Hva er det psykeste dere har gjort for å prøve å catche utroskap ved mistanke? Her er mine tilståelser:

[AnonymBruker]

Så disse kommentarene på tråden om hvordan folk oppdaget utroskap. Tenkte at det i grunn preget meg veldig. Jeg var en utrolig kreativ person og på grensen til sinnsyk da det holdt på.

Skjønner det. Og det har definitivt preget meg, kanskje mer enn jeg er bevisst på til tider. Venneparet han hadde trekant med bak ryggen min var også et par av mine nærmeste venner på den tiden, så å si at jeg har fått tillitsproblemer er nesten en underdrivelse.

Skjønner det. Og det har definitivt preget meg, kanskje mer enn jeg er bevisst på til tider. Venneparet han hadde trekant med bak ryggen min var også et par av mine nærmeste venner på den tiden, så å si at jeg har fått tillitsproblemer er nesten en underdrivelse.

Skjønner det. Og det har definitivt preget meg, kanskje mer enn jeg er bevisst på til tider. Venneparet han hadde trekant med bak ryggen min var også et par av mine nærmeste venner på den tiden, så å si at jeg har fått tillitsproblemer er nesten en underdrivelse.

At det preger meg, det gjør det. I min naive verden fantes ikke utroskap. Jeg elsket jo eksen og siden han elsket meg skjønte jeg ingen ting. Var en lang periode bitter og ville kastrere alle som var utro. Nå har jeg bearbeidet mye, men enkelte ting gjorde jeg i selve mistenksomhetshelvete:

-Sjekket på bilder om det kunne være noe som reflekterte hvem som tok bildet ( solbriller, glassrute osv).

-Åpnet flere profiler på facebook.

- Stalket på facebook, venner av venner med offentlige profiler

- Stilte meg alltid kritisk til unnskyldninger..:."does it make sense med tanke på tiden det tar å kjøre så så langt på en kveld..og hvorfor ville han ikke at jeg skal vente, og hvorfor jeans i jobbmøte....."..dersom ting ikke virket logisk husket jeg det til senere for å sjekke opp.

- Sjekket kvitteringer med datoer for hva han sa han hadde holdt på med

-Sjekket bankutskrifer

- Når dro han hjemmefra hvis et møte begynte 6? ( Sjekket at møtet virkelig begynte 6).

- Sjekket mobilen ( der jeg fant deler av det som gjorde at jeg fant ut av utroskapet)

- Sjekket skuffer og jakkelommer, bukselommer

- Tenkte over hvor mye penger han hadde tatt ut og hvor fort de ble oppbrukt

- Hvem var de nye venninnene hans og hvor møttes de ( stalket på facebook, google, yahoo til jeg hadde komplett navn på personen)

- Endringer i rutiner? Hadde han selv kjøpt den nye lommeboka og hvorfor har hadde han ikke satt inn igjen bildet av oss..

-Hvorfor dusjet han med mobilen på badet.

- Jeg endret profilbilde til et hvor vi holdt rundt hverandre og offentliggjorde alle ting hvor han skrev " elsker deg"

- Klatret en gang opp på do for å strekke hodet opp mot det åpne vinduet som vendte mot hagen for å kunne lytte på samtalen han hadde der nede..

- Skrev mail til en ølfabrikk han påstå å ha vært på med vennegjengen. Jeg spurte om de hadde hatt omvisning som begynte klokken ett ( selvsagt på en måte som fikk meg til å virke som en potensiell kunde) Fikk svar om at de ikke hadde omvisning på mandager i det hele tatt. Stor løgn!

-Ringte sekretæren og spurte om han hadde kommet på jobb enda, da var klokken 9, han sa han skulle begynne 8.

- Ringte moren hans og spurte om han hadde lagt igjen en genser den helgen han påsto å ha vært hos more. Den gangen viste det seg å stemme.

- Latet som jeg skulle bort og ombestemte meg i siste liten for å sjekke reaksjonene

Sånn blir man gal av! Mister man tilliten er det best å bare komme seg ut.

Anonymous poster hash: ddeb7...649

[Djungelvrål]

Du høres ikke ut som om du har det bra.

[Hecubaa]

Jeg kjenner meg igjen i noen av tilfellene som er ramset opp. Jeg tror ikke at du kan ha forståelse for den type oppførsel før du virkelig har blitt ført bak lyset og bedratt..

[Djungelvrål]

Hvorfor gidder dere være sammen med typer dere ikke stoler på??

[Hecubaa]

Jeg er ikke sammen med vedkommende lenger og det ser det ikke ut som TS er heller.

[AnonymBruker]

Du høres ikke ut som om du har det bra.

Nei. Fant ut at det var 2 utroskap i perioden vi var sammen. Etter det første prøvde vi å være sammen, det var et utroskap som pågikk i lang tid. Jeg gjorde det slutt, men han overbeviste meg om at han hadde vært usikker, det var med eksen, men at han egentlig ville ha meg. Han ba hver dag i 1. måned om å ta han tilbake. Fant fort ut at han løy om småting hele tiden. Jeg elsket han, men stolte ikke på han. Det var et helvete og jeg gjorde det slutt fordi jeg ikke kjente igjen meg selv lenger. Det tok all energien min å skulle kontrollere han. Visste det var galskap, men hadde mistanker hele tiden og måtte alltid finne ut av det for å få fred. Nå har jeg ny type og er en helt annen med han. Det preger meg fortsatt, men kontroller ikke den nye kjæresten. Det preger meg fordi jeg sliter med vonde minner og bærer en del bittherhet fortsatt. Ga så mye for noen som konstant lurte meg. 2 utroskap og div. rykter rundt omkring om at han hadde flere på si.

TS

Anonymous poster hash: ddeb7...649

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder dere være sammen med typer dere ikke stoler på??

Godt spørsmål. Jeg hadde alltid vært beinhard og kjepphøy, sa til alle: " dersom en mann er utro, da er det kroken på døra med en gang". Plutselig satt jeg der, med mannen jeg hadde full kjemi med, en mann jeg fortsatt elsker, men ikke kan være sammen med. Jeg ville jo så gjerne at det skulle fungere og bestemte meg for at jeg skulle gi han en sjanse siden han ba og tryglet om bot og bedring. Det skulle nemlig aaaaldri gjenta seg. Jeg var 22 år og hadde aldri vært borti noe sånt før. Naiv og uerfaren. Merket at han nok en gang gjorde litt rare ting ettersom tiden gikk og han følte seg komfortabel og trygg igjen. Dermed started mistankene og min sinnsyke oppførsel var på banen igjen. Jeg forklarte han at jeg skulle til psykolog for å jobbe med alt dette. Han støttet meg og sa han også kunne bli med. Alt ville han jo gjøre for at jeg skulle bli værende, men noe så enkelt som å fjerne låsen på mobilen gjorde han ikke. Da forstå jeg at han vil meg jo vondt. Han lovet å fjerne låsen på mobilen, han lovet å ikke ta med mobilen på do. Han lovet å la meg få sjekke til tilliten var på plass, men det holdt bare lenge nok til at jeg på nytt var godt grodd inn i forholdet igjen. Nå er det over, men å tilgi utroskap er faktisk mulig, men ikke lett å leve med. Det kan gå en stund, men jeg kastet bare bort mye tid. Lenge levde jeg i en fornektelse. Ville ikke tro det og valgte å fortrenge mye. TS

Anonymous poster hash: ddeb7...649