Har jeg lov til å være skuffet?

[AnonymBruker]

Min mor dro til syden en uke, og jeg hentet henne på flyplassen. Hun begynte å prate om et belte hun hadde kjøt til min bror, og jeg sa på tull "Hva har du kjøpt til meg da?", men jeg forventet ikke at hun hadde kjøpt noe, fordi det pleier hun ikke å gjøre. Jeg tenkte "Okay... da så hun noe som han trengte, og kjøpte noe spontant." Hun svarte at hun hadde kjøpt M&M til med på Taxfri (som jeg hadde ringt og bedt om etter at flyet landet i Norge). Jeg tenkte ikke så mye mer på det.

Så pakket hun ut av kofferten, og jeg tror det plutselig gikk opp for henne at hun hadde kjøpt noe til begge sine sønner, og til barnbarnet sitt, men ikke til meg. Altså barnebarnet får jo alltid noe, men de voksne barna pleier å få noe snop fra taxfri, så jeg tenkte ikke noe på det. Jeg forventet ingenting, og jeg spurte jo bare på tull hva hun hadde kjøpt til meg. Men jeg tror det at hun fikk litt dårlig samvittighet da hun pakket ut gavene begge de andre barna hennes skulle få, fordi hun hadde ikke tenkt på meg i det hele tatt.

Men det neste som skjedde gjorde det egentlig mye mer kleint. Hun kom inn på rommet mitt, og jeg tror hun nesten ombestemte seg på veien, fordi hun sa "Jeg har noe som kan være din gave." Jeg visste allerede da at det var noe som jeg sikkert ikke ville bli glad for. Fordi hun hadde ikke kjøpt det til meg til å begynne med, og hun virket litt som om hun var usikker på om jeg ville like den. Det var en sjokkrosa veske, med et par sko brodert på fremsiden. Jeg sa at jeg syns tanken var fin, men at det ikke var min type veske, og vi kom frem til at kanskje min kusine på ni år ville like den.

Så ikke bare kjøpte hun noe til alle barna sine unntatt meg, hun prøve å gi noe hun egentlig visste jeg ikke ville like i det hele tatt. Og da får jeg dårlig samvittighet fordi jeg må si til henne at "Takk, men jeg syns du bør gi den til noen som kommer til å bruke den."

Jeg kjenner at jeg blir litt skuffet fordi hun tenkte på alle unntatt meg, og når hun skjønte det selv, så prøvde hun å gi meg noe som passer et lite barn. Noe som, selv om jeg ikke sa det til henne, var ganske stygt. Hun vet at jeg ikke liker rosa da jeg er lesbisk og litt sånn tomboy. Jeg forventet jo ingenting, men det er jo tanken som teller, og hun tenkte på alle unntatt meg.

Jeg så en liten ting hun hadde kjøpt jeg likte, og det var noe julepynt (ganske billig, men jeg syns den var søt), men det hadde hun egentlig kjøpt til min niese, men det sa vi ikke til niesen min. Da hun spurte niesen min (som er tre) om kanskje tante kunne få den, sa hun selvfølgelig "Nei, den vil jeg ha", selv om hun hadde fått tre andre gaver! Så jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den da.

Jeg har så dårlig samvittighet fordi jeg er skuffet. Jeg føler at jeg er utakknemlig og bortskjemt. Jeg pleier jo ikke få noe, og jeg trodde ikke jeg skulle få noe, men ja, jeg er skuffet at alle de andre fikk. Og jeg vet at noen kommer til å si "Herre Gud, slutt å syt, du fikk tilbudet om en rosa veske!" Men jeg kan ikke ta i mot ting som jeg ikke kan gå i, og jeg tror ikke hun trodde jeg kom til å ta i mot den. Jeg er sikker på at min kusine vil like den veldig godt, og da blir den brukt. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke ville brukt en sjokkrosa veske... jeg bruker ikke veske en gang.

Anonymous poster hash: 72335...1d5

Anonymous poster hash: 72335...1d5

[AnonymBruker]

Du får prøve å tenke litt mindre på det.

Anonymous poster hash: 4483c...d56

[AnonymBruker]

Forstår det sårer. Men det er faktisk mye rusk og rask å få kjøpt der nede, så hun hadde sikkert ikke greid å finne noe til deg uansett, om hun mente at en rosa veske hadde falt i smak. ;P Drit i det. Kjøp deg noe pent selv og så er det jo jul snart da.

Anonymous poster hash: f04fd...34e

[Marie90]

Hvor gammel er du, og hvor gamle er dine søsken?

[AnonymBruker]

Jeg er 20, og mine søsken er 27 og 29.

Anonymous poster hash: 72335...1d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde også blitt skuffet. Kanskje moren din ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til deg, fordi hun selv var sånn typisk jentejente, og det da er vanskelig for henne å kjøpe ting?

Anonymous poster hash: 4204f...447

[AnonymBruker]

Jeg har en far som ikke har kjøpt bursdagsgave til 4 år på rad. I år fikk jeg en liten parfyme til snaue 100 kroner. Da broren min hadde bursdag fill han en sykkelvogn til datteren til over 5000 kroner.Føler meg ikke veldig verdsatt så vet godt hvordan du har det.

Anonymous poster hash: da058...e23

[Global eD]

For meg høres det uansett ut som du er misunnelig sjalu. Ellers hadde ikke dette vært et problem.

Vær glad du er frisk og ikke sulter. Presanger vil ikke kunne gjøre noen glad mer enn noen sekunder.

[Gjest navnelapp]

For meg høres det uansett ut som du er misunnelig sjalu. Ellers hadde ikke dette vært et problem.

Vær glad du er frisk og ikke sulter. Presanger vil ikke kunne gjøre noen glad mer enn noen sekunder.

Dette er ei innstilling som ein skal jobbe lenge og grundig med seg sjølv for å oppnå å kome inn i. Dei aller fleste blir instinktivt og emosjonelt skuffa når dei opplever forskjellsbehandling der ein sjølv får minst i nære relasjonar. Å tenke på at andre er sjuke eller svelt er til minimal trøst då.

[AnonymBruker]

For meg høres det uansett ut som du er misunnelig sjalu. Ellers hadde ikke dette vært et problem.

Alvorlig talt. Misunnelig sjalu? På at hun aldri får gaver fra moren sin som kun tydeligvis tenker på de andre? Hæ?

Jeg synes faktisk den moren burde skamme seg- man kan ikke forskjellsbehandle så til de grader. Det er slemt gjort. Så skjønner TS godt!

Anonymous poster hash: 2e313...9c0

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner TS godt, enten så kjøper man til null, eller alle. Man utelater ikke kun en person.

[AnonymBruker]

Vær glad du er frisk og ikke sulter. Presanger vil ikke kunne gjøre noen glad mer enn noen sekunder.

Spis opp maten din. Barna sulter i Afrika??

Anonymous poster hash: d5bcf...79f

[AnonymBruker]

TS er jo ikke skuffet over at hun ikke fikk en dyr gave, hun er bare skuffet over at hun ikke var i tankene, jeg tror at TS hadde blitt veldig glad for en pynteting fra syden (som var ment til henne) for 3 euro. For det handlet jo ikke om det at hun hadde lyst på gave, det handlet om at hun ønsket at moren skulle tenke på henne.

Anonymous poster hash: ec654...c12

[Global eD]

Dette er ei innstilling som ein skal jobbe lenge og grundig med seg sjølv for å oppnå å kome inn i. Dei aller fleste blir instinktivt og emosjonelt skuffa når dei opplever forskjellsbehandling der ein sjølv får minst i nære relasjonar. Å tenke på at andre er sjuke eller svelt er til minimal trøst då.

Det er sant, gikk utifra meg selv. Har selv en søster som trolig er genetisk sjalu fra ung alder, der hun mener jeg har fått mer enn henne. Jeg tror oppriktig at hun følte seg dårlig behandlet. De siste årene har ting snudd seg, hun har fått mer hjelp og ting enn jeg har fått, og glad er jeg på hennes vegne. Synes at man skal heller glede seg over at andre får noe fint. Men som du sier er det en "instilling" som mange må jobbe med svært lenge før de kan leve etter den. Nå er kanskje TS ung også, så det er forståelig.

[AnonymBruker]

TS her. Jeg ville ikke ha noe dyr gave. Jeg ville bare at mamma skulle tenke på meg også. Mamma ga gaver til pappa, begge brødrene mine, og et helt lass med gaver til niesen min. Jeg var den eneste som ikke fikk noe. Den eneste grunnen til at hun kjøpte m&m til meg, var fordi jeg ringte etter flyet landet i Norge og ba henne kjøpe dem.

Jeg hadde blitt glad for noe nips til 3€. Jeg ville bare at hun skulle tenke på meg også.

Anonymous poster hash: 72335...1d5

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg og synes du har lov til å være skuffet, du hentet henne jo også på flyplassen.

Men det er vel ikke så mye du får gjort med det, du får bare håpe moren din husker det og tenker litt lenger neste gang du er på tur.

Så legg det bak deg, kjøp en liten gave til deg selv og kos deg med sjokoladen!

Anonymous poster hash: e5c2e...2f5