Må få ut litt frusterasjon!

[MockingJay]

Jeg elsker sambo og faren til mitt barn veldig høyt, men..

Har er så forbanna dum, så inni svartens lat og helvettes egotripp.

Under legging har han;

-Stått i gangen uten for rommet med et skikkelig nyse anfall, så jenta brå våkner. Han nyser med et brøl, for og si det slik. Når jeg sier at han må hute seg vekk fra gangen med det bråket, blir han dypt fornærmet. En ting er om et tilfeldig nys kommer, en annen ting er å stå å nyse hundre ganger sammen med sinte " ÅÅÅÅ" inne imellom.

-Han braser inn, skrur på lyset og begynner å rote i skapet. Selvfølgelig våkner hun med et skvett. Hvorfor tror du? Nei, fordi dotten trengte noe.

-Det er dødfødt at han går til henne om hun våkner, eller om han skal legge henne. For hun er jo søtetst i verden når hun spytter ut sutta, og da MÅ man jo le forstå. Og ungen ler jo med, da er hun jo ikke trøtt? Eller så klynker hun, og da er det klart at hun er sulten, ikke overtrøtt.

-Vi har en hund. Hans eneste oppgave er å holde han unna gangen akkurat de minuttene vi holder på med legging. For hunden hopper gjerne på døra akkurat da og vil inn. Tror dere han klarer det?

Andre ting;

-Vi skal ut av huset, og det er -5 ute. Jeg ber han kle ull dressen på henne og gå ut.

Vi bruker alltid teppe over henne i bilstolen, så jeg glemmer dessverre å si det av og til. Så ungen blir dratt ut i body,strømpe,lue og tynn dress i -5. Bare fordi jeg ikke passer på han. Må jo svarten passe på han som en hauk, og ALT må inn med teskje.

-Han lurer på hvorfor jeg ikke har tømt oppvask maskinen. Svaret er at lillingen har vært syk og har sovet i hele dag, og hun våkner av lydene. Så sier han "oja, ok", og begynner å stable ut! Hun sover jo for svarten ennå, men han klarer ikke legge sammen to og to!

-En gang måtte jeg skifte bleie midt på natten når jeg hadde 40 i feber. Han klarte ikke stakkar, han var så trøtt. Da måtte min mor komme, og hun fant meg i koma med lillingen i hundre og tyve på armen. Han skjønner i ettertid at det var dumt gjort, men jeg er hundre prosent sikker på at det kan skje igjen. Han forstår rett og slett ikke!

Også kommer han hjem fra jobb, og møter meg i døra med fett hår og gulp over det hele. "Kan du ta henne litt?" , "Njaa, vent litt da, har kjøpt meg noen kule lys jeg må sjekke bruksanvisningen på".

*30 min senere*

"Kan du ta henne?" , "Neei, skal hoppe i dusjen å ete først!".

MØKKA MANN!

[kareen]

Han høres litt vanskelig ut, ja. Men du høres også veldig irritabel ut

[AnonymBruker]

Wow. Merker jeg setter pris på at ting er annerledes hos oss.....

Er han bare dum da eller later han som?

Anonymous poster hash: b509f...898

[AnonymBruker]

Kjære vene, jenta deres er jo ikke fire måneder gammel en gang, la nå mannen få tid til å komme inn i papparollen, da! Ja, det er dumt at han nyser så han vekker henne, ja det er dumt å dra henne ut i bilen litt for tynnkledd osv. Men han gjør helt sikkert så godt han kan, og man lærer jo av alle feil man gjør.

Ingenting av det du skriver over er jo fullstendig krise at han gjør, så la det heller gå litt mer tid, og veiled han på en hyggelig måte i hvordan han best bør forholde seg til en liten baby. Så skal du nok se at han blir mye bedre bare det får gått litt lenger tid.

Jeg vet ikke hvor gammel han er, men si han har levd i 25 år uten å behøve å ta hensyn til andre enn seg selv. Da sier det seg selv at det for enkelte kan ta litt lenger tid enn fire måneder å greie å omstille seg så fullstendig. Denne omstillingen er generelt også litt vanskeligere for menn enn for damer, som har gått og "ruget" og forberedt seg og tatt hensyn til det nye livet allerede i 9 måneder før babyen kommer til verden.

Anonymous poster hash: fd437...edd

[AnonymBruker]

Han høres litt vanskelig ut, ja. Men du høres også veldig irritabel ut

Har du barn? Synes TS høres tålmodig ut jeg med tanke på hvor sliten man faktisk blir av å ha småttiser. Her er kjæresten min veldig flink, men jeg blir alikevel like irritabel som TS inniblant...

Anonymous poster hash: b509f...898

[AnonymBruker]

Story of my life. Jentungen vår er over året og det har bare blitt verre og verre! Jeg håper dere løser det, det har nemlig ikke vi klart

Anonymous poster hash: 03c24...673

[JamesHardy]

Nå har jeg vel ikke akkurat opplevd dette på kroppen, men merker fortsatt at det ikke er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Og det er nok en god ting.

[AnonymBruker]

MockingJay, den mannen din er jo dum som et brød! Håper jenta arver sin mors intelligens og ikke sin fars mangel på sådan.

Anonymous poster hash: 601ed...f36

[Global eD]

Herreguuuud! Seriøst for en dum mann! Vet ikke om jeg skal le eller grine :O

Er mann selv, men dette var ille :O

Han må lære seg å sette seg selv til side litt, og tenke på barnet først. Det heter visst å bli voksen, tror jeg.

[AnonymBruker]

Høres ut som min mann. Jeg trodde jeg hadde funnet meg en smart mann med gode farsgener. Den gang ei. Han er fullstendig idiot og forstår ingenting. Skjønner ikke konsekvensene av handlingene sine mot barnet og oppfører seg mye som din mann. Og mitt barn er 6 år!

Med årene så har han blitt mer og mer uinteressert i barnet og jeg behøver vel ikke å si at de ikke har et så godt forhold. Han forstår rett og slett ikke at han må investere tid for å få et godt forhold.

Jeg er så lei av å fortelle han det, for han blir jo forbanna når jeg sier at han må skjerpe seg. Og nå er jeg lei av å pakke det inn!

Min mann trodde det å få barn skulle bli en dans på roser, og når det ikke ble det så mistet han interessen og forståelsen. Jeg tviler sterkt på at han klarer å være alene med barnet i flere dager, da hadde nok barnet vært sulten, kald, ikke hatt med seg det som er nødvendig på skolen, han hadde aldri i verden fått med seg beskjeder fra skolen osv.

Anonymous poster hash: 933df...7df

[Global eD]

Høres ut som min mann. Jeg trodde jeg hadde funnet meg en smart mann med gode farsgener. Den gang ei. Han er fullstendig idiot og forstår ingenting. Skjønner ikke konsekvensene av handlingene sine mot barnet og oppfører seg mye som din mann. Og mitt barn er 6 år!

Med årene så har han blitt mer og mer uinteressert i barnet og jeg behøver vel ikke å si at de ikke har et så godt forhold. Han forstår rett og slett ikke at han må investere tid for å få et godt forhold.

Jeg er så lei av å fortelle han det, for han blir jo forbanna når jeg sier at han må skjerpe seg. Og nå er jeg lei av å pakke det inn!

Min mann trodde det å få barn skulle bli en dans på roser, og når det ikke ble det så mistet han interessen og forståelsen. Jeg tviler sterkt på at han klarer å være alene med barnet i flere dager, da hadde nok barnet vært sulten, kald, ikke hatt med seg det som er nødvendig på skolen, han hadde aldri i verden fått med seg beskjeder fra skolen osv.

Anonymous poster hash: 933df...7df

Da er det ihvertfall godt at barnet har noen som deg. <3 Synd med faren til barnet, men noen ting kan man rett og slett ikke styre selv.

[AnonymBruker]

Høres ut som min mann. Jeg trodde jeg hadde funnet meg en smart mann med gode farsgener. Den gang ei. Han er fullstendig idiot og forstår ingenting. Skjønner ikke konsekvensene av handlingene sine mot barnet og oppfører seg mye som din mann. Og mitt barn er 6 år!

Med årene så har han blitt mer og mer uinteressert i barnet og jeg behøver vel ikke å si at de ikke har et så godt forhold. Han forstår rett og slett ikke at han må investere tid for å få et godt forhold.

Jeg er så lei av å fortelle han det, for han blir jo forbanna når jeg sier at han må skjerpe seg. Og nå er jeg lei av å pakke det inn!

Min mann trodde det å få barn skulle bli en dans på roser, og når det ikke ble det så mistet han interessen og forståelsen. Jeg tviler sterkt på at han klarer å være alene med barnet i flere dager, da hadde nok barnet vært sulten, kald, ikke hatt med seg det som er nødvendig på skolen, han hadde aldri i verden fått med seg beskjeder fra skolen osv.

Anonymous poster hash: 933df...7df

Men her tror jeg du virkelig må ta litt tak. For ditt barn sin del. Du vil vel at barnet skal ha et forhold til sin far? Ta deg en skikkelig alvorsprat med han og krev endringer med evt. time hos par/familieterapeut der dere kan komme fram til gode løsninger. Og han trenger å være med barnet over lengre tid alene, det er kun slik de lærer og knytter bånd. Du må klare å gi slipp og mannen din må step up

Anonymous poster hash: 84480...48f