Familie og Adhd, noe gode råd

[AnonymBruker]

Hei.

kort om

Vi har 3 barn. Jeg er far til 2 av barna. 2 og 3 år

Han jeg er stefar til er 9 år og har Adhd. Jeg har vært stefar i 5 år.

Når han fikk diagnosen, fikk vi beskjed av ho som hadde jobbet 25 år innenfør dette felte at han hadde meget sterk Adhd. han var 7 år da. går på medisin.

etter hvert når barn 2 og 3 er kommet er det blitt mye vanskeligere. Vi har liksom ikke den ekstra energien som han trenger. og hans egentlige far er en spille far. Spiller mye dataspill.

Som jeg forstår når han er hos faren er det ikke regler. (sove,spille osv). synes fint at han skal ha det fint lamme sin far, men er viktig men regler og rutiner når man har et barn med Adhd. Faren har sammvær 1 helg i mnd. så får vi problemene når han kommer hjem. aggresiv, demprimert osv. prater veldig mye om spill. har prøvd barneværne og familiekontore. for å få stoppet samvære. men uten hjelp. er ikke noe dem kan gjøre uten vi går for rettsak.

mister 1,5 mnd av skole åre for samvær med faren. som gjør at ligger bakom i skolearbeid. mere en nødvendig.

Vi som familie går det ikke så bra. all krangling er om han som har Adhd.

Vist vi ikke hadde hatt barn på 2 og 3 år så hadde jeg forlatt familien uten å tenkt mæ om.eks hjemme får han ikke lenger leke åleina med barna på 2 og 3 år. pga han har ikke noe som helst kontroll på impuls kontroll. han har gjort et par ting med barna på 2 og 3 som kunne ha hendt i stor skadde på dem. så føler man er konstant nødt å passe på ham når han er heime for hva gjør han no, vist han er lamme barna. dette blir bare så feil.

jeg og mor vurdere tilogmed å gi hovedomsorgen til faren.

klarer liksom ikke mere.

Men barna betyr alt for mæ. så jeg er hær.

men alle disse problemene begynner å tære på mæ. begynner å kjenne på psyken er ikke like sterk som før. LIDER IKKE av noe selvmordtanker eller noe alvorlig. men kjennner det. Tenker om jeg blir i familien lenger kan jeg få det verre.

jeg kjenner på kroppen at jeg har mest lyst å forlate familien med mine 2 barn.

men er ikke sikker på om jeg får hovedomsorgen. får jeg ikke det. så vil jeg ikke at dem skal være hos moren og gutt 9 år med adhd uten at jeg kan passe på.

for mor blir ikke å klare å passe aleina.

er det noen som har noe gode råd . bestandig godt å få noen synspunkter fra en anna vinkel.

Anonymous poster hash: b9c5b...d98

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ingen gode råd. Vil bare ønske deg lykke til videre. Håper det ordner seg for deg.

Anonymous poster hash: e7375...e5b

[AnonymBruker]

Kanskje dette kan være noe for dere: parterapi for foreldre til barn med ADHD http://www.adhdnorge.no/index.asp?id=46915

Anonymous poster hash: 81ef8...b11

[AnonymBruker]

Ville drøfta med mor om du kunne fått hovedomsorgen for de tobminste for å værne dem og for å gi henne mer mulighet til å ta seg av han på 9. Hun har samvær helgen han er hos faren og en helg til i mnd feks? Så kan dere selvsagt treffes alle sammen utenom. Trist for barna å miste mammaen selvsagt, får kjempe vondt av tanken, men det er likevel kanskje bedre enn en dyssfunksjonell familie?

Anonymous poster hash: ce5e0...25c

[AnonymBruker]

Har ikke sånn mange gode råd å komme med, men parterapi er nok lurt, og det finnes kurs hvor man lærer mestring av hverdagen når man har ett barn med en bokstavdiagnose. Jeg har ADD selv, og kan derfor bare svare ut i fra mine egne erfaringer. Rammer, regler og rutiner er livsviktig som du sier, det danner grunnlaget for hvor bra man klarer seg resten av livet. Jeg er oppvokst uten rammer og rutiner og dette er noe jeg sliter med som voksen.

Når det gjelder interesser så har jeg alltid vært sånn at jeg penser meg inn på en hobby, det blir altoppslukende og jeg bruker masse tid på det i alt fra ett par uker til mange år, før jeg plutselig går så lei av det at jeg ikke rører det med en tang en gang. Er sånn ift mat også. Jeg ville satt meg ned og prata med gutten om det er en hobby/sport/fritidsaktivitet han kunne tenkt seg å begynne med, men da må det jo være bestemt at han uansett må starte med noe. Og så ville jeg gått all in på det som forelder, forhåpentligvis er det kanskje en aktivitet småbarna også kan være med på? Snowboard er en hobby som alltid har gitt meg mye, fordi jeg har klart å koble helt av og samtidig bruker all fokus på å kjøre fort og gæli. Man kan jo bygge videre på den at når man har lært å kjøre og har blitt f.eks 15 år gammel så kan man reise til alpene, eller lære seg kiting, eller wakeboard, altså noe som er enda kulere enn det igjen. Jeg ser faktisk på dette som en stor ressurs, at jeg kan lære meg alt jeg vil på veldig kort tid og har en motivasjon så stor at jeg kan nå så langt jeg vil.

Ofte handler det om å se de sterke sidene, de positive ressursene, de gode egenskapene osv.

Jeg syns du er tøff som ikke gir opp. Og jeg tror at selv om gutten ikke viser det selv akkurat nå så setter han utrolig pris på deg og moren. Når han blir voksen kommer han nok til å sette pris på det dere har gjort for han. Belønningssystemer funker veldig bra for meg forresten, ville brukt det for alt det er verdt, til og med ift interaksjoner med småsøsken.

Anonymous poster hash: 7a84a...3fc

[AnonymBruker]

Har dere vært i kontakt med barnevernet? Kanskje noe å tenke på, de er der faktisk for å hjelpe min første tanke er at noe avlasting for 9-åring ville kunnet hjulpet dere som familie mye.

Evt kanskje han kunne fått støttekontakt? En person som kunne ta han med på fysiske aktiviteter han antakeligvis trenger for å få utløp for en del av energien sin.

Skjønner hverdagen kan være tung når en har et barn med spesielle behov men ikke gi opp, det finnes et hjelpeapparat som er til for nettopp familier som dere

Anonymous poster hash: 41e5b...e37

[AnonymBruker]

Er helt enig med anonym over her. Er selv spesialpedagog og jobber mye med barn med ADHD.

Barnevernet kan hjelpe dere mye i form av veiledning, kurs, avlastning osv.

Det høres ut som en kjempe ide med en støttekontakt som kan avlaste med ettermiddagsaktiviteter av og til slik at dere kan ha litt ekstra fokus på de andre barna også. Dere trenger det og de trenger det. Barn med ADHD er ofte veldig flinke å plukke opp sinnstemninger så han merker nok godt den negative energien dere har i huset nå. Kanskje dere også bør vurdere ny utredning på BUP mtp medisinering ettersom han kanskje ikke har så godt utbytte av den nå? Kosthold er også viktig. Stabilt blodsukker og sunne matvaner er veldig bra. Stå på- dette går så bra skal du se

Anonymous poster hash: 7ef5c...619

[AnonymBruker]

Er det blitt slik at når et barn får en diagnose så må moren velge mellom barna...

Ærlig talt, du visste at hun hadde en sønn når dere ble sammen, du aksepterte, livet er ikke en dans på roser. Du valgte å gjøre dere til en familie.

Nå er dere fem i denne familien, du må ta hensyn til alle her, spesiellt den stakkars gutten på ni som sikkert ikke har det så bra. Han strever nok også med sin egen atferd og konsekvensene av den. Dere må jo prøve alt, snu alle steiner for at familien skal kunne fungere sammen.

Fy fader, hvordan tror du gutten vil tenke om moren bare kaster han over til en far som ikke tar hensyn til diagnosen og tydeligvis ikke kan noe annet enn å spille med barnet.

Anonymous poster hash: d35b1...299