Fight or Flight-response

[AnonymBruker]

Nå har jeg (20 år gammel jente) skrevet en del med en fyr som jeg vet er interessert, og han har allerede vist at han har kvaliteter som jeg ser etter i en fyr, så jeg mannet meg opp og ba han med ut på en date, men nå har dette "fight or flight"-instinktet mitt overmannet meg - atter igjen!

Hver gang jeg holder på med en fyr reagerer jeg med å avslutte forholdet før det i har blitt noe seriøst eller fyren har fått en sjanse til å vise hvem han egentlig er (særlig hvis han sier et eller annet som gir meg en pekepinn på at han er interessert i noe mer).

Kroppen min reagerer både fysisk og psykisk med et sinnsykt ubehag og sterk angstfølelse som jeg kun blir kvitt når jeg avslutter "forholdet". Denne følelsen får jeg fordi han er ute etter et forhold og antakeligvis har en forventning til denne daten, naturlig nok. Jeg har seksuell erfaring, og ingen traumer fra barndommen, så denne angstfølelsen og det fysiske ubehaget virker å bunne i frykten for forpliktelse. Jeg har ALDRI opplevd det i andre situasjoner.

Jeg ønsker jo å forplikte meg, så her er det kroppen og hjernen som ikke spiller på lag!

Denne gangen har jeg ikke tenkt til å gi etter, nå skal jeg ta en "fight" i stedet for "flight".

Finnes det noen måte å skru av denne "fight & flight"-responsen kroppen min har? Jeg vil jo glede meg, for denne fyren er så bra!

Noen andre som opplever det samme som meg?

Anonymous poster hash: 20ecc...b5a

Anonymous poster hash: 20ecc...b5a

Anonymous poster hash: 20ecc...b5a

[Lagbugdc]

Hva er det som stopper deg?

[Gjest Halvor]

Du blir med andre ord så nervøs i tilfelle noe skal skje. Dette med fight or flight er berre evolusjonelt tull. Siden du synes han er så bra, hvorfor er du egentlig så redd for at ting ikke skal gå som du ønsker? Om du tabber deg ut, eller virker litt snål på grunn av redselen, så er det jo likevel noe som er forståelig for de aller fleste. Det er ingen ting galt som egentlig kan skje og jeg kan tenke meg at han føler det litt som deg og. Berre ha det artig og prat sammen, om dere ikke passer sammen, er det jo ikke verre enn det uansett.

Endret 24. november 2013 av Halvor

[Anonym.]

Hva er det som stopper deg?

Svarer delvis på det nedenfor.

Du blir med andre ord så nervøs i tilfelle noe skal skje. Dette med fight or flight er berre evolusjonelt tull. Siden du synes han er så bra, hvorfor er du egentlig så redd for at ting ikke skal gå som du ønsker? Om du tabber deg ut, eller virker litt snål, så er det jo likevel forståelig å være redd/nervøs under en date. Det er ingen ting galt som egentlig kan skje og jeg kan tenke meg at han føler det litt som deg og. Berre ha det artig og prat sammen, om dere ikke passer sammen, er det jo ikke verre enn det uansett.

Det var bare for å bruke en slags metafor på hvordan jeg reagerer. Jeg er ikke redd for å gjøre et dårlig inntrykk eller for at stemningen skal bli klein for det er stort sett sånn alle gode vennskap starter. Men ja, jeg er vel egentlig nervøs for at noe skal skje. Og jeg tror kanskje det jeg er mest redd for er at jeg skal finne ut at han ikke er noe tess og såre han når jeg må si at jeg ikke er giret på at det skal bli et "vi". ALLE jeg har datet til nå har blitt forelsket eller betatt av meg og det føles som om jeg må slå opp. De blir ordentlig såret, selv om jeg gjør det på en real måte. Og det er så vanvittig vanskelig.

Det er risken man må ta, men hvordan hanskes det ubehaget i forkant av daten?

Edit: Jaja, det var den anonymiteten

Endret 24. november 2013 av Anonym.

[Gjest Halvor]

Det er ditt valt å ikke ville være med de, men det høres ganske spesielt ut at du skal slå opp med alle. Det vanlige er jo å date folk i kanskje noen månder, for å så avgjøre om du vil være med de eller ikke. Kanskje du kan bli mindre angstfull om du bestemmer deg for å ikke avslutte forholdet før tiden denne gangen. Slik at du faktisk bli kjent med personen. Og om de gjør noen feil, må det og være forståelig. Det høres og ut som du ser på deg selv som veldig god i forhold til andre.

Det er ikke vanlig å ikke bli kjent med folk, og det tar tid, før man dumper folk om man først har funnet tonen med.

Endret 24. november 2013 av Halvor

[Gjest .-L-.]

Jeg tror ikke du kan si at det er en flight or fight response, for det er noe som trigges dersom livet står i fare. Slik jeg har forstått det i alle fall.

Uansett, jeg tror du gjør det riktig å bare gå gjennom prosessen. Når du ser at det ikke er farlig så roer kroppen seg sikkert ned. Like greit å bare få gjort dette nå i stedet for å vente til neste mann du møter.

Endret 24. november 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Er du redd for at han ikke skal være bra nok, eller er du egentlig redd for at du ikke skal være bra nok og bli dumpet? Er det sånn at du innerst inne tror du ikke kan få oppfylt det du søker etter uansett?

Anonymous poster hash: aa7f3...ef5

[Lagbugdc]

Alle har blitt betatt og forelsket etter en date. De er jo desperat. Jeg har vært i flere date med samme vedkommene og det skal ta tid for forelskelsen å komme

[Anonym.]

Det er ditt valt å ikke ville være med de, men det høres ganske spesielt ut at du skal slå opp med alle. Det vanlige er jo å date folk i kanskje noen månder, for å så avgjøre om du vil være med de eller ikke. Kanskje du kan bli mindre angstfull om du bestemmer deg for å ikke avslutte forholdet før tiden denne gangen. Slik at du faktisk bli kjent med personen. Og om de gjør noen feil, må det og være forståelig. Det høres og ut som du ser på deg selv som veldig god i forhold til andre.

Det er ikke vanlig å ikke bli kjent med folk, og det tar tid, før man dumper folk om man først har funnet tonen med.

Ja, det var det jeg også tenkte, at jeg må gi det en sjanse før jeg bestemmer meg. Tror jeg skal gi det en GOD sjanse. Den gutten som får meg er heldig, men det gjelder også den andre veien. Det handler ikke om at de er mindre verdt enn meg, for det er de absolutt ikke

Jeg tror ikke du kan si at det er en flight or fight response, for det er noe som trigges dersom livet står i fare. Slik jeg har forstått det i alle fall.

Uansett, jeg tror du gjør det riktig å bare gå gjennom prosessen. Når du ser at det ikke er farlig så roer kroppen seg sikkert ned. Like greit å bare få gjort dette nå i stedet for å vente til neste mann du møter.

Nei, som skrevet i forrige innlegg er det mer en metafor brukt for å forklare hvordan jeg reagerer, men jeg burde presisert det i første innlegget.

Ja, jeg tror kanskje det er den beste måten å få bukt ned angsten

Er du redd for at han ikke skal være bra nok, eller er du egentlig redd for at du ikke skal være bra nok og bli dumpet? Er det sånn at du innerst inne tror du ikke kan få oppfylt det du søker etter uansett?

Anonymous poster hash: aa7f3...ef5

Jeg føler meg bra nok, og jeg føler at han er mer enn bra nok, men jeg får angst av at det kan ende med at jeg ikke gjengjelder følelsene og må avvise han. Og jeg er redd for at han skal vise følelser tidlig for det skremmer meg litt, og jeg er rett og slett ei pyse når det kommer til datingbiten. Men han er den første fyren som har hatt MIN humor, og det tror jeg kan slå veldig bra ut!

Alle har blitt betatt og forelsket etter en date. De er jo desperat. Jeg har vært i flere date med samme vedkommene og det skal ta tid for forelskelsen å komme

Jeg bruker lang tid på å utvikle følelser tror jeg, og jeg har aldri vært forelsket. Kan man bli forelsket selv om man ikke blir forelsket på første daten?

[lillsunshine]

Jeg har hatt en lignende tendens som deg: Jeg prøvde å date en gutt en gang, som egentlig var veldig ålreit, omsorgsfull og bare superkoslig. Han er en skikkelig bra gutt, og han ble skikkelig forelska i meg. Jeg nøt det en stund, men fikk til slutt total panikk og sa at jeg ønsket avstand etter en stund og klarte i ettertid aldri å ta initativ til å prøve igjen - noe som gjorde til at det aldri ble noe mer. Men, det skal sies at jeg følte jeg hadde en god grunn. Etter to uker ringte han meg på fylla og sa hvor utrolig glad han var blitt i meg og at han elsket meg. Elske meg etter to uker? Nei, det ble litt for mye. Jeg burde kanskje tatt med i betraktnign at han var alkoholpåvirket, men resultatet var altså at jeg sa det ble for mye og at jeg ønsket å ta det rolig - noe han ble litt lei seg for.

Men, noe av grunnen til at jeg ikke klarte å følge det opp der og da var at jeg datet alt for fort etter en annen mann som jeg var skikkelig forelska i. Så det var nok mye av grunnen til at jeg ikke orket noe mer der og da. Nå har denne fyren fått seg dame, og jeg må innrømme at jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde noe mer.

Det er ikke tilfeldigvis slik at du fortsatt har følelser til en gammel flamme? Det kan sette sperrer.

Om jeg har noen tips: Så er det å ta det litt rolig. Det er viktig at daten har forståelse for det og ikke presser, for da vil vel frykten og behovet for å flykte komme tilbake. Jeg tror du bare må gi det litt tid

[Anonym.]

Jeg har hatt en lignende tendens som deg: Jeg prøvde å date en gutt en gang, som egentlig var veldig ålreit, omsorgsfull og bare superkoslig. Han er en skikkelig bra gutt, og han ble skikkelig forelska i meg. Jeg nøt det en stund, men fikk til slutt total panikk og sa at jeg ønsket avstand etter en stund og klarte i ettertid aldri å ta initativ til å prøve igjen - noe som gjorde til at det aldri ble noe mer. Men, det skal sies at jeg følte jeg hadde en god grunn. Etter to uker ringte han meg på fylla og sa hvor utrolig glad han var blitt i meg og at han elsket meg. Elske meg etter to uker? Nei, det ble litt for mye. Jeg burde kanskje tatt med i betraktnign at han var alkoholpåvirket, men resultatet var altså at jeg sa det ble for mye og at jeg ønsket å ta det rolig - noe han ble litt lei seg for.

Men, noe av grunnen til at jeg ikke klarte å følge det opp der og da var at jeg datet alt for fort etter en annen mann som jeg var skikkelig forelska i. Så det var nok mye av grunnen til at jeg ikke orket noe mer der og da. Nå har denne fyren fått seg dame, og jeg må innrømme at jeg angrer litt på at jeg ikke prøvde noe mer.

Det er ikke tilfeldigvis slik at du fortsatt har følelser til en gammel flamme? Det kan sette sperrer.

Om jeg har noen tips: Så er det å ta det litt rolig. Det er viktig at daten har forståelse for det og ikke presser, for da vil vel frykten og behovet for å flykte komme tilbake. Jeg tror du bare må gi det litt tid

Takk for et veldig godt svar! Jeg har ikke følelser for noen gamle flammer per dags dato, egentlig er jeg så ferdig som jeg kan bli med alle de som var, men jeg tror jeg skal ta med meg ditt tips og holde meg til det. Å ta det rolig framover er nok ganske viktig, men for alt jeg vet så kan det jo hende at jeg faktisk blir tatt med storm når jeg drar på date med han!

Det blir spennende å se, og det var faktisk litt godt å skrive et innlegg her og få noen svar, for nå virker det brått ikke så skummelt lenger :D

[Gjest Lincoln]

Den følelsen du beskriver er det mange jenter som får som har når de møter ordentlige, snille gutter som møter dem med respekt og viser interesse.

Du har hatt forhold og følelser før sier du - kan jeg spørre deg hvilken type gutter det var med?

[Anonym.]

Den følelsen du beskriver er det mange jenter som får som har når de møter ordentlige, snille gutter som møter dem med respekt og viser interesse.

Du har hatt forhold og følelser før sier du - kan jeg spørre deg hvilken type gutter det var med?

Jeg har aldri vært i et fast forhold, men jeg har likevel seksuell erfaring. Jeg har heller ikke følt annet enn "beundring" for en gutt, og jeg har av den grunn ingen følelser for noen gamle "flammer" fordi flammen slukket raskt (hvis man kan si det på den måten)

[zen]

Hvis han bruker lengre tid enn deg på å få følelser da, vil det da være noe som stopper deg?

Endret 24. november 2013 av zen

[Anonym.]

Hvis han bruker lengre tid enn deg på å få følelser da, vil det da være noe som stopper deg?

Ingen andre enn han tenker jeg?