Hvordan starter bulimi?

[Gjest avocadoen]

Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle går til tannlegen regelmessig. Syreskader kan jo komme av veldig mye annet og. Uten at jeg vet, så er jeg usikker på hvor fort tannleger har bulimi som sin umiddelbare reaksjon.

Ja, det er sant. Men jeg tenker at de syreskadene fra oppkast kommer på baksidene av tennene, sånn at tannlegen kan se om det skyldes cola eller oppkast. Men jeg er ikke tannlege, så jeg vet ikke. Bare lurte egentlig.

[AnonymBruker]

Nå er det ikke nødvendigvis slik at alle går til tannlegen regelmessig. Syreskader kan jo komme av veldig mye annet og. Uten at jeg vet, så er jeg usikker på hvor fort tannleger har bulimi som sin umiddelbare reaksjon.

Jeg har lest at mange med bulimi blir "avslørt" av tannlegen.

Anonymous poster hash: 57b93...c13

[Gjest avocadoen]

Jeg har lest at mange med bulimi blir "avslørt" av tannlegen.

Anonymous poster hash: 57b93...c13

Det må være trist å oppdage sånt for en tannlege, for er ikke så mye man kan gjøre med det. Huff, jeg får så vondt av å tenke på de som har SF. Må være det jævligste som finnes på jord.

[AnonymBruker]

Det må være trist å oppdage sånt for en tannlege, for er ikke så mye man kan gjøre med det. Huff, jeg får så vondt av å tenke på de som har SF. Må være det jævligste som finnes på jord.

Man kan jo snakke med pasienten og fortelle hvordan de kan få hjelp, kanskje tilby seg å snakke med fastlege eller noen andre som kan hjelpe. Jeg tror at det i noen tilfeller kanskje kan være et dytt i riktig retning for de som er syke.

Å ha en spiseforstyrrelse er veldig slitsomt, når alt du gjør dreier seg om mat og du ikke får et sekunds frihet fra stemmen i hodet som sier "du er feit og fortjener ikke å spise" (selv om du ser på vekta at du er undervektig, og du innerst inne vet at mat ikke er noe man trenger å gjøre seg fortjent til).

Anonymous poster hash: 57b93...c13

[Gjest avocadoen]

Man kan jo snakke med pasienten og fortelle hvordan de kan få hjelp, kanskje tilby seg å snakke med fastlege eller noen andre som kan hjelpe. Jeg tror at det i noen tilfeller kanskje kan være et dytt i riktig retning for de som er syke.

Å ha en spiseforstyrrelse er veldig slitsomt, når alt du gjør dreier seg om mat og du ikke får et sekunds frihet fra stemmen i hodet som sier "du er feit og fortjener ikke å spise" (selv om du ser på vekta at du er undervektig, og du innerst inne vet at mat ikke er noe man trenger å gjøre seg fortjent til).

Anonymous poster hash: 57b93...c13

Det er sant. Min søster hadde SF, og hun ble nok frisk pga at jeg kontaktet helsesøster (dette var da jeg gikk på barneskolen) da jeg fant ut av det. Det gikk i avføringspiller og epledietter, og det var så vondt å se på Men jeg kan ikke engang se for meg hvordan det er å ha det selv.

[AnonymBruker]

Det er sant. Min søster hadde SF, og hun ble nok frisk pga at jeg kontaktet helsesøster (dette var da jeg gikk på barneskolen) da jeg fant ut av det. Det gikk i avføringspiller og epledietter, og det var så vondt å se på Men jeg kan ikke engang se for meg hvordan det er å ha det selv.

Uff Ikke noe særlig å ha det selv. Tenker kun på mat, kropp og trening 24/7, og mister kontakten med venner og det gode forholdet til foreldrene blir til et anstrengt og kranglete forhold. Du vil ikke noen skal prøve å ta over kontrollen, og liker deg derfor alene. Trist at hele familien blir dyttet inn i det

Anonymous poster hash: f55f7...3ff

[AnonymBruker]

Startet som uskyldig slanking, kastet opp bare det lille ekstra jeg hadde spist som jeg anså som "for mye", f.eks en neve godteri.

3 år senere, har jeg gått opp 20 kg og sliter med bulimi.

Anbefales ikke.

Anonymous poster hash: b2dd2...a38

[AnonymBruker]

Startet som uskyldig slanking, kastet opp bare det lille ekstra jeg hadde spist som jeg anså som "for mye", f.eks en neve godteri.

3 år senere, har jeg gått opp 20 kg og sliter med bulimi.

Anbefales ikke.

Anonymous poster hash: b2dd2...a38

Hvordan/ hvorfor gikk du opp?

Anonymous poster hash: f55f7...3ff

[AnonymBruker]

Hvordan/ hvorfor gikk du opp?

Anonymous poster hash: f55f7...3ff

De fleste går opp i vekt når de har bulimi.

Anonymous poster hash: e5012...f1a

[AnonymBruker]

De fleste går opp i vekt når de har bulimi.

Anonymous poster hash: e5012...f1a

Interessant. Vet du hva som er årsaken?

Har en god venninne med bulimi, og for henne startet det med dårlig selvbilde ifht kropp og person - det ble nok også forsterket litt at at moren alltid var på en slankekur(men hun overførte aldri bevisst sitt selvbilde på barna, det bare ble sånn).

Hun går også mye opp i vekt, og har i perioder gå¨tt ned igjen - for så å rase opp.

Hun klarer derimot ikke helt å innrømme overspisedelen av bulimien, det er nok for skamfullt for henne. Hun finner det lettere å snakke om oppkast og perioder med lavt matinntak/mye trening.

Dette utløses ofte av stress også, som en slags kontrollmekanisme.

Samme for den andre venninna mi som er mer ortorektisk og kaster opp i perioder; hennes lave selvbilde utløses av stress- men stammer fra en mor som var ekstremt opptatt av vekt og trening, virkelig sykelig.

Anonymous poster hash: c4205...b64

[Gjest Blomst83]

Interessant. Vet du hva som er årsaken?

Anonymous poster hash: c4205...b64

Fordi de i lengden inntar mer kalorier enn de får opp igjen. Altså de går i pluss på kalorier,og da øker vekta.

[pinar]

Skal aldri gjøre det! Ble bare litt overrasket. Om man først skal ned i vekt, kan man heller gjøre det på en mer skikkelig måte enn å pakke i seg avføringstabeletter..

Nå er jo ikke akkurat det å tvangs kaste opp heller forenlig med fornuftige handlinger. Spiseforstyrrelser og bulimi er ikke logisk. Hadde man klart å slanke seg på en fornuftig måte hadde man jo gjerne ikke utviklet bulimi/anoreksi..

[Gjest Blomst83]

Nå er jo ikke akkurat det å tvangs kaste opp heller forenlig med fornuftige handlinger. Spiseforstyrrelser og bulimi er ikke logisk. Hadde man klart å slanke seg på en fornuftig måte hadde man jo gjerne ikke utviklet bulimi/anoreksi..

Nettopp.Og en spiseforstyrrelse handler jo om så mye mer enn slanking.Det er jo bare et symptom på det hele.

[smartjente]

Nå er jo ikke akkurat det å tvangs kaste opp heller forenlig med fornuftige handlinger. Spiseforstyrrelser og bulimi er ikke logisk. Hadde man klart å slanke seg på en fornuftig måte hadde man jo gjerne ikke utviklet bulimi/anoreksi..

Sant det.

[AnonymBruker]

Grunnene til at man kan utvikle spiseforstyrrelser er mange. For noen er det en slankekur som går skeis, for noen er det kommentarer fra andre på kroppen som gjør at man aldri føler seg god nok og for noen handler det om kontroll (finnes tusen andre grunner).

Jeg utviklet min spiseforstyrrelse da jeg begynte å miste kontroll over andre ting i livet. Det føler jeg ikke har kontroll over noe som helst, men hva jeg spiser er noe jeg lett kan kontrollere. Jeg hadde en periode med en litt diffus spiseforstyrrelse, og etter det la jeg på meg ganske mye og ble overvektig. Da jeg så fikk kommentarer på at jeg var stor, gjorde både tap av kontroll og frykten for å være feit og ekkel til at jeg fikk et kraftig forverret forhold til mat, kropp og vekt, og nå oppfyller diagnosekriteriene for atypisk anoreksi. Jeg har ikke diagnosen på papiret, fordi jeg synes det er flaut å fortelle om dette. Jeg føler meg jo fortsatt feit, selv om jeg er undervektig, og det å skulle snakke om spiseforstyrrelse sitter veldig langt inne for meg. Jeg har innsett at jeg har et problem, men å skulle jobbe med det betyr å måtte legge på seg, og når den største frykten min er å bli feit så er det ikke så lett å skulle be om hjelp.. Jeg vil bli frisk, men ikke feit.

Anonymous poster hash: 57b93...c13

[Adhara]

Tråden er ryddet ihht KGs regler.

Irrlys, mod

[AnonymBruker]

Jeg har hatt "atypisk anoreksi" i 26 år. Det startet med at jeg begynte å slanke meg da jeg var 14, og gikk ned like mange kilo som jeg var gammel i løpet av fire måneder.

Jeg fortsatte sultefôringen til jeg var 18. Kom meg aldri ned på "en agurk-skive om dagen nivå", men opprettholdt en vekt på mellom 45 og 48 kilo.

Da jeg ble 18 var jeg lei og ville spise hva jeg ville uten å legge på meg. Det var da jeg fant den "geniale" metoden ved å stikke fingeren i halsen.

Dette har jeg fortsatt med til den dag i dag. Jeg er nå 40 år. Tenner er, utrolig nok, ikke ødelagt, og jeg finner liten motivasjon til å slutte selv om hele mitt sosiale liv har begrenset seg siden jeg begynte med dette.

Ikke er jeg spesielt tynn lenger heller, som et resultat av svangerskap hvor jeg la på meg 30 kilo. Jeg har ti kilo og ta av før jeg et fornøyd, men er pr i dag normalvektig.

Jeg har aldri bedrevet "binging", og spist enorme mengder mat. Allikevel har jeg perioder hvor jeg får opp nærmest alt jeg tar til meg.

Nå som jeg har holdt på med dette i såpass mange år ser jeg jo at jeg helt klart hadde foretrukket en sunn livsstil fremfor dette. Allikevel er det vanskelig å slutte når man har holdt på så lenge, og når dette har blitt normalen for meg.

Men det synes på kroppen hva jeg har gjort. Jeg har blant annet masse cellulitter. Noe jeg tror kommer av at min kropp hamstrer alt den får, og da spesielt fett.

Ingenting å trakte etter med andre ord, hvis man er ute etter den perfekte kroppen!

Anonymous poster hash: ccd6f...058