Er så alene hele tiden.......

[AnonymBruker]

Kontaktet venninnen min i dag som heller prioriterer DRama over meg (oj, dette blir sytete). Og ellers er jeg ganske alene...er veldig glad i henne.

Jeg har vært i et forhold så lenge (som nå er over) og jeg og eksen flyttet hit sammen. Studievenner bor andre steder, og nye venner har ikke vært lett å få. Og venninna mi som står meg nærmest i denne byen har både angst og sterke depresjoner, som gjør at hun som regel aldri kommer seg ut av døra.

I dag våknet jeg i godt humør, og det er nesten som om jeg begynner å ("men ikke mener") bli likegyldig i stedet for å holde humøret oppe. For hver gang er det bare skuffelser. Bedre å sette seg ned å la være å forvente at noe skjer til helgen, eller en søndag.

Gikk meg en tur, men mutters alene. Skulle ønske en venninne kunne ha vært der med meg? Eller tatt vin innimellom? Gått ut på byen sammen? Trent sammen? Har planlagt trening med venninna mi i et halvt år; det blir aldri noe av så jeg har meldt meg inn på treningsstudio selv, nå... men alt jeg gjør, gjør jeg alene... Det føles helt meningsløst.

Ja jeg kan prøve å bli kjent med noen via jobb eller skole, men det går ikke for øyeblikket. Jeg kan melde meg på et kurs, men folk er uansett opptatt med sitt. Jeg er 28 år og starter helt på nytt. Har hatt et forhold så lenge jeg kan huske, aldri vært så ensom.

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette. Vet egentlig de fleste råd selv, sånn sett. Men er det noen andre som sitter i samme situasjon?

Ts

Anonymous poster hash: af17e...ba3

[AnonymBruker]

Yepp, sitter i det samme selv.

Anonymous poster hash: 70d0b...cd0

[AnonymBruker]

Jeg vet godt hvordan du har det. Begynner på nytt jeg også og kjenner på ensomheten.

Anonymous poster hash: 0319b...581

[AnonymBruker]

Huff, dumt at vi som har det sånn (ufrivillig) ikke kunne ha samlet oss på et sted og blitt helter!

Helt unødig at man skal være ensom, når det er så mange (sikkert i samme by/sted) som også er det. Ergelig!

ts

Anonymous poster hash: af17e...ba3

[AnonymBruker]

Kontaktet venninnen min i dag som heller prioriterer DRama over meg (oj, dette blir sytete). Og ellers er jeg ganske alene...er veldig glad i henne.

Jeg har vært i et forhold så lenge (som nå er over) og jeg og eksen flyttet hit sammen. Studievenner bor andre steder, og nye venner har ikke vært lett å få. Og venninna mi som står meg nærmest i denne byen har både angst og sterke depresjoner, som gjør at hun som regel aldri kommer seg ut av døra.

I dag våknet jeg i godt humør, og det er nesten som om jeg begynner å ("men ikke mener") bli likegyldig i stedet for å holde humøret oppe. For hver gang er det bare skuffelser. Bedre å sette seg ned å la være å forvente at noe skjer til helgen, eller en søndag.

Gikk meg en tur, men mutters alene. Skulle ønske en venninne kunne ha vært der med meg? Eller tatt vin innimellom? Gått ut på byen sammen? Trent sammen? Har planlagt trening med venninna mi i et halvt år; det blir aldri noe av så jeg har meldt meg inn på treningsstudio selv, nå... men alt jeg gjør, gjør jeg alene... Det føles helt meningsløst.

Ja jeg kan prøve å bli kjent med noen via jobb eller skole, men det går ikke for øyeblikket. Jeg kan melde meg på et kurs, men folk er uansett opptatt med sitt. Jeg er 28 år og starter helt på nytt. Har hatt et forhold så lenge jeg kan huske, aldri vært så ensom.

Huff, vet ikke hva jeg vil med dette. Vet egentlig de fleste råd selv, sånn sett. Men er det noen andre som sitter i samme situasjon?

Ts

Anonymous poster hash: af17e...ba3

Hmm du har ikke vurdert å få deg en mann da. Det å ha noen å elske med hjelper veldig mot ensomhet.

Anonymous poster hash: 415fc...0a0

[AnonymBruker]

Hmm du har ikke vurdert å få deg en mann da. Det å ha noen å elske med hjelper veldig mot ensomhet.

Anonymous poster hash: 415fc...0a0

Du må være mann for å skrive det der. Bare å elske med noen, blir en stort sett veldig tom av etterpå. Ensomheten blir større.

Anonymous poster hash: 0319b...581

[AnonymBruker]

Du må være mann for å skrive det der. Bare å elske med noen, blir en stort sett veldig tom av etterpå. Ensomheten blir større.

Anonymous poster hash: 0319b...581

Du må ikke grave deg ned heller. Du må komme deg ut å få nye gode opplevelser. Det å finne en å elske med kan være fint da det er både godt og sunt og elske.

Anonymous poster hash: 415fc...0a0

[strawberry]

Huff, får vondt av å lese dette Var i en lignende situasjon for ikke lenge siden, men etter jeg begynte på skole igjen bedret det seg for meg. Vil bare minne deg på å ikke gi opp.

Hvilken by (eller landsdel) bor du i forresten?

[AnonymBruker]

Hmm du har ikke vurdert å få deg en mann da. Det å ha noen å elske med hjelper veldig mot ensomhet.

Anonymous poster hash: 415fc...0a0

Du har helt rett i at det er kjempe godt å ha noen å elske. Men jeg vil ha venninne/r som har lyst til å gjøre ikke-kjæreste-aktige ting med meg.

Men takk for råd.

Huff, får vondt av å lese dette Var i en lignende situasjon for ikke lenge siden, men etter jeg begynte på skole igjen bedret det seg for meg. Vil bare minne deg på å ikke gi opp.

Hvilken by (eller landsdel) bor du i forresten?

Åh, så godt å høre at det har bedret seg for deg

Takk, skal ikke gi opp! Men det er så kjedelig å være der jeg er nå, hvor alle har angst/deprimert/usosial/introvert mens jeg vil være glad, sosialisere, finne på aktiviteter innimellom og balansere hverdagen litt med både og.

Er nære på å storme ut på verandaen og brøle At den som vil komme på besøk skal få en marshmallows!

ts

Anonymous poster hash: af17e...ba3

[AnonymBruker]

Huff, får vondt av å lese dette Var i en lignende situasjon for ikke lenge siden, men etter jeg begynte på skole igjen bedret det seg for meg. Vil bare minne deg på å ikke gi opp.

Hvilken by (eller landsdel) bor du i forresten?

Sør-trøndelag forresten!

Ts

Anonymous poster hash: af17e...ba3

[Mona26]

Jeg flyttet til bergen, mutters alene. Kjenner meg igjen! Redningen var aktivitetsvenner.no. Litt kleint men gå på venne-date og få deg venninner. Vi er nå en stor venninnegjeng fra nettet