Bare jeg som ikke har barn?

[AnonymBruker]

Jeg fikk et lite søkk i meg i kveld. Ved en tilfeldighet fant jeg profilen til to gamle venner (gutter) på facebook, og i den tiden jeg kjente dem (for 5-7 år siden) hadde jeg aldri sett for seg de med kone og barn. Nå er de gift, begge to, har barn og alt det der.

Begynte så å tenke på tingenes tilstand. Jeg har en samboer på 3.året, og vi er enig i at bryllup og barn er milelangt borte, og jeg er ikke sikker på at jeg ønsker det, at all. Men jeg føler meg som en misfit her, som ikke engang har et husdyr. Det er liksom bare oss to, og det er vanskelig slik samfunnet er, selv nå i denne moderne tiden. Det er jo nesten sett på som en selvfølge at man skal forlove seg, gifte seg og få barn (ikke nødvendigvis den rekkefølgen).

Jeg får ofte spørsmål om det ikke er min tur snart, og akkurat det plager meg ikke. Men jeg ser "alle" andre får barn og stifter familie, og det kjennes ut som jeg er totalt alene her; til tross for at jeg blir 30 til neste år kjennes det ut som at jeg enda er 12 år.

Er jeg alene?
Hvordan ser du på folk som ikke har fått barn eller giftet seg?

Er man ikke voksen før man har stiftet en slik familie?

Anonymous poster hash: 8c165...6a5

[AnonymBruker]

Livet blir så mye enklere når du slutter å ha en mal som livet skal følge og sammenlikner deg med andre. Ditt liv er bare ditt og du lever det så godt du kan.

Anonymous poster hash: 201a7...e80

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke bare du som ikke har barn. Av de jeg gikk i klasse med på vgs, så er det mindretallet som har fått barn enda, og vi er 30...

Anonymous poster hash: 29fba...a3a

[JamesHardy]

Ting kommer gjerne når man er klar for det. Ikke noe å stresse etter selv om "alle andre" har det.

[Gjest Gjest]

Stakkars meg som er singel og ingen barn har.

[Gjest HappyWaffle]

du er da ikke unormal. du må slutte å sammenligne deg med andre mennesker skulle jeg sammenlignet meg med de på min alder ville jeg aldri vært annet en deprimert da jeg er 22 år, ingen utdannelse, jobber i kassa på butikken å jobber hardt for å få endene til å møtes. så ikke ta det så tungt du

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke alene. Jeg er 36 år og i et langvarig forhold. Men jeg føler ikke for å få barn. Det virker slitsomt og man blir bundet opp resten av livet, egentlig. Jeg lever fint med å kunne sove så lenge jeg vil i helgene og kunne reise og gjøre ting jeg selv finner givende.

Samboer er av samme oppfatning. Det viktige i etforhold er at begge er enige om dette, at man snakker åpent om det. Det er mer enn nok mennesker i verden, og man må ikke formere seg, særlig om man ikke ønsker det. Det er bra du tenker såpass i gjennom det; mange ser jo ut til å få barn nærmest automatisk, uten noen særlig refleksjon i bunnen.

Anonymous poster hash: 365c0...5e4

[AnonymBruker]

mange ser jo ut til å få barn nærmest automatisk, uten noen særlig refleksjon i bunnen.

Anonymous poster hash: 365c0...5e4

Er veldig enig. Det å ikke få barn må man jo forsvare på alle bauger og kanter, men det er jo ikke lov til å stille spørsmål vet å velge å få barn det i det hele tatt

Anonymous poster hash: 60ab1...c7f