Ditchet av vennene

[AnonymBruker]

Er 17 år, og har i det siste blitt ditchet av de fleste vennene mine (ikke at jeg har så mange). Hadde slik også for to år tilbake. Vet ikke hva jeg skal gjøre, blir så lei meg, og det skjedde sist i dag. En venninne hadde løyet til meg, og sagt hun ikke kunne komme til meg fordi hun måtte være hjemme, og fikk etterpå vite av noen andre at hun hadde dratt til en annen venninne sammen med flere. Hun har ikke sagt ifra eller noe. Dette har skjedd tusen ganger, men likevel må jeg bare late som det ikke gjør meg noe. Har sagt ifra mange ganger før altså. Men nå lurer jeg på om det er bedre å ikke ha noen venner i det heletatt, enn å ha noen som ofte behandler deg dårlig?

Hva er deres tanker? Hadde satt pris på svar, for nå er jeg bare fortvilet.. Beklager for rotete tekst.

Skulle egentlig poste dette i "personlige meldinger", men kunne da ikke ha på anonym.

Anonymous poster hash: 224ae...b43

[Gjest blasé]

Det beste ville jo ha vært å ta det opp med jentene - og ta en ordentlig prat om det. Hvis du ikke tar saken i dine egne hender, kommer jo ting mest sannsynlig til å fortsette slik. Jeg vet det er kjipt og man føler seg dårlig. Etter den praten så vet du ivertfall hvor dere står og da får de også vite hvordan DU har det og da begynner å oppføre seg anstendig mot deg istedenfor.

Det er alltid bedre å ha venner, enn å være alene, aboslutt. Andre trives alene, sånn er det bare. Du kan jo prøve å bli kjent med andre folk og ?

[Erazor]

Jeg ville ha forsøkt å komme inn i et nytt miljø og møte andre mennesker. Venninner som ditcher er det vanskelig å gjøre noe med, spesielt hvis du allerede har forsøkt å ta det opp med dem. Om de da bare gjentar det samme gang på gang, er de ikke verdt tiden din.

Kanskje du kan få kontakt med noen andre gjennom for eksempel fritidsaktiviteter?

[Ami]

Jeg har hatt samme problem da jeg var litt yngre, mistet kontakten med venner ofte etter 1-2 år. Løsningen min var å komme seg inn i et nytt miljø med nye mennesker :-)

[AnonymBruker]

Det beste ville jo ha vært å ta det opp med jentene - og ta en ordentlig prat om det. Hvis du ikke tar saken i dine egne hender, kommer jo ting mest sannsynlig til å fortsette slik. Jeg vet det er kjipt og man føler seg dårlig. Etter den praten så vet du ivertfall hvor dere står og da får de også vite hvordan DU har det og da begynner å oppføre seg anstendig mot deg istedenfor.

Det er alltid bedre å ha venner, enn å være alene, aboslutt. Andre trives alene, sånn er det bare. Du kan jo prøve å bli kjent med andre folk og ?

Takk for svar! Det jeg ikke skjønner, er hvorfor de fortsetter sånn, når jeg har sagt det flere ganger. Ikke til alle sammen samtidig, men nevnt det til en og en. Jeg hadde også et stort oppgjør med noen av dem for et par år siden, da det også var slik. Jeg har det siste halvåret blitt kjent med et par flere (i forbindelse med skole), men ingen jeg har sånn kjempemye til felles med, og vi finner ikke derfor ikke på så mye sammen på fritiden. Men jeg synes det er litt vansklig å bli kjent med nye folk. Vet liksom ikke hvordan. Også er jeg litt sjenert, altså før jeg jeg blir ordentlig kjent med folk, i tillegg til at jeg har slitt mye med selvtillitten, dårlig behandlet av venner på barne og ungdomskolen og spiseforstyrrelser samt at jeg ofte er depirmert for tiden, som gjør det vansklig å bli kjent med nye. Forventer ikke noe bra svar, men måtte bare få dette ut.

Anonymous poster hash: 224ae...b43

[AnonymBruker]

Jeg ville ha forsøkt å komme inn i et nytt miljø og møte andre mennesker. Venninner som ditcher er det vanskelig å gjøre noe med, spesielt hvis du allerede har forsøkt å ta det opp med dem. Om de da bare gjentar det samme gang på gang, er de ikke verdt tiden din.

Kanskje du kan få kontakt med noen andre gjennom for eksempel fritidsaktiviteter?

Jeg har hatt samme problem da jeg var litt yngre, mistet kontakten med venner ofte etter 1-2 år. Løsningen min var å komme seg inn i et nytt miljø med nye mennesker :-)

Takk for svar! Føler alt blir så vansklig når vi har kommet så langt på skolen at alle allerede har funnet "sine" gjenger. Det som holder meg oppe er tanken på bare et og et halvt år med skolen så kan jeg gjøre hva jeg vil, og flytte for å studere

Anonymous poster hash: 224ae...b43

[Gjest blasé]

Takk for svar! Det jeg ikke skjønner, er hvorfor de fortsetter sånn, når jeg har sagt det flere ganger. Ikke til alle sammen samtidig, men nevnt det til en og en. Jeg hadde også et stort oppgjør med noen av dem for et par år siden, da det også var slik. Jeg har det siste halvåret blitt kjent med et par flere (i forbindelse med skole), men ingen jeg har sånn kjempemye til felles med, og vi finner ikke derfor ikke på så mye sammen på fritiden. Men jeg synes det er litt vansklig å bli kjent med nye folk. Vet liksom ikke hvordan. Også er jeg litt sjenert, altså før jeg jeg blir ordentlig kjent med folk, i tillegg til at jeg har slitt mye med selvtillitten, dårlig behandlet av venner på barne og ungdomskolen og spiseforstyrrelser samt at jeg ofte er depirmert for tiden, som gjør det vansklig å bli kjent med nye. Forventer ikke noe bra svar, men måtte bare få dette ut.

Anonymous poster hash: 224ae...b43

Jeg skjønner godt hvordan du har det - har hatt mine problemer selv, men ikke helt i samme situasjon da. Om du er tøff nok, så kan du prøve å samle sammen jentene og ta en stor prat i fellesskap?

Personlig ville jeg prøvd å bli kjent med andre folk. Går du på en fritidsaktivitet hvor du har mulighet til å bygge relasjoner til noen? Du kan jo bli kjent med andre på skolen? Du er jo i vgs-alder, da har jo de fleste sine ''klikker'' - men hva med å snakke med noen andre jenter i klassen? Prøve å bli venn med alle? Jeg er selv ganske sjenert, men av og til så må man nesten bare hoppe ut i det og ta en sjangse! Be noen med hjem, foreslå noe koselig flere i klassen/på skolen kan gjøre sammen ?

Hvor i landet er det du befinner deg i ? Kan hende det blir lettere med forslag, om jeg vet sånn ca hvor du er.

[Erazor]

Takk for svar! Føler alt blir så vansklig når vi har kommet så langt på skolen at alle allerede har funnet "sine" gjenger. Det som holder meg oppe er tanken på bare et og et halvt år med skolen så kan jeg gjøre hva jeg vil, og flytte for å studere

Det er utfordrende, spesielt å finne noen i skolesituasjon. Derfor kan det være greit å bruke fritidsaktiviteter som en måte å bli kjent med noen på. Hva liker du å bruke tiden din på? Er det noen fritidsklubber i nærheten, trener du noe, er det noe du har lyst til å begynne med? Kanskje du må tenke litt utenfor boksen, men det finnes muligheter selv om de kan være vanskelig å få øye på.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det - har hatt mine problemer selv, men ikke helt i samme situasjon da. Om du er tøff nok, så kan du prøve å samle sammen jentene og ta en stor prat i fellesskap?

Personlig ville jeg prøvd å bli kjent med andre folk. Går du på en fritidsaktivitet hvor du har mulighet til å bygge relasjoner til noen? Du kan jo bli kjent med andre på skolen? Du er jo i vgs-alder, da har jo de fleste sine ''klikker'' - men hva med å snakke med noen andre jenter i klassen? Prøve å bli venn med alle? Jeg er selv ganske sjenert, men av og til så må man nesten bare hoppe ut i det og ta en sjangse! Be noen med hjem, foreslå noe koselig flere i klassen/på skolen kan gjøre sammen ?

Hvor i landet er det du befinner deg i ? Kan hende det blir lettere med forslag, om jeg vet sånn ca hvor du er.

Bor i Nordland, Helgeland. Brukte ofte å trene på treningsenter før, men har i det siste sluttet helt, siden jeg ikke klarer å trene så mye når jeg er deprimert. Var en lur ide med å finne på noe med noen klassekamerater, så kan prøve å høre med noen en dag det passer seg slik. Vil ikke virke drama, om du skjønner, så tror ikke jeg orker å ta det opp i felleskap. Men må vel prøve å ta det opp med hver enkelt. I den siste uka, har dette gjeldt 2 personer, så må nok snakke med de.

Anonymous poster hash: 224ae...b43

[AnonymBruker]

Det er utfordrende, spesielt å finne noen i skolesituasjon. Derfor kan det være greit å bruke fritidsaktiviteter som en måte å bli kjent med noen på. Hva liker du å bruke tiden din på? Er det noen fritidsklubber i nærheten, trener du noe, er det noe du har lyst til å begynne med? Kanskje du må tenke litt utenfor boksen, men det finnes muligheter selv om de kan være vanskelig å få øye på.

Går ikke på noen fritidsaktiviteter, men trente på treningsenter før. Er ikke noen fritidsklubber i nærheten med aktiviteter som interesserer meg noe særlig. Har aldri vært noe spesielt sportslig person, utenom å løpe på tredemølle og gå turer. Er for det meste på skolen og hjemme. Vet helt ærlig ikke hva jeg liker å bruke tiden min på, litt flaut å si det men.. Det jeg helst vil er vel å være sammen med andre venner, se serier og (tidligere) å trene.. huff

Anonymous poster hash: 224ae...b43

[Erazor]

Går ikke på noen fritidsaktiviteter, men trente på treningsenter før. Er ikke noen fritidsklubber i nærheten med aktiviteter som interesserer meg noe særlig. Har aldri vært noe spesielt sportslig person, utenom å løpe på tredemølle og gå turer. Er for det meste på skolen og hjemme. Vet helt ærlig ikke hva jeg liker å bruke tiden min på, litt flaut å si det men.. Det jeg helst vil er vel å være sammen med andre venner, se serier og (tidligere) å trene.. huff

Å trene når man er deprimert er faktisk et godt tips, fordi kroppen da produserer endorfiner som får en til å føle seg bedre. Nå kjenner jeg ikke til området der du bor, men det finnes en del forskjellige typer idretter hvor man vanligvis får prøvetime. Personlig er jeg en stor tilhenger av kampsport, da kan man samtidig få ut mye aggresjon og frustrasjon gjennom treningen. Kampsportmiljøene jeg har vært i har også vært svært gode, faktisk bedre enn miljøet i de lagidrettene jeg har drevet med. Kanskje det kunne ha vært noe å prøve?

Hvis du liker å se på tv-serier kan du jo for eksempel prøve høre om noen liker samme serier som deg, og kanskje invitere dem hjem på seriekveld med litt snacks?

[AnonymBruker]

Å trene når man er deprimert er faktisk et godt tips, fordi kroppen da produserer endorfiner som får en til å føle seg bedre. Nå kjenner jeg ikke til området der du bor, men det finnes en del forskjellige typer idretter hvor man vanligvis får prøvetime. Personlig er jeg en stor tilhenger av kampsport, da kan man samtidig få ut mye aggresjon og frustrasjon gjennom treningen. Kampsportmiljøene jeg har vært i har også vært svært gode, faktisk bedre enn miljøet i de lagidrettene jeg har drevet med. Kanskje det kunne ha vært noe å prøve?

Hvis du liker å se på tv-serier kan du jo for eksempel prøve høre om noen liker samme serier som deg, og kanskje invitere dem hjem på seriekveld med litt snacks?

Det visste jeg ikke, må nok prøve å komme meg opp av senga da, og dra på treningsenteret! Har faktisk lenge hatt lyst å prøve kampsport, men har aldri våget å melde meg på. Blir lett sjenert om bladt store gjenger hvor jeg ikke kjenner noen. Men er nok ingen andre en meg selv som kan prøve å gjøre det bedre. Bruker vanligvis å se filmer osv med den gjengen jeg har, hvor jeg ofte blir ditchet. Men må nok prøve å si ifra til de, og håpe på at situasjonen bedrer seg.

Anonymous poster hash: 224ae...b43