Kjæreste som ikke viser sjalusi...

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert helt idiotisk ut. Uansett jeg og kjæresten min var i avstandsforhold nesten to år før vi flyttet sammen. I den perioden var det en del episoder han viste sjalusi. For eksempel kunne han overreagere dersom en fyr skrev på veggen min på face helt åpent (uten at det var noe flørting), han kunne være opphengt i ting angående facebook eller dersom jeg var invitert i bursdager eller liknende til en mannlig venn (der andre også var invitert). Han kunne reagere dersom han spurte meg om tidligere sex erfaringer og han fikk et ærlig svar fra meg og da være sur i flere timer.

Etter vi flyttet sammen snudde alt seg. Jeg var den som kunne bli sjalu og usikker dersom han så på andre jenter ute eller på nett osv. Er urolig dersom han gjør noe uten meg osv. Dersom jeg reiser bort eller liknende føler jeg ikke at han bryr seg og virker som han bare slapper av og han finner på masse som han ikke gjør ellers når jeg er hjemme. Jeg får knapt en melding fra han eller noe og jeg blir selvfølgelig usikker når han før viste meg oppmerksomhet eller i det minste et snev av sjalusi i ny og ne... Uten å høres innbilsk ut så er jeg en attraktiv jente og jeg får masse oppmerksomhet når jeg er alene. Jeg kunne sikkert vært utro i fleng men det er jeg selvfølgelig ikke! Stoler han bare på meg eller har han mistet interessen? Akkurat nå er jeg borte og han fant ut plutselig nå klokka 00.30 etter å ha hatt besøk av kompisene hele dagen at de skulle dra ut men bare for en time eller to. Jeg kjenner selvfølgelig et stikk i meg fordi jeg er ikke vant til dette.. Han bruker ikke dra ut på natten ellers og nå når jeg er borte skal han absolutt ut.. Det er jo i grunn han som burde være usikker siden jeg er borte men her sitter jeg... Har ikke tenkt å fortelle han at jeg tar en tidlig kveld! Føler meg bare som en dritt siden han knapt har brydd seg at jeg er borte og virker som han virkelig nyter hvert sekund jeg er borte og skal leve skikkelig mens han har sjansen. Hvorfor kan han ikke gjøre det når jeg er hjemme??

For andre er dette sikkert helt idiotisk av meg.. Men poenget er at han drar aldri ut når jeg er hjemme (på natten). Han viser aldri et tegn til sjalusi siden vi flyttet sammen. Det nærmeste vi kommer sjalusi var en gang for en stund siden da jeg ventet på han i byen og han kom og så at en "selger" snakket med meg. Men ellers viser han aldri noe tegn til sjalusi. Om jeg ser på noen, hva jeg gjør på nett, hva jeg gjør når jeg er ute, det er NULL tegn til at han bekymrer seg eller lurer på hva jeg gjør. Er dette vanlig i et forhold? Er sjalusi kun enveis hele tiden??? Slapper han av kun fordi jeg er den som er sjalu? Hvordan skal jeg opptre uten at han skjønner at jeg ikke liker at han drar ut???

Anonymous poster hash: 2b008...b96

Anonymous poster hash: 2b008...b96

[Gjest LadyAntebellum]

Syns du ikke det er herlig at han er såpass trygg på forholdet deres at han ikke trenger og være opphengt i alt ? At han koser seg litt når han er hjemme alene og gjør ting han kanskje ikke ellers gjør? Når jeg er alene hjemme uten sambo så kan godt jeg finne på og gjøre ting jeg ikke gjør ellers, men det betyr ikke at sambo trenger og bli sjalu og styre på.

Når dere hadde avstandsforhold så var han kanskje litt mer usikker fordi dere nettopp hadde avstand fra hverandre.

Jeg syns du overtolker hele greia.

Og ja, jeg tror det er vanlig i mange forhold der man føler seg 100% trygg på partneren sin. Jeg stoler fullstendig på sambo og finnes derfor ikke sjalu. I mitt hode er det en bra ting, tenk på hva du heller kunne funnet på isteden for og være opphengt i dette.

Endret 23. november 2013 av LadyAntebellum

[Erazor]

Da dere var i et avstandsforhold var han nok mer usikker på hvor han hadde deg, siden dere da var i et ferskere forhold og det ofte tar litt tid å bli trygge på hverandre. Nå som dere bor sammen, så har han mest sannsynlig funnet ut hvor han har deg, og blitt så sikker på forholdet at han ikke har noe behov for å føle noe sjalusi.

At han går ut når du ikke er hjemme, er også helt naturlig. Han er tross alt hjemme alene, og da benytter man gjerne sjansen til å være med kompiser. Når du er hjemme, vil han jo tydeligvis være med deg, siden han da ikke går ut sent - burde ikke dette være positivt?

Du sier at du ønsker å kommunisere at du ikke vil at han skal gå ut når du ikke er hjemme. Tenk litt over dette. Vil du at han skal være ulykkelig for at du er vekke en kveld, og at han skal sitte hjemme alene og sture og savne deg? Om han var vekke, hadde du ønsket at han skulle forhindre deg i å være med venninner? Jeg synes dette er svært kontrollerende oppførsel.

På meg virker det som om han er trygg og tillitsfull, og jeg synes du skal være glad for at kjæresten din har et sunt sosialt liv i tillegg til forholdet med deg.

[Gjest .-L-.]

Kan du ikke snakke med han om dette? I stedet for å gå rundt å late som ting er ok når det ikke er det.

Det er helt umulig for han å vite at du er frustrert hvis du ikke sier noe..

Endret 24. november 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Tusen takk for beroligende svar.. Jeg vet jeg har et problem angående kontrollerende oppførsel.. Jeg har i grunn mine årsaker til dette da jeg i tidligere forhold har vist stor tillit for å så oppleve å bli løyet for og sveket. I kveld har jeg også gjort meg noen tanker da jeg har snakket med en del menn (helt uskyldig) og har hatt det gøy uten å legge noe særlig annet i det enn å ha en vanlig prat. Jeg prøvde å se for meg han gjøre det samme men greier fremdeles ikke å se på det som noe ufarlig.. Kanskje fordi jeg tror han er slik som mine tidligere "kjærester" som var på jakt hele tiden. Har ikke noe problem med at han koser seg med kompiser men med en gang han nevner å gå ut så ser jeg for meg det verste med en gang.. som om jeg innerst inne tror han er på jakt etter noen andre enn meg, Jeg ser for meg han (sjarmerende og tiltrekkende som han er..) snakke med andre jenter og lurer på hvordan han vil reagere dersom noen faktisk legger an på han.. Fulle jenter er ikke så blyge akkurat. Jeg vet det ikke er sunt å føle slik frykt som jeg gjør men det er realiteten.. Jeg vil så gjerne stole på han og gi han den tilliten han fortjener men jeg greier bare ikke... Og nei jeg har ikke lyst å fortelle ham om dette IGJEN fordi jeg er redd at en dag kommer begeret til å flyte over. Men jeg kan ikke treffe han å være kald og avvisende fordi jeg i hodet mitt har laget de villeste historier.. Han kjenner meg så godt at han vet jeg har et problem med noe og han vil skjønne fort hvorfor jeg er sur eller avisende... Jeg må derfor lære å skjule usikkerheten min og heller bearbeide dette på egenhånd uten å involvere han. Jeg kan ikke snakke om det uten å få et gråteanfall og da gjøre hele situasjonen mye verre. Jeg greier aldri å si det jeg vil si... Og det ender bare opp med at han tror han er en dårlig kjæreste og at han gjør meg ulykkelig.. Noe som i og for seg er riktig av og til men BARE fordi jeg har et problem med å stole på folk.

Anonymous poster hash: 2b008...b96

[Gjest LadyAntebellum]

Kan det være at selvom du har snakket helt uskyldig med disse mennene så gjør du det fordi du ønsker at han skal finne utav det og bli sjalu? For deg er det kanskje en bekreftelse på at han er glad i deg hvis han blir det? Jeg opplever det du skriver som at du faktisk har en kjempebra mann i livet ditt, du må bare sette pris på at han er som han er og prøve og slappe av og nyte at du har en samboer som er trygg på deg og som du kan være trygg på. At du har opplevd ting før som er med på og skape disse følelSene hos deg er forståelig, fortid har en tendens til og ta stor plass i nåtid, uten at det er nødvendig.

Istedenfor at han skal føle at han ikke er en god kjæreste, så prøv å slapp av og sett pris på det du har, rett og slett.

Og, hadde han brutt tilliten til deg og vært utro eller noe i den retningen, så er han ikke det rette for deg.

Endret 24. november 2013 av LadyAntebellum

[AnonymBruker]

Jeg vet at han finner ikke ut av at jeg har snakket med disse mennene med mindre jeg sier det selv. Er i grunn ikke noe å skjule så har han spurt har jeg jo svart. Forskjellen mellom meg og han er at jeg kun har øyne for han mens han kaster lett et blikk på en pen jente selv om han er sammen med meg. Han nekter selvsagt uansett men jeg vet at han ikke går glipp av en pen jente som er i nærheten. Er sikkert helt normalt men jeg blir bare lei meg.

Nok om det. Jeg og kjæresten min har aldri vært ute sammen på nattklubb eller liknende. Han har før sagt at han ikke har noe behov for det fordi han er jo i et forhold. Jeg har påpekt "ja men var du bare på jakt når du var ute da? var det ikke gøy bare å dra ut med kompiser eller bare danse"? Han liker verken å danse og har forklart at dette var jo bare et sjekkemarked ikke noe annet. Nå vet jeg ikke om typen min faktisk dro på en danseplass eller en bar... Jeg vet ingenting! Jeg reagerer bare som jeg gjør fordi jeg vet rett og slett ikke hvordan typen min oppfører seg på byen alene med single kompiser . Jeg synes det er rart han drar ut når jeg er borte (nei jeg ønsker ikke at han skal sture...) fordi han har så langt vist at han ikke er den typen som drikker seg full eller drar på byen. Uansett jeg fikk utydelig melding fra han klokka 4.30 som viser at han tydeligvis var full.. Jeg svarte selvsagt ikke fordi jeg valgte å sove. Men selvfølgelig når jeg våkner tidlig og ser han har sendt meg en melding så sent så begynner tankene å spinne... Jeg tenker i grunn det verste nå det må jeg ærlig innrømme. Jeg prøvde å ringe han men det ble bare lagt på (mest sannsynlig sover han tungt). Er både bekymret for utroskap og om han i det hele tatt kom seg hjem. Jeg vet ikke hva jeg skal tro når alle trådene her inne kun handler om utroskap.. Og selvsagt er dagen min allerede ødelagt fordi har han vært såpass full kommer han nok til å sove lenge. Huset kommer sikkert til å være full av rot når jeg kommer hjem og jeg kommer til å være i et forferdelig dårlig humør..

Siden han mest sannsynlig ikke kommer til å sende meg noe livstegn på 4-6 timer må jeg bare gå rundt med en klump i magen. Jeg håper virkelig jeg overreagerer men jeg vet ikke om jeg kan stole på han når han er full. Når han også er en type som tiltrekker seg jenter lett så ser jeg fort for meg jenter som inviterer han med på det ene eller det andre...

Huff... jeg ønsker at jeg var den typen som aldri ble sjalu også.. Som faktisk greier å stole på kjæresten og ønske at han skal ha det gøy uten å frykte for alt det som kan gå galt. Jeg kan jo ikke vokte han resten av livet heller!

Anonymous poster hash: 2b008...b96

[AnonymBruker]

Dette høres sikkert helt idiotisk ut. Uansett jeg og kjæresten min var i avstandsforhold nesten to år før vi flyttet sammen. I den perioden var det en del episoder han viste sjalusi. For eksempel kunne han overreagere dersom en fyr skrev på veggen min på face helt åpent (uten at det var noe flørting), han kunne være opphengt i ting angående facebook eller dersom jeg var invitert i bursdager eller liknende til en mannlig venn (der andre også var invitert). Han kunne reagere dersom han spurte meg om tidligere sex erfaringer og han fikk et ærlig svar fra meg og da være sur i flere timer.

Etter vi flyttet sammen snudde alt seg. Jeg var den som kunne bli sjalu og usikker dersom han så på andre jenter ute eller på nett osv. Er urolig dersom han gjør noe uten meg osv. Dersom jeg reiser bort eller liknende føler jeg ikke at han bryr seg og virker som han bare slapper av og han finner på masse som han ikke gjør ellers når jeg er hjemme. Jeg får knapt en melding fra han eller noe og jeg blir selvfølgelig usikker når han før viste meg oppmerksomhet eller i det minste et snev av sjalusi i ny og ne... Uten å høres innbilsk ut så er jeg en attraktiv jente og jeg får masse oppmerksomhet når jeg er alene. Jeg kunne sikkert vært utro i fleng men det er jeg selvfølgelig ikke! Stoler han bare på meg eller har han mistet interessen? Akkurat nå er jeg borte og han fant ut plutselig nå klokka 00.30 etter å ha hatt besøk av kompisene hele dagen at de skulle dra ut men bare for en time eller to. Jeg kjenner selvfølgelig et stikk i meg fordi jeg er ikke vant til dette.. Han bruker ikke dra ut på natten ellers og nå når jeg er borte skal han absolutt ut.. Det er jo i grunn han som burde være usikker siden jeg er borte men her sitter jeg... Har ikke tenkt å fortelle han at jeg tar en tidlig kveld! Føler meg bare som en dritt siden han knapt har brydd seg at jeg er borte og virker som han virkelig nyter hvert sekund jeg er borte og skal leve skikkelig mens han har sjansen. Hvorfor kan han ikke gjøre det når jeg er hjemme??

For andre er dette sikkert helt idiotisk av meg.. Men poenget er at han drar aldri ut når jeg er hjemme (på natten). Han viser aldri et tegn til sjalusi siden vi flyttet sammen. Det nærmeste vi kommer sjalusi var en gang for en stund siden da jeg ventet på han i byen og han kom og så at en "selger" snakket med meg. Men ellers viser han aldri noe tegn til sjalusi. Om jeg ser på noen, hva jeg gjør på nett, hva jeg gjør når jeg er ute, det er NULL tegn til at han bekymrer seg eller lurer på hva jeg gjør. Er dette vanlig i et forhold? Er sjalusi kun enveis hele tiden??? Slapper han av kun fordi jeg er den som er sjalu? Hvordan skal jeg opptre uten at han skjønner at jeg ikke liker at han drar ut???

Anonymous poster hash: 2b008...b96

Anonymous poster hash: 2b008...b96

Jeg tror han er trygg på deg og forholdet. Når han er hjemme alene koser han seg med kompiser, at han ikke går ut når du er hjemme, er nok fordi han vil være sammen med deg. Kos deg og nyt livet istedet for å gruble på ting som ikke er noe å gruble på.

Anonymous poster hash: 92584...b10