julefeiring

[bonusmamma]

Heisann! Jeg er ei 23 år gammel jente, jeg har en samboer og 2 fantastiske bonusbarn.

Min kjæreste og jeg har vært sammen i 8 mnd, og har vært samboere i 6 mnd.

Fra dag en, har jeg hatt kontakt med hans barn, og de har vært inkludert i alle våre avgjørelser.

Vår situasjon er litt vanskelig, for Harald gikk rett fra sin daværende kjæreste og mor til hans barn, og rett til meg.

Siden Harald mener at bruddet er hans skyld(noe det delvis er, men de var to om det) så gjør han alt for Anette(eksen). Fra det å dra på butikken å handle for henne(hun har ikke bil), til å stå opp kl 5 om morgenen for å ta barna når hun begynner på jobb kl 06.00.

Jeg har akseptert alt dette, for ungene er viktigst. og det er viktig at de er gode venner og sammarbeider.

Men idag kom han å sa at han skal feire jul med eksen og ungene. Uten å ha diskutert dette med meg først. Jeg ble stum når han sa dette, jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte. jeg ble kjempe lei meg, jeg vet ikke hva jeg skal si til han. Er jeg urettferdig når jeg mener at vi to skal feire jul sammen? Det er vi som er en familie nå, ikke eksen...

Hjelp!

[AnonymBruker]

Så hyggelig at du henger dem ut navn på KG, sikkert ikke gjennkjennelig i det hele tatt.

Ja, du er urettferdig og ekstremt umoden. Dere er ikke en familie, dere er kjærester. Noe jeg tipper ikke varer så lenge med mindre du vokser opp.

Anonymous poster hash: ec453...319

[AnonymBruker]

Kan ikke du feire jul med din familie? Det kan godt hende at barna får den beste opplevelsen av jul ved å feire med mamma og pappa, ikke savne mamma fordi hun ikke får lov til å være med. Jeg hadde nok sett på dette som naturlig, fordi julen er jo mest for barna, det er like viktig at de får skape gode minner sammen med begge foreldrene når de er små. Snakk med han allefal, han har nok en god grunn til å ta denne avgjørelsen.

Du er også ganske ung slik at familien din vil sikkert ha deg hjemme:)

Anonymous poster hash: 6c464...dab

[Lady]

Jeg synes faktisk ikke du er urettferdig, og jeg skjønner godt at du blir såret. Samtidig ser jeg den at barna sikkert vil sette pris på å feire jul med både mamma og pappa, så han tenker nok først og fremst på det. Vansklig situasjon. Jeg skjønner at du blir lei deg. Det hadde nok jeg også blitt. Du får snakke med han. Nå er jo du kjæresten hans, og en slik avgjørelse synes jeg han burde ta opp med deg, før det blir bestemt.

[bonusmamma]

Så hyggelig at du henger dem ut navn på KG, sikkert ikke gjennkjennelig i det hele tatt. Ja, du er urettferdig og ekstremt umoden. Dere er ikke en familie, dere er kjærester. Noe jeg tipper ikke varer så lenge med mindre du vokser opp. Anonymous poster hash: ec453...319

Har ikke hengt ut noen, navnene er fiktive..

Hadde du kjent meg, og kalt meg umoden hadde det vært en ting, men du er vel ikke i en posisjon til å gjøre det..

Er det virkelig urettferdig av meg å mene at min samboer, skal ta opp slike ting med meg før det blir bestemt? Ja, han er kjæresten min. Vi er en familie, ungene trives kjempe godt hjemme hos oss. De er hos oss 50% av tiden.

Og til den andre anonyme. Jeg har ingen nær familie i nærheten.

Jeg å skjønner godt at barna vil feire jul med mamma og pappa. Men hva med neste år, og året etter. Skal det fortsette? Hva med den dagen vi får egene barn? Jeg ønsker ungene alt godt jeg, men jeg kan ikke la være å bli såret over at jeg ikke inngår i planene...

[Silfen]

Du kan vel feire jul sammen med dem.

[Gjest Marmot]

Jeg tenker dere kanskje har gått alt for fort frem, og hadde samboeren din virkelig vært helt over eksen sin, hadde han ikke gjort det sånn. Det er helt irrelevant hvem sin feil det er at man ikke er sammen mer, voksne mennesker har da rett til å gjøre det slutt når de ønsker.

Jeg synes at et så kort forhold er for tidlig til å inkludere deg i ungenes julefeiring, men samtidig synes jeg jo også at det er aaaaalt for tidlig at dere engang bor sammen.

Når det er sagt synes jeg også at kjæresten din er helt teit som ikke lot deg være med på den avgjørelsen. Er du invitert til å feire jul sammen med dem?

[AnonymBruker]

Dere har bare vært i lag i 8 måneder, det er ikke krise å ikke ferie jul sammen.

La han feire jul med barna sine, de kommer alltid til å komme først, og så kan dere kose dere sammen en dag senere.

Anonymous poster hash: cfd6b...815

[kaprifolen]

8 mnd er da tross alt en normal tid å -introdusere- ny partner... Dere har gått for fort frem uten å tenke igjennom dette, rett og slett. Jeg forstår at du er lei deg, og jeg forstår han i forhold til barna.

Personlig mener jeg at det beste trolig er å kjøre annenhvert år med en gang, for at ikke ny partner og nye barn får "skylda" den dagen mor og far ikke feirer sammen lenger, men når bruddet er så ferskt ser jeg at det er vanskelig å være alle partene i et slikt bilde.

Siden du "stjal" han, er du kanskje ikke velkommen til å feire jul med barnas mor heller?

[Longgone]

Jeg ville aldri feiret jul med en jeg bare hadde vært sammen med i 8 mnd i utgangspunktet, jul er en familieting og jeg ser ikke på en 8 måneders flørt som familie men det er jo bare meg...

Når det er sagt er bruddet såpass nytt bør barna få feire jul med begge foreldrene sine.

[AnonymBruker]

Jøss, så mange rare svar. 8 måneder sammen og samboere i 6 kvalifiserer da til å feire jul sammen? De deler jo hjem. Jeg hadde også blitt såret om min mann gjorde noe slikt uten å snakke med han, men jeg hadde også fortalt han hva jeg mener. Så lenge dere bor sammen er dere mer i familie enn han er med eksen. Dufmå ta det opp med han. Du kan vel feire sammen med dem, om ikke det er helt krig mellom deg og eksen. Og om det er det anbefaler jeg deg å prøve å komme overens med henne. Dere skal omgås i mange mange år. Hilsen en bonusmamma som feirer annenhver jul og annenhver nyttår med bonusbarn.

Anonymous poster hash: 41b6e...54a

[AnonymBruker]

Har ikke hengt ut noen, navnene er fiktive..

Hadde du kjent meg, og kalt meg umoden hadde det vært en ting, men du er vel ikke i en posisjon til å gjøre det..

Er det virkelig urettferdig av meg å mene at min samboer, skal ta opp slike ting med meg før det blir bestemt? Ja, han er kjæresten min. Vi er en familie, ungene trives kjempe godt hjemme hos oss. De er hos oss 50% av tiden.

Og til den andre anonyme. Jeg har ingen nær familie i nærheten.

Jeg å skjønner godt at barna vil feire jul med mamma og pappa. Men hva med neste år, og året etter. Skal det fortsette? Hva med den dagen vi får egene barn? Jeg ønsker ungene alt godt jeg, men jeg kan ikke la være å bli såret over at jeg ikke inngår i planene...

Jeg trenger ikke mer enn HI for å fastslå at du er ekstremt umoden. Du stjeler en mann vekk fra familien hans og forventer å bli tatt i mot med åpne armer? Dere har gått alt for fort frem og du er alt for ung og umoden til å være sammen med en mann med barn fra før. Reis hjem til foreldrene dine i julen som normale folk.

Anonymous poster hash: ec453...319

[AnonymBruker]

Hva er poenget med å lage fiktive navn? Kunne jo bare skrevet "samboer" og "eksen hans"..

Anonymous poster hash: 87e27...60d

[Chord]

Never mind..

Endret 23. november 2013 av Chord

[MarenogAron]

Får litt vondt av TS når jeg leser alle de negative svarene hun får her. Når du har bodd sammen med noen i seks mnd er dere faktisk familie, og ikke bare en flørt som noen sier her. Skjønner godt at hun ble såret! Jeg personlig kjente mannen min i et halvt år før vi ble sammen, og giftet oss 7 mnd etter det igjen. Det er nå over tre år siden, og jeg har aldri vært lykkeligere. Selvfølgelig finnes det 23-åringer som oppfører seg som om de er 16, men det finnes de som er veldig modne også.

Har dessverre ikke noe godt svar til hvordan du skal løse problemet ditt TS, men følte at du fortjente litt støtte.

[Longgone]

Jøss, så mange rare svar. 8 måneder sammen og samboere i 6 kvalifiserer da til å feire jul sammen? De deler jo hjem. Jeg hadde også blitt såret om min mann gjorde noe slikt uten å snakke med han, men jeg hadde også fortalt han hva jeg mener. Så lenge dere bor sammen er dere mer i familie enn han er med eksen. Dufmå ta det opp med han. Du kan vel feire sammen med dem, om ikke det er helt krig mellom deg og eksen. Og om det er det anbefaler jeg deg å prøve å komme overens med henne. Dere skal omgås i mange mange år. Hilsen en bonusmamma som feirer annenhver jul og annenhver nyttår med bonusbarn.

Anonymous poster hash: 41b6e...54a

Hadde du synes det var ok å feire jul med dama som mannen din forlot deg for og innvolvere henne så mye i livene til barna dine etter så kort tid? Hadde aldri utsatt hverken meg selv eller barna mine for ei som mest sanssynlig ikke er der om et par juler uansett. Lager hun så mye drama for å ikke få feire jul med mannen etter 8 mnd kommer hun nok ikke til å takle bonusbarn og eks i lengden.

[Britt Banditt]

Han gikk rett fra henne til deg. Du ble introdusert fra dag en, og dere flyttet sammen etter to måneder??!

Fy faen. Håper barna er små (typ tvillinger under ett år), for det der er ikke særlig smart gjort! Stakkars barn. Tenk litt lenger enn deres egen forelskelse.

[AnonymBruker]

Hadde du synes det var ok å feire jul med dama som mannen din forlot deg for og innvolvere henne så mye i livene til barna dine etter så kort tid? Hadde aldri utsatt hverken meg selv eller barna mine for ei som mest sanssynlig ikke er der om et par juler uansett. Lager hun så mye drama for å ikke få feire jul med mannen etter 8 mnd kommer hun nok ikke til å takle bonusbarn og eks i lengden.

Jeg ville ikke feira jul med mannen som forlot meg for ei annen uansett barn eller ikke. Det var mannen som hadde familie fra før her og ikke TS, så hvorfor er hun den stygge ulven? Om hun vil være der om noen jubler har du null forutsetninger for å si. Det var ingen som trodde jeg og mannen skulle være sammen året etter, men nå er det 5 år og vi har det fortsatt strålende.

Anonymous poster hash: 41b6e...54a

[Batteri]

Selvfølgelig skal han feire jul med barna sine.

[AnonymBruker]

Jeg ser at du har fått mange svar TS, men jeg tillater meg å svare jeg også.

Uavhengig av grunnen til bruddet til din samboer og hans eks, så må jeg dessverre si meg enig i at jeg tenker det er uheldig at dere flyttet sammen så raskt etter bruddet. Grunnen til at jeg tenker dette, er pga barna som mange av de andre her nevner, det er en stor omstilling for barna sånn over "natten".

En annen viktig grunn til at jeg mener dette er uheldig, er for din del og eksen, det blir en ekstra utfordring for forholdet deres. Selv om samboeren din er aldri så "ferdig" med eksen sin følelsesmessig som kjæreste, så har han vært i et lengre forhold som tar tid å omstille seg følelsesmessig fra, man bærer en bagasje med seg som tar tid å bearbeide uavhengig om forholdet var bra eller dårlig, eller begge deler. Det er en sorgprosess de fleste må igjennom rett og slett, fordi det er en stor omstilling i livet. Dette vil han, uavhengig av hvor forelsket og glad han er i deg, ta med seg i det nye forholdet som dere har nå.

De fleste mennesker trenger tid til å bearbeide et brudd og alt det som medfølger, i ganske lang tid.

Den konsekvensen må dere begge ta når dere valgte og "hoppe i det" etter et såpass involverende forhold han har vært i. Kanskje du lurer på hvorfor jeg bruker så mye tid på å skrive hva jeg mener om dette, for nå har dere nå en gang allerede blitt samboere, og dette var ikke spørsmålet ditt i utgangspunktet.

Jeg nevner alt dette fordi dere må som sagt ta konsekvensene av dette, og fordi det påvirker deg i veldig stor grad også. Det kan være en grunn til at han har valgt å feire jul med eksen og barna i år, nettopp fordi bruddet skjedde så raskt (?), ihvertfall så ble han raskt kjæreste med deg og flyttet sammen med deg. Han har muligens, og mest sannsynlig, dårlig samvittighet ovenfor eksen og barna. Det påvirker de enormt. En ekstra ting for eksen å bearbeide rett etter bruddet. Det synes jeg er veldig forståelig, valget dere har tatt sammen om å bli kjærester/samboere har store konsekvenser for eksen og barna, da særlig så kort tid etter. Selv om de var enige og klare for et brudd begge to, så er det en utfordrende tid for henne også. Hun trenger tid til å omstille seg på en ny hverdag, og hun (og barna) er den personen som ikke har tatt et frivillig valg om å ha deg i livet sitt. Uten å kjenne deg må hun forholde seg til deg, for ikke snakke om at barna, som får en ny "bonusmor" som hun ikke vet er bra for barna sine eller ei.

En annen mulig grunn til at samboeren din ønsker å ta valget med å feire med sin "gamle" familie, kan være av ren respekt for eksen, som har investert tid og kjærlighet i forholdet deres tidligere, og tross alt er mor til hans barn. Det er godt mulig (og veldig sannsynlig) at du ikke liker tanken på fortiden hans, men det er et faktum som du uansett må respektere og akseptere. Eksen og barna vil være en del av livet ditt om du vil eller ei.

En tredje mulig grunn er så enkelt som at han gjør det for barnas skyld. De er ihvertfall helt uskyldige oppi den nye situasjonen her, og overgangen blir om ikke annet noe lettere for de om den første julen er sammen med både mamma og pappa. Jeg mener at du burde være raus ift dette nå den første julen. Du har familie som du har feiret jul sammen med tidligere antar jeg, og dette kan du som voksen fint håndtere ett år til. Konsekvensene er ikke like stor for deg som for barna til samboeren din uansett. Julen er jo først og fremst for barna sin skyld tenker jeg.

Det jeg derimot lett kan forstå for din del er at du ble skuffet over at samboeren tok avgjørelsen uten å snakke med deg først. Han må også ta konsekvensene av at han har fått ny kjæreste og samboer å ta hensyn til. Jeg skjønner at du føler deg utestengt og ikke involvert når han tar valg som handler om hans "gamle" familie. Dere kunne med fordel snakket sammen i forkant hva julen gjelder, og andre avgjørelser som omhandler eksen og barna hans. Mulig han vil ta de samme avgjørelsene uansett, men det føles ganske anderledes når han spør hva du tenker og føler rundt dette, ikke minst forklarer hvorfor han tar de avgjørelsene han tar.

Alfa og omega er at dere snakker sammen om dette, åpent og ærlig, og uten bebreidelser. Fortell han hva du føler og tenker rundt dette, uten å gå til angrep om du er aldri så lei deg og skuffet. Tror du vil komme langt med dette rådet. Forklar at du ønsker at dere skal skape en ny familie sammen, som inkluderer barna hans, og at du har forståelse for at samarbeidet til eksen er viktig. Hvis du forteller og viser i praksis at du er oppriktig raus, til tross for at du evt synes dette er utfordrende, så tror jeg at samboeren din bare vil bli mer trygg og glad i deg. I en overgangsperiode er det nok lurt å la han finne sin nye rolle ift eksen sin og barna, men på sikt ser jeg ingen grunn til at han skal ha et forhold til eksen annet enn "profesjonellt" det som har med barna å gjøre. Eksen hans må jo gradvis andre veien også forholde seg til og respektere at han har fått et nytt liv sammen med deg. Hun må løsrive seg fra hjelp til alle tider, selv om det handler om barna. Hun må jo bli selvstendig etterhvert og innse at hun har tatt et valg og faktisk er alenemor. På et eller annet tidspunkt vil nok hun også få seg kjæreste, og den kjæresten vil neppe like at hun er så avhengig av sin eks igjen.

Her ble det endel tanker og meninger fra meg, håper at noe av dette kan hjelpe deg i din situasjon. Kommunikasjon og raushet er nøkkelordene her tror jeg, og at dere alle har som førsteprioritet barnas beste. Husk at barna tilpasser seg det meste så lenge foreldrene (og nye partnere) samarbeider godt. Med dette mener jeg at man oppi det hele når man tenker på barnas beste muligens også kanskje tillegger barna behov de ikke har. Så lenge foreldrene er venner, så tror jeg at for de fleste barn at det ikke er viktig at foreldrene er sammen i tide og utide på sikt. Lykke til og fortell gjerne hvordan det går!

Hilsen en jente som har opplevd å være på alle sider her i praksis.

Anonymous poster hash: 41ecb...1a5