Hunden blir sint når noen nærmer seg soveplassen

[AnonymBruker]

Hunden min blir rasende hvis noen nærmer seg soveplassen hans, når han ligger der.

Det er ingen som pleier å plage han når han ligger der, men av og til så må jeg hente noe han evt har stjålet og lagt på plassen. Det hender jeg må flytte på senga hvis jeg skal på jobb, og sette den der han er når jeg ikke er hjemme. Han blir grinete selv om han bare ligger der og ser også, og noen kommer bort.

Han har lenger lunte overfor meg enn for andre, men da jeg skulle prøve å by han på litt gulrot etter middagen da han lå der for litt siden, ble han helt vill.

Jeg lurer litt på hvordan jeg skal reagere i forhold til dette.

Jeg er helt med på at man ikke skal forstyrre en hund som sover,dette skjer når han ligger der og er våken, og han blir så eitrendes forbanna, og knurrer og glefser, og dirrer av raseri, og jeg synes det hadde vært greit om han tillot at jeg som eier faktisk kunne stikke hendene inn til han uten at han prøver å bite meg.

Han vet at jeg aldri tar fra han maten, og at han får sove i fred.

At andre ikke får komme i nærheten av soveplassen hans er noe jeg informerer alle om, senest var det en baby som bare sto på utsiden og kikket litt på han, og han ble så hissig at han hoppet ut av soveplassen og glefset.

Vil legge til at denne hunden er snill som dagen er lang utenfor soveplassen, han er aldri aggressiv ellers.

Skal jeg ignorere han når han ligger der, og fortsette å si fra til gjester at de for all del ikke må nærme seg senga hans, eller bør jeg gjøre noe med det?

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[Sugerøret]

Kan det være ressursforsvar?

http://lydige.blogspot.no/2013/05/ressursforsvar.html

[AnonymBruker]

Ja, det kan jo være det, men han har det litt overfor meg også. Blir veldig sjalu hvis katten kommer på steder hvor jeg befinner meg.

Jeg vet ikke helt hvorfor han har ressursforsvar overfor soveplassen sin, jeg trodde ingen hadde plaget han der inne.

Jeg er vel den eneste som ikke trekker til meg hendene og rygger unna når han gjør slik, jeg pleier å si nei strengt, og holder hendene der inne til han slutter å knurre og glefse. Da gir han seg etter en stund, snur hodet vekk, ørene er helt stive, og han signaliserer tydelig "Kom deg vekk"

Det hender en sjelden gang han blir litt hissig hvis noen prøver å kose med han, om han er trøtt om han ligger andre steder også, men det er spesielt ille på soveplassen.

Jeg ble litt skeptisk da han ikke tålte at babyen sto på utsiden og kikket på han.

Men, jeg er usikker på om det er riktig måte jeg oppfører meg på. Skal jeg bare la han forsvare soveplassen sin på den måten, eller skal jeg fortsette å korrigere han? Jeg har gjort det de gangene han har reagert slik, men det hjelper bare akkurat der og da.

Jeg synes kanskje at han bør finne seg i at jeg som er lederen hans faktisk bør kunne gjøre som jeg vil med han. For det er jo jeg som bestemmer, og ikke han. Eller tenker jeg feil?

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[AnonymBruker]

Jeg har forressten lagt merke til noe ang. denne soveplassen. Han har totalt 3 senger her inne.

Han har et bur med en seng (åpen dør) i stua, her lå han alltid tidligere. Det hendte han ble litt muggen her også.

Så har han en seng på soverommet, og et transportbur/bag i stua. Det er dette han nå bruker, og som han også har med seg og hviler i når vi er på besøk.

Han er tydeligvis blitt veldig glad i denne plassen, han går rett inn der å legger seg, og bruker ikke de andre soveplassene lenger. Han ligger i dette buret når vi kjører bil også, kan det ha noe med at han nå føler at siden vi har brukt dette så mye, så er det hans hus, på en måte?

Burde jeg fjerne denne soveplassen, og ikke la han bruke bare den?

Han trives veldig godt der inne, så det er jo synd å ta den fra han, det er bare så ubehagelig at han blir så hissig.

Han gjør ingen skade, han er ingen stor hund, men det hadde jo vært greit om han hadde roet seg litt ned.

Han er jo så blid, og en liten engel ellers.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[AnonymBruker]

Dette høres jo ikke bra ut. Vet at ulver i det ville forsvarer soveplassene sine, så det er vel et slags ressursforsvar, som en annen foreslår. Jeg hadde kontaktet en hundeskole for råd.de kan komme hjem til deg og vurdere situasjonen der. Man kan nok trene det mer eller mindre bort (med positiv trening). Tror neppe å få han til å underkaste seg er veien å gå.

Anonymous poster hash: 92ac0...450

[AnonymBruker]

Om du fjerner soveplassen, vil han måtte finne seg en annen (og forsvare den i stedet), så det fjerner neppe problemet, bare flytter det.

Anonymous poster hash: 92ac0...450

[Sugerøret]

Hm ikke lett situasjon.

Jeg ville nok latt hunden være i fred på plassen sin.Må du bort dit, vaske eller hva søtten, få ialle fall hunden vekk først. Mao,gi en kommando,frist med en go ' bit eller lignendes.

Å true,straffe eller strenge tiltak ,tviler jeg på gjør noe godt.Heller motsatt
Respekter at hunden sier i fra,om du straffer for knurring,så kan du bli overrasket en dag med biting. Vær streng på at INGEN skal forstyrre hunden på plassen hans
Gry på Manimal kan du kanskje kontakte.

Endret 25. november 2013 av Kårky

[AnonymBruker]

Gaaaaal hund, send ham bort før han biter deg!

Anonymous poster hash: 90325...326

[Sugerøret]

Gaaaaal hund, send ham bort før han biter deg!

Anonymous poster hash: 90325...326

bleeh

[AnonymBruker]

Det må være noe med at han rett og slett vil ha helt fred når han har lagt seg ned, for han pleier å få ligge i senga med meg.

Jeg har observert to netter nå at når han ligger oppå dyna, helst midt på dyna så jeg bare får en liten flik på sidene,og jeg snur meg for mye og forstyrrer han så han må flytte på seg flere ganger, da begynner han å knurre, og er tydelig irritert over at han ikke får ligge i fred.

Kanskje det ikke er selve soveplassen han passer på, men det at han ikke vil ha noen i nærheten som kan forstyrre når han slapper av.

Det pleier å gå greit i sofaen, vi kan ligge hode mot hode og nese mot nese, da er det sjelden han glefser etter meg, men det hender hvis jeg skal løfte han ned for å la han gå på do, at han blir gretten.

Kanskje det kan være det?

Jeg må jo nesten reagere på et eller annet vis når han knurrer og glefser etter meg når jeg faktisk MÅ ta i han.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[Frisørdama]

Du lar han dominere i din egen seng?

[Sugerøret]

Du lar han dominere i din egen seng?

Dominanse tull igjen?

[Sugerøret]

Det må være noe med at han rett og slett vil ha helt fred når han har lagt seg ned, for han pleier å få ligge i senga med meg.

Jeg har observert to netter nå at når han ligger oppå dyna, helst midt på dyna så jeg bare får en liten flik på sidene,og jeg snur meg for mye og forstyrrer han så han må flytte på seg flere ganger, da begynner han å knurre, og er tydelig irritert over at han ikke får ligge i fred.

Kanskje det ikke er selve soveplassen han passer på, men det at han ikke vil ha noen i nærheten som kan forstyrre når han slapper av.

Det pleier å gå greit i sofaen, vi kan ligge hode mot hode og nese mot nese, da er det sjelden han glefser etter meg, men det hender hvis jeg skal løfte han ned for å la han gå på do, at han blir gretten.

Kanskje det kan være det?

Jeg må jo nesten reagere på et eller annet vis når han knurrer og glefser etter meg når jeg faktisk MÅ ta i han.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

Hmm har denne hunden vært hos vetrinær? For å utelukke at det kan være smerter som gjør at han sier sån i fra? Du nevner bevegelser og da blir han irritert.

Tror jeg ville tatt en tur,snakket med vetrinær og fått hunden sjekket. Bare så du kan utelukke at den ikke har smerter et sted

[AnonymBruker]

Han har vært operert mange ganger, men er ferdig med siste operasjon nå, og har vel minimalt med smerter nå, så humøret burde være på topp, noe det også er, bortsett fra når han hviler.

Han leker, vil kløs på magen, han vil kose, leker med pusen, og er blid som ei sol, bortsett fra akkurat når han har lagt seg ned. Stort sett er han blid da også, men plutselig forandrer han humør, og blir en hissig liten tiger.

Jeg har forsåvidt aldri merket at han har smerter, selv om han har hatt det, men vi er hos veterinæren hver uke nå ifb med operasjonene, så jeg ser ikke helt at det skal være grunnen. Han har hatt store smerter ja, men ikke nå. Ifølge ekspertene.

Jeg har kontaktet to hundeinstruktører nå, så skal vi nok få bukt med dette før det går for langt.

Det er ikke det at ikke jeg kan leve med at han knurrer, men katten er litt lei av det, og jeg vil ikke at han skal bite gjestene mine. Dessuten er det greit at jeg kan føle meg trygg på at jeg kan håndtere han i alle situasjoner uten at han skal oppføre seg slik. Selv om han er liten, kan han ikke gjøre som det passer han, og jeg håper jeg har rett i at jeg som eier bør kunne ta i han i alle situasjoner uten å risikere å bli bitt.

Jeg vil behandle min hund med respekt, men han får ikke lov til å ta over sjefsrollen i heimen, og bli en bølle. Og det er vel ikke det han vil heller, han vil ha klare grenser, og vite hva han har å forholde seg til, og for at vi skal leve i harmoni, må jeg vite hvordan jeg skal takle dette.

Jeg er nemlig klar over at uvitenheten ligger hos meg, og at det er jeg som må ordne dette.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[Cermet]

Fjern senga en periode, så får du i det minste svar på om det kun gjelder den, eller om han tar med seg atferden til de andre soveplassene. Hvis han roer seg, så har du løst problemet, hvis det er like ille på de andre soveplassene, så kan vi ta det derfra.

Endret 26. november 2013 av FrkStrøken

[Adhara]

Tråden er ryddet for oppfordring til dyremishandling.

Irrlys, moderator.

[AnonymBruker]

Han tar den jo med seg til de andre soveplassene, senga, sofaen og bag'en, og hundesenga på soverommet. Alle stedene.

Jeg testet noe nå.

Jeg satte meg på gulvet, utenfor bag'en hans, mens han lå inni,for å se hvordan han reagerte. Hadde litt avstand, jeg tenkte jeg skulle se hvor nærme jeg kunne komme før han begynte å bli morsk.

Han begynte raskt å slikke seg rundt munnen, og da gikk jeg ikke noe nærmere.

Plutselig hopper han ut av bag'en, og da tenkte jeg at kanskje han skulle glefse.

Men neida, han kom rett bort for å få kos, og det var alt han ville, da var han ikke sint i det hele tatt.

Kanskje han ble så glad da jeg ikke kom nærmere når han slikket seg rundt munnen at han fant ut at han ville ut å si hei likevel, istedenfor å bli sint for at jeg kom for nærme.

Han satt litt i sofaen nå, og da jeg ville klappe han, begynte han fort å slikke seg rundt munnen.

Når jeg da tok vekk hånda, og strakk den frem så han fikk snuse istedenfor, sluttet han å slikke seg rundt munnen. Når han nå ligger i sofaen,og kikker på katten, og jeg klapper han på ryggen, slikker han seg rundt munnen, og gjesper.

Kanskje han synes jeg er for rask når jeg vil ta på han, eller at jeg klapper han for mye.

Kan det være at han ikke er så interessert i så mye kos, og at det er derfor han blir irritert?

Kanskje jeg skal slutte å oppsøke han for å kose, og la han komme til meg istedenfor.

Jeg vet ikke, det var dagens eksperiment.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[AnonymBruker]

Å slikke snute er, somdu kanskje vet, et dempende signal, et tegn på at den ikke ønsker konflikt. Det er ikke atgressivt. Da er det det at den oppfatter din atferd som truende. Står du og bøyer deg over den, eller stirrer? Om du skal nærme deg soveplassen, sett deg på huk, og se til siden, ikke på hunden. Sikk deg gjerne om munnen. Da skjønner den at du ikke vil den noe vondt.

Google dempende signaler, så ser du at det er veldig mange av dem. Hunden gir mange av dem, før en eventuell konflikt. Det er kun hvis man ikke ser dette, at den til slutt må knurre og forsvare seg, i verste fall bite. Men overfor deg burde den jo være tryggere enn som så.

Håper du får hjelp av trenerne.

Anonymous poster hash: 92ac0...450

[AnonymBruker]

Nei, jeg står ikke å bøyer meg over han, jeg sitter ved siden av han i sofaen, og klapper han, da kan han begynne å slikke seg rundt munnen. Han kan slikke seg rundt munnen om han ligger ved siden av meg og jeg tar på han også.

Nå har jeg brukt alle de dempende signalene jeg kan til han, før han gjør det mot meg.

Hvis han gjesper, slikker seg rundt munnen, snur hodet vekk etc, så holder jeg meg unna, eller gjør det samme tilbake. Jeg studerer han veldig nøye hele tiden, før jeg har noe nærkontakt med han.

Jeg har passet på å strekke fram hånda så han får snuse, istedenfor å bare ta på han.

Andre ganger kan jeg ta på han, kose med han og klø han på magen uten at han gjør noen dempende signaler i det hele tatt.

Men jo, jeg gjør kanskje en ting jeg ikke er så flink til å la være. Jeg ser nok mye rett på han, og ikke så mye til siden. Selv om jeg bruker de andre dempende signalene, skal jeg prøve å se mindre rett på han, og mer til siden, og jeg tror ikke han liker å bli klappet på hodet.

Jeg har holdt meg unna soveplassen, med unntak av èn gang jeg måtte hente han, men da var han helt rolig.

Han har ikke blitt hissig. Jeg lurte litt på om han hadde tenkt å hugge etter meg èn gang, men da trakk jeg til meg hånda, og da gikk det helt fint.

Nå har han helt frivillig lagt seg inntil ryggen min i sofaen, og er helt rolig.

Men, dette kan jo jeg og han holde på med langt inn i evigheten, men besøket mitt kan jo ikke holde på med dette.

Anonymous poster hash: c2b11...5b0

[AnonymBruker]

Siden du er bevisst på hundens signaler, så er det nok ikke det heller. Kanskje han har smerter, selv om "ekspertene" sier noe annet. Dersom det er en atferd som er ulik fra hvordan har var tidligere.

Det er svært vanskelig å vurdere om dyr har smerter (det er komplisert selv på mennesker som kan fortelle om dem). Kanskje det går an å prøve smertestillende på resept fra veterinær, og se om atferden blir bedre? Det finnes NSAID's bl.a, som de kan gå på over tid.

Anonymous poster hash: 92ac0...450