaskin som barn var en dige sak pappa hadde på jobben (null internminne og store disketter) og et pikslete tv-spill.

Vi hadde ikke mobiltelefoner eller annet å kommunisere med (knapt nok vanlig med fasttelefon), så vi var hjemme hos hverandre eller møttes på "løkka" etter skolen. Jeg var hjemme alene hver dag etter skolen fra andreklasse, fordi foreldrene mine jobbet og jeg gikk hjem alene eller sammen med venner. Ingen trengte å sjekke at jeg kom meg hjem eller at jeg ikke satte fyr på huset (nære på noen ganger).

Kort sagt fikk vi mer ansvar og lærte av feilene våre tror jeg... i stedet for å bli fortalt hvor farlig ting er. Learning by doing. Og vi var mer sammen med både barn og voksne og ble kanskje kreative på en annen måte, siden vi manglet datamaskiner.

Det er helt sikkert fint å være barn nå også, men absolutt annerledes.

Men er det så mye mer farlig nå til dags da? Alt tyder jo på at samfunnet bare blir tryggere og tryggere, vi lever lengre og lengre og bedre og bedre. Den barndommen du beskriver der bruke og kunne alle ha hatt i dag også, bare overbeskyttende foreldre som er hausten opp av media som forhindrer det...

Anonymous poster hash: 6bc1f...c5d