AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #1 Skrevet 24. november 2013 Første typen min var relativt selvstendig, men eksen måtte alltid ringe bestevennen for oppdateringer daglig. Guttegjengen var viktiig, og ble satt før oss. Nå viser det seg at min nye flamme også har et sånt intents forhold til gutta, og han er 35! Sitter og snakker om noe vitkig, så tikker det inn meldinger, midt i akten..det tikker inn meldinger. Under middagen så tikker det inn meldinger og han ler av en eller annen spøk. Og når vi endelig har planlagt en hel kveld kan han godt finne på å avlyse fordi han ene kammeraten trenger et eller annet. Klarer de ikke å gå på do alene i en alder av 35? Tror neppe dette varer. Det er ikke han og meg, men han, Petter, Lars Kristian, Kristian, Ole og meg! Anonymous poster hash: 886c4...1d6
Gjest Kim Skrevet 24. november 2013 #2 Skrevet 24. november 2013 Høres merkelig ut, jeg kjenner ingen menn som oppfører seg slik. Kanskje han er bifil og dette er guttekjærstene hans?
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #3 Skrevet 24. november 2013 Greia med å ha venninnegjeng/kompisgjeng er at det er ok, så lenge man faktisk klarer å behandle kjæresten sin viktig. Mange tenker at det er helt ok å drite i andre fordi man har en sånn vennegjeng. Saken er at det er ikke greit. Jeg har en vennegjeng og to venninner trenger av og til litt ekstra oppmerksomhet; jeg har lært meg å få typen til å ikke føle seg avvist og bli drittlei. Anonymous poster hash: 56d02...d32
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #4 Skrevet 24. november 2013 "Guttegjengen" er fortsatt viktig ja, spesielt har jeg noen venner som jeg har kjent siden syvårsalderen og dette er vennskap som jeg setter svært høyt. Det skal imidlertid ikke være slik at man plutselig dropper avtaler med dama for å hjelpe kjæresten, det hadde ikke skjedd her i gården. Anonymous poster hash: d5af7...c7c
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2013 #5 Skrevet 24. november 2013 "Guttegjengen" er fortsatt viktig ja, spesielt har jeg noen venner som jeg har kjent siden syvårsalderen og dette er vennskap som jeg setter svært høyt. Det skal imidlertid ikke være slik at man plutselig dropper avtaler med dama for å hjelpe kjæresten, det hadde ikke skjedd her i gården. Anonymous poster hash: d5af7...c7c Skal jeg tolke innlegget om at du har to? 2
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #6 Skrevet 24. november 2013 Joda, vi er nok to rake motsetninger når det kommer til venneforhold. Venner har jeg, men ikke mange. Jeg har noen få og vi snakkes ikke så ofte. Vi tar en kaffe innimellom, eller spiser middag en gang i blant. Trenger jeg noe så kan jeg ringe og motsatt, men ser jo at jeg til tider kunne tatt bedre vare på venninner selv. Jeg har alltid gjort så mye alene og er ikke like sosial som han, mye av problemet ligger kanskje der. Vet uansett at det første forholdet jeg var i funket fordi han hadde mange venner, men ikke noe sånn ekstremt intenst. Han delte heller ikke alt med dem. Eksen innså at han mistet vennene sine da de giftet seg og fikk barn. Og han jeg har møtt begynner å irritere seg over at damene til gutta stjeler oppmerksomhet og tid. Jeg synes det blir mye. Han treffer venner 3-4 ganger i uka. TS Anonymous poster hash: 9dd38...d86
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #7 Skrevet 24. november 2013 Skal jeg tolke innlegget om at du har to? hehe, nei. Det var nok en skriveleif. Anonymous poster hash: d5af7...c7c
Gjest Gjest Skrevet 24. november 2013 #8 Skrevet 24. november 2013 hehe, nei. Det var nok en skriveleif. Anonymous poster hash: d5af7...c7c Ok.
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #9 Skrevet 24. november 2013 Joda, vi er nok to rake motsetninger når det kommer til venneforhold. Venner har jeg, men ikke mange. Jeg har noen få og vi snakkes ikke så ofte. Vi tar en kaffe innimellom, eller spiser middag en gang i blant. Trenger jeg noe så kan jeg ringe og motsatt, men ser jo at jeg til tider kunne tatt bedre vare på venninner selv. Jeg har alltid gjort så mye alene og er ikke like sosial som han, mye av problemet ligger kanskje der. Vet uansett at det første forholdet jeg var i funket fordi han hadde mange venner, men ikke noe sånn ekstremt intenst. Han delte heller ikke alt med dem. Eksen innså at han mistet vennene sine da de giftet seg og fikk barn. Og han jeg har møtt begynner å irritere seg over at damene til gutta stjeler oppmerksomhet og tid. Jeg synes det blir mye. Han treffer venner 3-4 ganger i uka. TS Anonymous poster hash: 9dd38...d86 Noen har vel et større behov for å treffe andre utenom parforholdet, men hadde personlig ikke hatt tid til å treffe venner 3-4 ganger i uka. Til det jobber jeg for mye. Men det bør selvsagt ikke være greit at man alltid "må" slippe alt man har i hendene for å hjelpe venner. Forventer de det er de kanskje ikke så gode venner likevel. Anonymous poster hash: d5af7...c7c
Gjest Halvor Skrevet 24. november 2013 #10 Skrevet 24. november 2013 Guttegjengen trenger alle menn, er en stor del av det sosiale liv og jeg har i vertfall ingen planer om å slutte å være med de selv om jeg blir i lag med noen. Det blir nok mindre, men ikke helt. hehe, nei. Det var nok en skriveleif. Anonymous poster hash: d5af7...c7c Trur det var en underbevisst innrømmelse
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #11 Skrevet 24. november 2013 Det at alle menn trenger en guttegjeng må da være bullshit. Det må jo være en myte og en konstruert greie for at menn skal slippe unna litt ansvar, ikke noe annet. Så forskjellige kan vi da ikke være som kjønn at det ene kjønnet må ha en gjeng og den andre klarer seg greit på egene bein. Har en far som aldri har hatt noe gjeng, heller ikke brødrene mine. Kan godt si de synes det er positivt og givende å ha en gjeng å møte, men at det er et biologisk behov det vil jeg ha meg spart for å høre. Da skal jeg ha bevis;) Anonymous poster hash: 9dd38...d86
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå