AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #1 Skrevet 24. november 2013 Jeg er i villrede.... Skal vi ha et barn til? Jeg og min mann har en fantastisk datter på litt under ett år som vi forguder. Hun er fantastisk og vi elsker å være med henne, vise henne frem, leke med henne etc. Vi er så stolte! Jeg har alltid visst at jeg skal ha barn. Gjerne flere. Men minst to. Jeg elsker barn, og tenker at det å få barn er meningen med livet. Og før vi fikk barn snakket vi om at vi skal ha to. Min mann har flere barn fra før, så jeg var overlykkelig over at han i det hele tatt ville ha barn med meg, og at han gjerne ville ha to. Vi er foreldre i voksen alder. Jeg er i begynnelsen av tredveårene og min mann er flere år eldre. Jeg syns det er fantastisk å ha barn, og helt ærlig så har det gått myye lettere enn forventet foreløpig. Hun er så bra! Men... jeg tenker også at vi er i en slags unntaktstilstand. Vi har jo mindre tid til hverandre, mindre tid til kjæresteting, har mindre sex, har mindre tid til egentid osv. Jeg må innrømme at jeg ser frem til den dagen at vi kan ha litt mer voksentid. Vi er jo godt voksne, og har blitt vant til en livsstil som er vanskelig med barn. I tillegg er det jobben. Jeg elsker jobben min og gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Men gruer meg til at jeg ikke skal ha hver dag sammen med vesla. Og barnehage da... klarer jeg å sende henne dit? Vi har diskutert om vi skal ha flere barn. Min mann sier at han gjerne vil ha flere, hvis jeg er motivert for det. Jeg svinger mellom vil/vil ikke annenhver dag. Hvis vi skal ha flere, vil jeg gjerne ha de ganske tett også, det betyr relativt snart..... Åhhh - klarer ikke bestemme meg! Er redd jeg ikke er motivert nok for en til, men er også redd jeg aldri kan slå meg med ro til å ikke få et barn til.... Anonymous poster hash: 05a40...628
AnonymBruker Skrevet 24. november 2013 #2 Skrevet 24. november 2013 Like greit å bare hoppe i det. Vi ble gravide igjen da første var 1, og unntaktstilstanden som du beskriver har dermed vart i flere år. Nå er for øvrig barna blitt 3 og 5 og livet begynner å ligne litt på et liv igjen og ikke bare et hesepesende maraton. Har aldri angret et sekund på noen av de herlige småttisene mine!! Anonymous poster hash: 2623b...628
frøkna Skrevet 24. november 2013 #3 Skrevet 24. november 2013 Ut i fra hva du skriver tror jeg du vil ha en til og heller mest mot det. Ingen her har svar på hva som er mest riktig for dere da så ikke legg alt for mye vekt på svarene du får her, det er tross alt din og din manns fremtid det her!
Surriball Skrevet 24. november 2013 #4 Skrevet 24. november 2013 Ryddet for spekulasjon. Stjernesol, mod.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå