Den rette?

[Gjest Anonymous]

Hvordan vet man at man har møtt "den rette"? Det virker som om det er en del her inne som skal gifte seg/er gift. Hvordan visste dere at han/hun var DEN RETTE?

[Gjest Pterodactylkake]

tid er det man trenger. Selv vil jeg aldri finne på å gifte meg, enten aldri, eller etter metet veldig lang tid, evt et vendepunkt som gjør at jeg er HELT sikker. og det an man aldri bli. Du ser jo bare alle skilsmissene. Jeg sier ikke at alle de som gifter seg blir skilt, for all del, men at JEG ikke tør ta den risken.

[Bokalven]

Hvordan vet man at man har møtt "den rette"? Det virker som om det er en del her inne som skal gifte seg/er gift. Hvordan visste dere at han/hun var DEN RETTE?

Tja, det er vel bare noe man føler... Vi har ikke giftet oss enda, men vi har vært sammen i snart 10 år og jeg elsker ham over alt på jord! :D

[Ingeborg]

For meg har det vært en følelse som har vokst fram langsomt, men sikkert. Overbevist om at han er "mannen i mitt liv" ble jeg da jeg helt bevisst satte meg ned og forsøkte å forestille meg livet mitt uten ham - smilet hans, humoren, måten han får meg til å le på, måten han holder rundt meg på. Ved tanken på et liv uten ham ble jeg helt tom inni meg og hadde bare lyst til å grine.

Han er den store støtten og styrken i livet mitt, og jeg elsker ham over alt på jord. Er mer forelska nå, etter seks år og fem måneder, enn noen gang før. Og i august skal vi gifte oss!

[Anki1971]

Hmmm...godt spørsmål i grunn... men veldig vanskelig å svare på hvordan man vet det. Jeg bare vet det liksom.

Det er vel mange ting som gjør at jeg vet det - både ved å forestille meg livet mitt uten han - det er han jeg vil leve med resten av livet mitt. Blir jeg ikke lykkelig i mange år med han så blir jeg det aldri med noen

Han passer bare perfekt til meg. Og jada, vi er forskjellige på nen områder også og vi har våre uenigheter, men det viktigste er jo hverdagene og hvordan ting funker da. Funker ikke ting i hverdagen, tror jeg det er dødfødt.

[Saeria]

Hmmm...godt spørsmål i grunn... men veldig vanskelig å svare på hvordan man vet det. Jeg bare vet det liksom.

Det er vel mange ting som gjør at jeg vet det - både ved å forestille meg livet mitt uten han - det er han jeg vil leve med resten av livet mitt. Blir jeg ikke lykkelig i mange år med han så blir jeg det aldri med noen

Han passer bare perfekt til meg. Og jada, vi er forskjellige på nen områder også og vi har våre uenigheter, men det viktigste er jo hverdagene og hvordan ting funker da. Funker ikke ting i hverdagen, tror jeg det er dødfødt.

:enig_animasjon:

Akkurat sånn er det for meg også! :D

Jammen er du god til å sette ord på ting Anki1971!

[la Flaca]

Hvordan vet man at man har møtt "den rette"? Det virker som om det er en del her inne som skal gifte seg/er gift. Hvordan visste dere at han/hun var DEN RETTE?

Vanskelig å si faktisk. Bare visste det inni hjertet mitt jeg...

[la Flaca]

tid er det man trenger. Selv vil jeg aldri finne på å gifte meg' date=' enten aldri, eller etter metet veldig lang tid, evt et vendepunkt som gjør at jeg er HELT sikker. og det an man aldri bli. Du ser jo bare alle skilsmissene. Jeg sier ikke at alle de som gifter seg blir skilt, for all del, men at JEG ikke tør ta den risken.[/quote']

Skal du heller ikke ha barn da? Eller er ekteskap "alvorligere" for deg enn å få barn med noen?

[Gjest lurven]

jeg tror nå det kan være mer enn en person som er den rette jeg da

[Saeria]

jeg tror nå det kan være mer enn en person som er den rette jeg da

Det gjør jeg også. Men når man møter den første rette vil en nok ikke legge merke til om den andre eller tredje rette stod rett foran snuten på en. Det tror jeg da.

[*Lene*]

Jeg visste det bare!!!!!!!!!!!

[Marianne]

Jeg visste det når jeg traff han

[Gjest GreenSky]

En kyniker, her. :-)

Jeg tror ikke det finnes noen "den rette", men jeg tror på dypt vennskap, empati og respekt, og at etterhvert, når en blir bedre kjent, vil lære seg å leve med hverandre.

Men den store, altoppslukende kjærligheten, og "den eneste rette", tror jeg ikke noe på lenger.

[Suzy]

En kyniker, her. :-)

Jeg tror ikke det finnes noen "den rette", men jeg tror på dypt vennskap, empati og respekt, og at etterhvert, når en blir bedre kjent, vil lære seg å leve med hverandre.

Men den store, altoppslukende kjærligheten, og "den eneste rette", tror jeg ikke noe på lenger.

Delvis enig - dvs jeg tror ikke på den eneste rette, men jeg tror det finnes noe tilnærmet en tvillingsjel som man kanskje er så heldig å møte i løpet av livet. Jeg tror likevel ikke denne tvillingsjelen er den eneste veien til lykken.

Mannen min er ikke perfekt (ikke jeg heller), men han er bra for meg og derfor er han den rette...

[Gjest Phair]

Det er en klisje i seg selv, men når jeg plutselig skjønte hva alle kjærlighets sanger handlet om...

[Gjest The wise one]

Jeg er helt overbevist om at et bare vet man.

Forhåpentligvis vet han det også, ellers så må man jo bare fortelle han det...he, he... :kysse:

[Gjest The Wise One]

Tvillingsjel (soulmate) er ikke den som er mest lik deg, den som er perfekt eller noe som er "nesten". Det er den andre som du skal lære noe viktig sammen med i dette livet. En tvillingsjel er dermed helt en tvillingsjel, ikke bare omtrent. Jeg tror på det, men noen må kanskje ha to...noen kan være venner...eller familie...

[Tusseline]

jeg tror nå det kan være mer enn en person som er den rette jeg da

Jeg òg. Tror i grunnen ikke det finnes et konkret tegn på at det er den rette, men at man derimot kjenner det på seg. Følelsen og alt det der.

[Gjest gjest1]

Grunnen til alle skilsmissene er at folk ikke gidder å prøve når det begynner å gå nedover. "I gode og onde dager" betyr ikke en dritt for dem, det er det som er saken (tror jeg), men det finnes ingen regler uten unntak selvfølgelig.

Man kan godt gifte seg, men man må ikke tro at den forelskelsen man føler de første årene skal vare livet ut, og man være villig til å ta de dårlige dagene også, og prøve å jobbe seg igjennom dem.

[nat26]

Jeg visste det når jeg traff han.Vanskelig å forklare synes jeg