Vente på bedre tider?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i 7 mnd. Begge har barn fra før. Vi har ikke gjort noe spesiellt sammen siden i sommer. Mye av forholdet vårt har vært preget av at tiden ikke strekker til. Han har en krevende jobb og prosjekter han holder på med på fritiden.

Jeg har gitt mye av meg selv hele tiden. Jeg har priotert all tiden min til han. Jeg har reist ut til han å hjulpet han hjemme, laget mat ol bare for å være i nærheten av han. (Han bygger på huset)

Jeg har vært åpen med han fra starten at det er viktig for meg med kommunikasjon når astanden er så stor. Vi har et par ganger tidligere hatt seriøse diskusjoner og ting har bedret seg en liten stund. Den siste mnd har det sklidd helt ut. Han har så mye på seg at han ikke har tid å gi lyd fra seg. Han har glemt avtale vi hadde.

Jeg har følt på at han har tatt meg for gitt. Jeg har gitt han tryggheten og mye kjærlighet hele veien, så han har ikke måttet anstrenge seg.

Nå har jeg gått helt tom. Har ingenting å gi. Frykten har nok tatt meg, at jeg ser for meg at jeg alltid vil komme i siste rekke osv.

Han har vel på en måte lagt seg flat. Han innrømet at han burde snakke mer med meg og inkludere meg i livet hans. Samtidig føler jeg han unnskylder det hele med at han har tatt på seg for mye. Han har ikke sett hvor galt det har vært før nå. Han sier han elsker meg høyt, at han har troen på at vi skal klare dette og komme styrket gjennom denne vanskelige perioden. Samtidig sitter jeg på en følelse av at han ikke forstår meg når han kommer med beskyldinger over at jeg har reagert på en del ting. Jeg er alltid ærlig og når jeg føler jeg sitter på vent, så gir han meg ikke tryggheten jeg trenger for å ha det bra. Jeg merker jeg gang på gang sitter igjen skuffet over at han ikke gir lyd fra seg. Han er ikke flink til å planlegge og jeg har aldri visst når jeg får sett han igjen. Han kunne sende meg melding kl 22 samme kvelden som han kom for å sove over.

Alt dette har vi pratet om. Jeg er redd for å ta feil avgjøresle. Kanskje det kan bli bedre og at han denne ganger innser at han holder på å miste meg?

Jeg er også redd at jeg holder ut litt til pga vi er komt såpass "langt" ut i forholdet at ungene/familien er innvolvert, at den tiden vi har sammen er noe jeg har lengtet etter og håpet om å slå seg til ro er det som er drivkraften min.

Jeg lever nok på de gode følelsene vi hadde i starten. Jeg har ikke sett den mannen jeg møtte på lenge. Han er god å snill, men jeg føler meg ikke sett. Jeg kan heller ikke forvente at han skal elske meg på min måte, men jeg trenger å bli litt ekstra tatt vare på jeg også. Jeg liker best å gi, men en plass stopper det når jeg får minimalt tilbake.

Trenger andre sine synspunkter her. Hvordan skal jeg få frem at jeg ikke kan ha det sånnt uten å angripe han? Hva kan jeg be om? Selv om man ikke kan kreve noe av andre, så er det opp til meg nå om jeg tror dette er noe å satse fullt og helt på.

Jeg skjønner at han har hatt det kaotisk og har støttet han så godt jeg kan hele tiden. Jeg tror han har hatt det litt for godt og da slappet for mye av.

Han sier han har priotert den tiden som er til overs på meg. Han innrømmer at han ikke har vært tilstede for meg pga den travle hverdagen, at han synst det er vondt å se meg så lite. At han ikke ønsker å ha et så travelt liv og at det snart vil bli bedre. Jeg klarer ikke se fremover pga de siste månedene skygger for de gode følelsene. Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke hadde så store forventinger til et forhold og bare gi han den tiden han trenger... Samtidig er det den frykten om å ta til takke med et helt greit forhold som stort sett skal være på hans premisser.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Må legge til at han tror at dette vil gjøre at vi kommer nærmere hverandre og at det vil styrke forholdet. Han mener også at vi skal være så trygge på hverandre og ikke trenge legge avtaler pga det er helt naturlig tanke å være sammen. Jeg mener så lenge vi ikke bor sammen og situasjonen er som den er, er det viktig å snakke sammen og avtale når vi skal møtes igjen.

Han sier han tror det er mye misforståelser og at vi begge har samme ønske om målet som er å bygge en fremtid sammen.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Han er foresten blitt kald de siste dagene og skrev til meg for et par dager siden at dersom jeg ikke hadde troen på oss og da at følelsene ikke var sterke nok var det nok til det beste at vi ikke fortsatte som et par. Så sort/hvitt er det ikke. Han sendte meg meld i går og skrev at vi kan ikke være fra hverandre vi for savnet var større en frykten..

Jeg blir ikke klok på meg selv. Hjerte/hode river meg i forskjellige retninger.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[Gjest rådyr]

Han holder på å snike seg ut bakveien. Glem ham.

[AnonymBruker]

Tror faktisk ikke det, men at han bare er for egosentrisk.. Så lenge jeg føler jeg får for lite spiller det liten rolle om han ikke ser det tydelig selv at det må forandringer til. Ord er iallefall ikke nok.. Å gå å håpe og vente på bedre tider er livet for kort til. Han sendte en lang meld om forventinger, moral, tanker rundt et forhold og det å støtte hverandre i vanskelige tider.. Dersom vi kunne godta hverandre for den vi er kom det til å bli fantastisk..

Jeg kjenner jeg skyver meg lengre unna når han skriver sånne ting..

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Akkurat som å lese om meg selv..jeg har nå sluttet å ta kontakt, og jeg får da meldinger hver 3-4 dag, kun med hvordan det går og ingenting mer. Så jeg venter bare på tlf samtalen som ender dette. Syns vi begge fortjener bedre, disse gutta tar oss for gitt , stor klem til deg

Anonymous poster hash: 9867d...c77

[AnonymBruker]

Takk for omtanken. Nå har det aldri gått flere dager uten kontakt slik som for din del. Han skrev en "hissig" meld i sted om at alt var galt med han, han hadde lagt seg flat og innrømmet at det måtte en del forandringer til for hans del. Men at jeg bare sa ting som var galt med han. Det er jo pga han ikke har vist handlingene. Jeg har sagt hvordan jeg har følt på det for å prøve at han skal skjønne meg, men det endte bare opp med enda flere misforståelse og sure miner. Han mente at det var det beste å avslutte det ut i fra mine tilbakemeldinger for å ikke ta flere sjangser..

Jeg har kun krevd at han skal inkludere meg mer i livet sitt, kunne planlegge neste treff og vise at hab bryr seg selv med avstand og hektisk hverdag. Ellers har jeg gjort alt for han. Han har fått flere sjangser, men legger seg ikke flat å innser at han har slappet for mye av. Det er allttid synd på han og masse unnskyldinger og jeg tror bare at han helst er flinkest til å tenke på segs selv først og fremst! Han mener jeg ikke har litt tiltro til han.. Men det er vel hans forsvarsmekanisme som spiller inn og han vil høre godord og at jeg elsker han tilbake. Jeg føler jeg fortjener mer og orker ikke gå sånn å vente på bedre tider lenger..

Det gjør vondt, men pga tidligere erfaringer med brudd der det var barn så et dette enkelt iforhold. Heller lykkelig aleine enn i et forhold som gjør oss triste/skuffa. Eder sikkert opp aleine med alle kravene mine:P

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Jeg synes dere burde snakke om dette face to face, for min erfaring er at å ta slike ting på sms gir veldig rom for (feil)tolkninger.

Når/om han en gang får tid...

Anonymous poster hash: 1308b...de0

[AnonymBruker]

Vi har ikke møttes pga vi begge har barna nå, men han skrev en lang meld der han ber om å fortsette å være kjæresten min og at han vil være den beste kjæresten han kan for jeg fortjener ha deg best. Han skriver om hva han vil jobbe med og ting som skal bli bedre..

Det høres jo fantastisk ut om det er noe som varer. Jeg klarer ikke føle så mye akkurat nå, men jeg får ta en dag om gangen å føle på det..

Takk for tilbakemeldingerz

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Kanskje du bør ta ned skuldrene litt og bare skaffe deg noen prosjekter selv en stund? Noen menn vil ikke at forholdet skal være sentrum i livet deres og ønsker å kunne fokusere mye på andre ting også. Og da kan en ivrig kjæreste oppfattes som masete og klengete. Og fortsetter du sånn, blir det jo slutt.

Anonymous poster hash: 2d2e4...a3e

[AnonymBruker]

Jeg har et liv uten om han. Jeg har barn og venner + jeg trener en del. Vi har ikke gjort noe sammen siden juli. Jeg skjønner at han må gjøre de tingene han skal, men dersom jeg skal være kjæreste hans trenger jeg kommunikasjon når vi har den avstanden vi har. Å møtes 1/2 ganger i uka for å ha 1 time sammen før vi legger oss er ikke noe jeg kan leve med i lengden og det å alltid føle at man kommer i siste rekke. Hvordan skal man da opprette kjærestefølelsene.. Er ikke nok å bare vite at han er der. Uansett jeg velger heller gjøre det slutt om det ikke bedrer seg.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å se hvordan "han elsker deg og sier dere skal komme styrket ut av denne vanskelige perioden", når han lar være å kontakte deg og dere ikke har gjort noe sammen siden i sommer. Du hadde nok hatt bedre av å gå videre, enn å bruke energi på en som ikke gir noe tilbake.

Anonymous poster hash: 77727...200

[AnonymBruker]

Takk for omtanken. Nå har det aldri gått flere dager uten kontakt slik som for din del. Han skrev en "hissig" meld i sted om at alt var galt med han, han hadde lagt seg flat og innrømmet at det måtte en del forandringer til for hans del. Men at jeg bare sa ting som var galt med han. Det er jo pga han ikke har vist handlingene. Jeg har sagt hvordan jeg har følt på det for å prøve at han skal skjønne meg, men det endte bare opp med enda flere misforståelse og sure miner. Han mente at det var det beste å avslutte det ut i fra mine tilbakemeldinger for å ikke ta flere sjangser..

Jeg har kun krevd at han skal inkludere meg mer i livet sitt, kunne planlegge neste treff og vise at hab bryr seg selv med avstand og hektisk hverdag. Ellers har jeg gjort alt for han. Han har fått flere sjangser, men legger seg ikke flat å innser at han har slappet for mye av. Det er allttid synd på han og masse unnskyldinger og jeg tror bare at han helst er flinkest til å tenke på segs selv først og fremst! Han mener jeg ikke har litt tiltro til han.. Men det er vel hans forsvarsmekanisme som spiller inn og han vil høre godord og at jeg elsker han tilbake. Jeg føler jeg fortjener mer og orker ikke gå sånn å vente på bedre tider lenger..

Det gjør vondt, men pga tidligere erfaringer med brudd der det var barn så et dette enkelt iforhold. Heller lykkelig aleine enn i et forhold som gjør oss triste/skuffa. Eder sikkert opp aleine med alle kravene mine:P

Stor klem til deg.

Anonymous poster hash: 642ed...44f

Jeg prøvde å ringe han igår, ingen svar, og ingen melding...jeg gir opp...gidder ikke å finne meg i dette mer...jeg elsker han, men orker ikke å være den som bare gir og gir, men ikke får noe tilbake. Jeg syns du skal gjøre det samme. Dette handler jo også om selvrespekt, og jeg syns både du og jeg har gjort mer enn det som forventes av oss...

Ønsker deg masse lykke til og håper du finner en som setter pris på deg, uansett hvor opptatt han er

Anonymous poster hash: 9867d...c77

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å ringe han igår, ingen svar, og ingen melding...

Anonymous poster hash: 9867d...c77

Sånn oppførsel har jeg vært en del av også. Han ble taus og jeg fant til sist ut at han hadde funnet seg en annen. Gammelkjæresten hadde tatt kontakt og ville ha han tilbake igjen. Jeg fikk en tupp i baken. Han sa en ting, men gjorde en annen ting i forhold til meg. Anonymous poster hash: 7c939...f10

[AnonymBruker]

Sånn oppførsel har jeg vært en del av også. Han ble taus og jeg fant til sist ut at han hadde funnet seg en annen. Gammelkjæresten hadde tatt kontakt og ville ha han tilbake igjen. Jeg fikk en tupp i baken. Han sa en ting, men gjorde en annen ting i forhold til meg.

Anonymous poster hash: 7c939...f10

Jeg vet med 100% sikkerhet at han ikke har noen andre, han jobber...24/7. Hele tiden døgnet rundt...han spiser ingen måltider hjemme, kun sover og dusjer der...Dette har han sagt hele tiden, så han har ikke lurt meg på noen måte, men det tar bare 10 sek å sende en melding....

Anonymous poster hash: 9867d...c77

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er ikke noe godt å føle seg nedpriorert hele tiden. Han min prøver hardt nå. Jeg føler ikke det er helt ekte, men litt sånn desperat. Han snakker som det skal være oss for alltid og tar mye kontakt. Han dukket opp på døra mi i lunsjen sin i dag. Jeg klarer ikke gi noe særlig tilbake og har heller ikke kontroll på hva jeg føler eller ikke. Kanskje siden vi har vært her tidligere og da havnet vi fort tilbake i samme tralt som tidligere. Jeg tviler ikke at han vil ha meg og at han skulle ønske finne på koselige ting sammen med meg, men jobben og alt det andre krver for mye av han.

Jeg må bare være ærlig med meg selv og han. Det går liksom ikke an å skru på følelsene igjen med en bryter desverre. Kanskke frykten tar meg eller at jeg innser at dette ikke vil være bra nok for meg i lengden..

Det er komplisert med forhold med alderen gitt, men jeg har deg bra som singel så jeg frykter ikke singelivet selv om jeg er en kjærestejente.

Følg magefølelsen din og det er stor fare for at han kommer krypende når du gir beskjed at du ikke gidder mer.

Ts

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Vel, fikk melding i går at han ikke vil mer. Fordi han rett og slett ikke har tid til meg. Han mener jeg fortjener bedre. Han elsker meg enda, men det passser ikke nå. Så da er jeg singel igjen....*sukk*. Vet at det er det beste, men det svir likevel

Stor klem til deg, håper det ender på beste måte for deg

Anonymous poster hash: 9867d...c77

[AnonymBruker]

Utrolig kjip måte å bli dumpet på over en sms. Tiden er bare enn unnskyldnig. Hadde han elsket deg hadde han ikke gitt slipp på deg tror jeg. Han virker feig..

Da venter det noe bedre for deg der ute. Ikke la deg selv knekke av dette. Ønsker deg lykke til. Klem

Ps: takk for fine ord. Det hele står på meg nå og jeg klarer ikke kjenne på de gode følelsene jeg hadde. Troen er kanskje ødelagt pga perioden som har vart litt for lenge..

Anonymous poster hash: 642ed...44f

[AnonymBruker]

Utrolig kjip måte å bli dumpet på over en sms. Tiden er bare enn unnskyldnig. Hadde han elsket deg hadde han ikke gitt slipp på deg tror jeg. Han virker feig..

Da venter det noe bedre for deg der ute. Ikke la deg selv knekke av dette. Ønsker deg lykke til. Klem

Ps: takk for fine ord. Det hele står på meg nå og jeg klarer ikke kjenne på de gode følelsene jeg hadde. Troen er kanskje ødelagt pga perioden som har vart litt for lenge..

Anonymous poster hash: 642ed...44f

Vel, jeg vet at han ikke vil dumpe meg, dette har vi snakket om flere ganger. Jeg kan ikke gi ut for mye info her, da blir jeg gjenkjent. Men han elsker meg, det vet jeg. Han orket ikke å gjøre det på tlf. Han bor i et annet land..

Syns du skal finne deg en som setter mer pris på deg! Klem

Anonymous poster hash: 9867d...c77

[AnonymBruker]

Han kommer til byen min i mai, det gjør han hvert år med jobben, så vi skal sees da.

Anonymous poster hash: 9867d...c77