Største Frykt

[Gjest King James]

Hva er det dere Frykter mest ?

min største frykt er nok det at gud ikke skal eksistere det er min store frykt

men hva med dere hva frykter dere og hvorfor ?

[Gjest Anonymous]

* at folk rundt meg som jeg er glad i skal dø. (Vet jo at det kommer til å skje en gang, men jeg er redd for det likevel. Har mistet faren min, og vet hvor fælt det er)

* at jeg skal komme ut for en ulykke eller lignende, der jeg blir totalt handicappet. At jeg må være avhengig av andres pleie og stell for resten av livet, ute av stand til å gjennomføre noe av alt jeg drømmer om og planlegger.

Dette er vel det jeg frykter mest. Så lenge jeg er frisk, med et godt hode og en sterk kropp, har folk rundt meg som jeg bryr meg om, og som bryr seg om meg tilbake, så blir alt annet bare bagateller egentlig...

Lena

[Gjest Anonymous]

Det første jeg tenker på er brann. Jeg er livredd for at det skal begynne å brenne der jeg er.

Flere kvelder i uken kan jeg ligge å planlegge hvor jeg må gå om det begynner å brenne forskjellige steder i huset.. :oops:

Ellers er det som Lena nevner, jeg er veldig redd for å komme ut for en ulykke og bli handikappet og måtte være avhengig av andre for å få dagen til å fungere.

[Gjest Feil mann og gjeld]

Min største frykt er at jeg skal videre fremover få et A4-liv bestående av å betale ned lån til Lånekassen, boliglån, billån og rett og slett likne en gjeldsslave.

Min store frykt er også at jeg skal velge feil mann/partner! Tenk om jeg gjør det....jeg frykter vel ekteskap på forhånd fordi jeg vet at så mange skiller lag og blir lei av hverandre.

-Jeg frykter å ikke få nok ålreite venner.

-Å bli glad i noen mye mer enn de blir glad i meg.

-Å få barn....en glede- men også en frykt.

Vil jeg få god nok økonomi?

[Isiselin]

Min største frykt er at jeg skal bli liggende å pines når jeg blir gammel. Jeg synes så ufattelig synd i mennesker som har så utrolig vondt før de dør. En så grusom måte å gå fra livet på frykter jeg mer enn noe annet. Selve døden frykter jeg ikke, men smerten...

Dessuten frykter jeg veldig den dagen foreldrene min dør, eller han som skal bli mannen min (hvis ikke jeg drar først) eller andre som jeg elsker.

Det er slike ting som jeg vet er uunngåelig jeg frykter mest. Når jeg tenker på det blir jeg så redd og lei meg at jeg nesten får fysisk vondt...

[Amarone]

Jeg er mest redd for at noen jeg er glad i skal ha det vondt. Tanken på det er ikke til å holde ut. Dernest er jeg redd for at de skal dø. Jeg frykter andre ting også, men disse to "skremslene" overskygger alt annet.

Amarone

[Gjest Malama]

Først tenkte jeg "veps" når jeg leste overskriften, for jeg har ekstrem vepsefobi. Men når jeg leser hva dere andre skriver, så skjønner jeg at dette handler om en annen type frykt.

Da er det vel kanskje at jeg skal utvikle en sykdommen som hemmer mamma så mye i hennes hverdag. Det er ikke direkte arvelig altså, men "familiært" så jeg har større sjangs enn den gjennomsnittelige befolkning, og har allerede siden barndommen vist visse tegn på at jeg kan utvikle det. Men jeg håper i det legste at jeg ikke gjør det altså. Jeg trener jo ikke gjøre det. Dette er jo ikke dødelig eller farlig, men smertefult. Vel, jeg er ikke mest redd for smerter for meg selv, men hva jeg vet dette krever av min partner. Også er jeg redd for at jeg ikek vil klare å skjerme våre (fremtidige) barn like godt som mamma skjermet oss fra den smerten hun slet med.

Jeg dagdrømmer om når vi en gang i fremtiden skal bli slike "gjeldsslaver" og eie vårt eget hus... og jeg tenker på at man må komme seg inn uten å gå opp ei lang trapp, at soverom, kjøkken, vaskerom og bad med dusj alle må være i samme etasje. Just in case...

[momo]

Min desidert største frykt er at det skal skje noe grusomt med min datter eller at hun skal dø. Jeg orker ikke engang og tenke tanken.

Jeg elsker henne høyere enn livet selv.

:-) :-)

[Gjest Anonymous]

min største frykt er vel i så tilfelle at Gud (uansett hvilken versjon) skal eksistere. da går det vel lukt tell hællvette (bokstavelig talt )

[Gjest 1111]

Jeg frykter mye jeg.

Men min største frykt må være at jeg skulle finne ut at jeg egentlig er helt alene i denne verden. at alt rundt meg er fiksjon..

[Gjest StoreSky]

Jeg frykter mye jeg.

Men min største frykt må være at jeg skulle finne ut at jeg egentlig er helt alene i denne verden. at alt rundt meg er fiksjon..

sett Matrix??

Jeg frykter hai/ukjent-farlig-svømmende-spise-menneske-sak.

Å skulle havne i koma, hardt skadet med store smerter, men ved bevisthet og dermed uten mulighet til "å gi beskjed"

At min familie eller venner skal dø/bli skadet.

Men jeg er ikke særlig fryktsom av meg..kanskje for lite.

[Gjest 1111]

sett Matrix??

Nei.

Hvordan det?

[Bokalven]

Frykten selv, kanskje?

Har en del fobier, bl. a. mot smerte, høyder, trapper, hunder...

[birgitte242]

Jeg frykter hai/ukjent-farlig-svømmende-spise-menneske-sak.

Ja, ikkesant? Det er det skumleste som finnes..

[Gjest gjest1]

At noe skal skje med ungene eller andre i nær familie

[Gjest Elenath]

Jeg har klaustrofobi light. Livredd for å bli innesperret et sted.

Jeg har sett Matrix og er også redd for at alt skal vise seg å være som i filmen.

[Gjest TomKrus]

Nei.

Hvordan det?

I matrix er livet vi lever i bare en illusjon, en fantasi. Kroppene våres brukes som energikilde for maskinene som har tatt over verdenen.

[Gjest King James]

vel det er jo fakta ikke at vi er tat over av maskiner men at vi lever i en Ilisjon for det er det vi gjør.

alt dere ser alt dere tar på bare Ilsusjoner

[Gjest Anonymous]

ilsusjoner=Ilusjoner

[Gjest Pet]

vel det er jo fakta ikke at vi er tat over av maskiner men at vi lever i en Ilisjon for det er det vi gjør.

alt dere ser alt dere tar på bare Ilsusjoner

Hvordan kan du begrunne det? Hvis du selv lever i en illusjon, hvordan kan du da vite at alle andre også gjør det? For da kan du vel ikke vite noe om ting rundt deg? Og hvorfor frykter du at Gud ikke skal finnes? Da er vel bare Han en illusjon også? Hvordan kan dette være fakta? Hvordan kan noe være fakta hvis alt er en illusjon?