Frykt for å bo/sove alene

[Gjest caramiacaramella]

Jeg er redd for å være alene hjemme på kvelden og om natten. Jeg bor med en venninne, men hun er nå bortreist en uke og jeg kjenner at jeg er livredd for å være i leiligheten alene en hel uke. Jeg vet at rasjonelt sett har jeg ikke mye å være redd for - jeg bor i et trygt område og i andre etasje. Likevel føler jeg hele tiden jeg hører lyder, er redd for at noen er i leiligheten eller prøver å komme inn. Rommet mitt ser ut til gaten, og jeg er alltid redd for at noen vil klatre opp til balkongen min på et eller annet vis og komme seg inn døren der da det bare er en glassdør uten ordentlig sikker lås. Jeg er veldig redd for dette mens romkameraten min er hjemme også, men spesielt nå som jeg skal være en hel uke alene. Ei venninne har sagt at hun kan sove her et par dager og det er veldig snilt av henne, men jeg føler at jeg trenger å komme til bunns i problemet og takle denne frykten min en gang for alle.

Er det noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å føle meg tryggere mens jeg er hjemme alene? Dersom noen har statistikker på hvor ofte folk bryter inn i andres hus/leiligheter hadde jeg satt pris på det også - jeg antar at det ikke er så veldig vanlig, så lave statistikker på det hadde vært beroligende.

[Alvina]

Vet ikke helt, men kanskje du kan prøve å si til deg selv at HER BOR JEG, og her er jeg trygg. Dette er mitt hjem. Her er det ro, og er det noen som forstyrrer vil jeg bli sinna.

Og sjansen for at noen bryter seg inn er liten, men det vet du jo selv, men hvor enn du går eller bor, er det en risiko, man kan bli påkjørt, eller en blodpropp.

Jeg er trygg hjemme, men i fellesvaskeriet kan jeg føle meg utrygg, altså utsatt for evt ran. Selv om jeg ikke er redd, føler jeg ofte litt på den angsten. Ikke reel angst, jeg blir sint på meg selv om jeg lar den overkjøre meg, og jeg har aldri blitt ranet.

Men å være redd i sin egen bolig, vet ikke, men tror du må tenke litt... er du egentlig redd for noe annet og overfører den frykten fordi den er mer skremmende? Jeg er livredd for miljøkatastrofer osv, men det er lite jeg kan gjøre og jeg velger å føle meg trygg, i alle fall hjemme og også når jeg går alene i Oslo by på kveldene.

[AnonymBruker]

Høres litt ut som du er husredd. Broren min var husredd, og når pappa kom hjem fra senvakt hendte det at han fant broren min stående i snøen i hagen i tussemørket i stedet for å være inne i huset:P Men dette var like etter foreldrene våre skilte seg og han var ikke vant med å være så mye alene. Så det er nok litt vanesak i det også.

Anonymous poster hash: a857e...fd2

[AnonymBruker]

Jeg har det også på den måten. For meg er det så ille at jeg ikke klarer å bo alene, noe som selvsagt er veldig upraktisk siden jeg er voksen. Jeg er husredd, og får ekstrem angst av å være alene.

Anonymous poster hash: f90fc...15f

[Gjest caramiacaramella]

Vet ikke helt, men kanskje du kan prøve å si til deg selv at HER BOR JEG, og her er jeg trygg. Dette er mitt hjem. Her er det ro, og er det noen som forstyrrer vil jeg bli sinna.

Og sjansen for at noen bryter seg inn er liten, men det vet du jo selv, men hvor enn du går eller bor, er det en risiko, man kan bli påkjørt, eller en blodpropp.

Jeg er trygg hjemme, men i fellesvaskeriet kan jeg føle meg utrygg, altså utsatt for evt ran. Selv om jeg ikke er redd, føler jeg ofte litt på den angsten. Ikke reel angst, jeg blir sint på meg selv om jeg lar den overkjøre meg, og jeg har aldri blitt ranet.

Men å være redd i sin egen bolig, vet ikke, men tror du må tenke litt... er du egentlig redd for noe annet og overfører den frykten fordi den er mer skremmende? Jeg er livredd for miljøkatastrofer osv, men det er lite jeg kan gjøre og jeg velger å føle meg trygg, i alle fall hjemme og også når jeg går alene i Oslo by på kveldene.

Takk for langt, fint svar. Jeg prøver så klart å tenke meg selv til fornuft - tenker at det er liten sjanse for at noe skjer, det er bare i hodet mitt - og allikevel er jeg rett og slett livredd når jeg sitter hjemme alene på kvelden, særlig når jeg skal sove.

Jeg tviler egentlig litt på at det er noe annet jeg er redd for som jeg overfører til frykt for å være hjemme alene. Jeg har alltid vært litt redd for å være alene i et hus, aner ikke hvorfor. Kanskje har det noe med å gjøre med tanken av at dersom noe skjer er det bare meg her, jeg er helt alene og må takle det på egenhånd. Jeg føler også at uansett om jeg tenker at dette er mitt hjem og min trygge sone, så kan jo folk bryte inn her om de virkelig vil. Det skjer jo mange hver eneste dag, hvorfor skulle det ikke skje med meg liksom?

[Gjest caramiacaramella]

Høres litt ut som du er husredd. Broren min var husredd, og når pappa kom hjem fra senvakt hendte det at han fant broren min stående i snøen i hagen i tussemørket i stedet for å være inne i huset:P Men dette var like etter foreldrene våre skilte seg og han var ikke vant med å være så mye alene. Så det er nok litt vanesak i det også.

Anonymous poster hash: a857e...fd2

Jeg er kanskje litt husredd ja. Jeg pleide aldri være hjemme helt alene mens jeg vokste opp, så det har kanskje noe med det å gjøre. Kanskje jeg bare trenger trening i å være alene hjemme på kvelden. For det å være alene er overhodet ikke noe problem, jeg trives veldig godt i eget selskap og setter pris på alenetid. Det er bare når kvelden kommer at jeg blir veldig, veldig redd.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg har det også på den måten. For meg er det så ille at jeg ikke klarer å bo alene, noe som selvsagt er veldig upraktisk siden jeg er voksen. Jeg er husredd, og får ekstrem angst av å være alene.

Anonymous poster hash: f90fc...15f

Jeg tenker også at jeg ikke bør bo alene. Det er rett og slett ikke særlig bra for meg. Men jeg merker jo at det ikke har så veldig mye effekt om romkameraten min er her, og nå som hun er bortreist en uke blir det jo problemer.

[24aa]

Har / hadde samme probleme. Var forferdelig før. Men så tenkte jeg " tenk så mange år jeg har vært redd, har det noen gang skjedd noe? Nei.." Skru på lys i stua, sjekk låsene. Sjekk leiligheten lås døra på rommet ditt.

[miramis]

Jeg har angst og takler ikke være alene. Kan ikke sitte med ryggen vendt mot en dør, og politiet tar meg ikke seriøst lenger når jeg tror det pågår innbrudd i huset.

Heldigvis er de utrolig hyggeligs, sist gang jeg trodde det var noen i huset fikk jeg snakket med en dame på alarmsentralen i 40 minutter så jeg roet meg ned (var ingen andre innringere så tok ikke opp noe plass).

Fungerer dårlig nå som jeg er singel.. Heldigvis har jeg gode venner som alltid stiller opp og sover hos meg.

[AnonymBruker]

jeg var veldig redd for det samme en periode. Men jeg gikk til psykolog og han sa at jeg bare måtte konfrontere frykten. Hvis jeg hørte en lyd fra et rom så skulle jeg gå dit for å se, ikke bare gjemme meg i senga. Ofte skrudde jeg av lyset hvis jeg kjente jeg begynte å bli redd for å fremprovosere det mer. På dagtid lot jeg være å låse døra inn til leiligheten min for en av mine største frykter var å glemme å låse døren.(hadde liten leilighet så ville alltid sett det om noen kom inn)

en av de tingene jeg sliter mest med er å ha dører på gløtt eller være steder som er uoversiktelige med mange speil,vinduer, ting som blinker/lyser osv. Føler hele tiden jeg ser noe skummelt i øyekroken.

I dag var jeg alene på jobb i en kjempe stor bygning med mange lyder.bygningen er i flere etasjer og man kan se helt opp til fjerde etasje siden det er en designerbygning hvor etasjene ikke er hele. plutselig gikk strømmen og da måtte jeg ned i kjellern for å fikse det. Jeg ble ikke redd i det hele tatt og alt gikk veldig fint.

Før hadde jeg bare hylt og løpt ut av huset eller låst meg inne på badet og bedt noen hente meg. men det har virkelig hjulpet å konfrontere frykten sin.

Anonymous poster hash: 9afe1...1d7