Jeg er så sjalu og føler meg truet av andre kvinner...

[AnonymBruker]

Jeg har et problem med sjalusi som begynner å vokse seg større og større; og det har bare blitt verre med tiden. Kjæresten min behandler meg utrolig bra, han bruker mye tid sammen med meg og vi snakker mye om framtiden, som vi begge ønsker å tilbringe med hverandre. Vi har vært sammen i litt over ett år og får det bare bedre og bedre sammen. Allikevel har jeg noen ganske syke tanker som bare blir mer og mer dominerende, og jeg har innsett at det er et problem for meg.

Kort sagt handler det om at jeg vil ha ham for meg selv. Jeg kan bli sjalu bare han går ut med vennene sine, for jeg vil være den eneste som får oppmerksomheten hans. Jeg blir irritert hver gang noen andre bryr seg om ham eller prøve å hjelpe ham med ett eller annet, for jeg vil være den eneste som har muligheten til å gjøre det. Han betyr alt for meg, og tanken på at det finnes andre mennesker han er glad i gjør meg livredd.

Nå er dette satt litt på spissen, men det er sånn det føles noen ganger - spesielt om jeg vet at det er en jente med ut eller lignende. Han har vært utro én gang i starten av forholdet, og jeg vet at det ikke kommer til å gjenta seg - men jeg liker fortsatt ikke at han tilbringer tid med andre jenter enn meg, selv om jeg vet at jentene i omgangskretsen hans aldri kunne vært noe annet enn venner.

Generelt føler jeg meg truet av alle andre kvinner, spesielt i sammenheng med kjæresten min, om det så er moren hans. Det er kanskje litt av grunnen til sjalusien i forholdet; han har flere kompiser, mens jeg har ikke hatt en nær venninne på tre år. Uansett så har jeg begynt å skjønne at jeg ikke kan fortsette å tenke sånn, for i det siste har jeg tatt meg selv i å komme med noen temmelig krasse kommentarer til han, og både om og til vennene hans. Hadde jeg vært mann hadde jeg antagelig blitt ansett som en kontrollerende og farlig kjæreste. Og det siste jeg vil er at kjæresten min skal gå fra meg, for jeg elsker ham virkelig! Jeg går jevnlig til psykolog og har tenkt å fatte mot og ta opp dette problemet snart - men jeg lurer på om dere på KG har noen erfaringer eller innspill?

Anonymous poster hash: 79749...f3d

[Gjest Halvor]

Men hvorfor? Det må jo være en årsak til at du føler det slik og om du vet at du kan stole på han (noe jeg ut fra teksten jeg tror), er det jo ingen grunn til å tenke sånn. Bare børst det av deg og si til deg selv at det er ingen grunn til å føle seg slik.

Endret 22. november 2013 av Halvor

[Marie90]

Har du vaert sjalu paa tidligere kjaerester? Er de generelt sjalu paa andre jenter, hva de har og hvordan de ser ut?

At du ikke har noen naere venninner er nok en del av aarsaken. Du knytter alt det sosiale til din kjaereste og har ingen andre aa tilbringe tid med, du har derfor gjort deg selv avhengig av ham. Du faar heller ingen positiv stimuli fra andre kvinner - du kan lett avskrive dem som bitcher som vil stjele kjaeresten din, du har ikke nok erfaring med gode venninner.

Naar det er sagt, er det begrenset med raad vi kan gi naar kjaeresten din faktisk har vaert utro. Det ville jo gjort mange i overkant sjalu. Jeg hadde selv aldri blitt i forholdet saa kan ikke si saa mye om hvordan kommer over saant.

[Apocalypse]

Men hvorfor? Det må jo være en årsak til at du føler det slik og om du vet at du kan stole på han (noe jeg ut fra teksten jeg tror), er det jo ingen grunn til å tenke sånn. Bare børst det av deg og si til deg selv at det er ingen grunn til å føle seg slik.

Tusen takk Det er det jeg prøver å si til meg selv - jeg VET jo at jeg kan stole på han, for med unntak av den ene gangen har han prøvd å bygge opp tilliten min så mye som mulig. Men det går liksom aldri helt inn - kanskje jeg bare må si det til meg selv mange nok ganger...

At du ikke har noen naere venninner er nok en del av aarsaken. Du knytter alt det sosiale til din kjaereste og har ingen andre aa tilbringe tid med, du har derfor gjort deg selv avhengig av ham. Du faar heller ingen positiv stimuli fra andre kvinner - du kan lett avskrive dem som bitcher som vil stjele kjaeresten din, du har ikke nok erfaring med gode venninner.

Takk for godt innspill! Har ikke tenkt på det på den måten før.

[Gjest Katten.]

http://www.side2.no/aktuelt/article3712225.ece

Vil du ende opp slik?

[Gjest Halvor]

Har du vert utsett for mobbing og intriger som har gjort at du missliker andre jenter? Noen av jentene jeg kjenner snakker fryktelig stygt om andre jenter (da også tilfeldige, spesielt pene...) fordi at noen drevet på slik med de. Kan jo hende det er slik for deg, men da er det jo viktig å huske på at de fleste er jo vetige mennesker, det er jo de som er jævlene ikke alle jenter. Eller for den saks skyld menn, om det skulle være noen som har omvendt tankegang.

Endret 22. november 2013 av Halvor

[hjertesukka]

Er du klar over at du jager kjæresten din mer og mer ifra deg med den slags oppførsel? Han vil tilslutt føle seg kvalt og hemmet såpass at han ganske sikkert vil prøve å komme seg ut av forholdet. Så du sager i grunnen av den greina du sitter på.

En god ide er at du gjør et forsøk på å få deg venninner og et eget sosialt liv. (som før nevnt her)

[Apocalypse]

Har du vert utsett for mobbing og intriger som har gjort at du missliker andre jenter? Noen av jentene jeg kjenner snakker fryktelig stygt om andre jenter (da også tilfeldige, spesielt pene...) fordi at noen drevet på slik med de. Kan jo hende det er slik for deg, men da er det jo viktig å huske på at de fleste er jo vetige mennesker, det er jo de som er jævlene ikke alle jenter. Eller for den saks skyld menn, om det skulle være noen som har omvendt tankegang.

Ja, da jeg var liten ble jeg ofte utestengt av de andre jentene i klassen osv - så man kan vel si at jeg egentlig er ganske redd for jenter... har veldig lyst til og prøver å bli kjent med andre jenter, men tror nok kanskje at de opplever meg som litt reservert og at det er derfor jeg ikke klarer å få til noen ordentlige vennskap.

Er du klar over at du jager kjæresten din mer og mer ifra deg med den slags oppførsel? Han vil tilslutt føle seg kvalt og hemmet såpass at han ganske sikkert vil prøve å komme seg ut av forholdet. Så du sager i grunnen av den greina du sitter på.

En god ide er at du gjør et forsøk på å få deg venninner og et eget sosialt liv. (som før nevnt her)

Jeg er veldig klar over det, er derfor jeg postet her, fordi jeg prøver å gjøre noe med det Som jeg skriver over så kjenner jeg mange jenter, men jeg blir så grusomt usikker og tør liksom aldri å ta steget videre til å bli noe annet enn bekjente... Har innsett at det har blitt en veldig ond sirkel, jeg blir aldri invitert med på noe fordi jeg er så usikker at jeg gjør meg utilgjengelig. Kan det fungere å spørre om å bli med og ta en kaffe?

Endret 22. november 2013 av Apocalypse

[Gjest Halvor]

Ja, i barndommen ble jeg ofte utestengt av de andre jentene i klassen osv - så man kan vel si at jeg egentlig er ganske redd for jenter... har veldig lyst til og prøver å bli kjent med andre jenter, men tror nok kanskje at de opplever meg som litt reservert og at det er derfor jeg ikke klarer å få til noen ordentlige vennskap.

Der tror jeg vi har det. Du har sikkert dette i bakhodet ditt "at jenter er onde", fordi du ikke har hatt gode forhold til andre jenter. Det har jeg personlig sett før. Men som jeg ser andre skriver, kan det være lurt å åpne seg opp for andre jenter, slik at du kan få deg noen venninner. Det er jo slik at folk er jo generelt sett gode, det er bare enkelte som er litt rare. Og spesielt når du er så gammel som du er, så er det jo en fase de aller, aller fleste er over. Så å få seg noen venner å være i lag med kan være lurt, de fleste ønsker jo flere venner

Endret 22. november 2013 av Halvor

[hjertesukka]

Kan det fungere å spørre om å bli med og ta en kaffe?

Ja, prøv på det. Det verste som kan skje, er at noen takker nei. Og inviter flere, gjerne ikke på samme tid, men slik at sjansen er større for at i alle fall en av dem sier jatakk. Hvis noen sier nei, så ikke ta det personlig.

Har selv invitert to personer på kaffe i seinere tid, det har ikke blitt noe av foreløpig- men jeg vet at de liker mitt selskap. Bare som et eksempel.

[Gjest Gjest]

Det her er det typiske problemet til jenter som valgte bort sine venninner til fordel for typen og kameratgjengen hans.

[*Verdande*]

.

Endret 8. desember 2014 av *Verdande*

[frkmiss]

Kan det være fordi forholdet er så pass nytt at du ikke er blitt 100% trygg på han?
Jeg er ikke den sjalue typen, men følte det slikt hvertfall det første og halvannet år etter vi ble sammen.
Da bestemte jeg meg for å delta i det samboeren min drev på med, altså ble med til venner av han, ble med han ut på byen. Jeg ble rett og slett bedre kjent med hannes venner og var med på det dem gjorde. Det gjorde meg tryggere på han og jeg kunne slappe mer av når han dro ut.

[Apocalypse]

Jeg kjenner meg så veldig igjen i det du skriver og det er så vondt. Jeg har dessverre alltid hatt det slik, har ingen venninner og alltid bare hatt kjærestene mine og deres venner som eneste omgangskrets.. Får visst ikke til å opprette vennskap til andre jenter. Vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dem, jeg er også reservert og føler det alltid blir kleint å snakke med andre jenter. Å skulle bli med å finne på noe med ei jente ser jeg for meg blir vanskelig, om jeg så blir invitert med ut på noe.

Det fungerer fint i anledninger der alkohol er involvert men ikke ellers, da blir jeg reservert og oppfattes nok som uinteressert.

Har forøvrig.samme bakgrunn som deg med jenter og utfrysing på barne/ungdomsskole og har ikke hatt ei eneste venninne å finne på ting sammen med på flere år :/ Dette blir selvfølgelig veldig destruktivt for et forhold da kjæresten min har kompiser på besøk men jeg har ingen å dra til eller få besøk av. Jeg blir misunnelig og lei meg for at jeg ikke er ei normal jente som drar ut med venninner iblant slik at det blir en god balanse. Sliter som du også veldig med sjalusi, usikkerhet og paranoide tanker når jeg har dårlige dager. Har nok blitt sett på som en farlig og destruktiv person pga det jeg og.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver om at du gjerne skulle ha vært "normal" ... Jeg skjønner liksom ikke helt hva som er galt med meg når jeg ikke klarer å få venninner. Spesielt når så mange av jentene jeg kjenner (som altså kun er bekjentskap) har hatt samme bestevenninne siden barneskolen og har en stor jentegjeng de ofte møter.

Er i hvert fall veldig leit å lese at du også har det sånn - men samtidig også en lettelse å vite at jeg ikke er den eneste.

Endret 22. november 2013 av Apocalypse

[mckinley]

Du legger så mye på kjæresten din, som om livet ditt ville rakne rundt deg om hans forsvant.

Innerst inne vet du nok at du hadde klart deg helt greit. Ja, det ville vært trist, kanskje så trist at du følte for å dø, men på et eller annet tidspunkt ville du fått det bra igjen. Uten ham. Uten menn, generelt.

Du har en indre styrke og selvstendighet som du ikke er i kontakt med. Er du ikke enig?

Sjalusi bunner alltid i frykten for å miste. Har du mistet mye før? Føler du deg hel alene eller behøver du andres bekreftelse og aksept? Ser du på kjæresten din som din andre halvdel?

Det er et poeng å utvide den sosiale kretsen din. Men jeg tror det viktigste forholdet du må ta tak i her ikke er forholdet ditt til andre kvinner eller kjæresten din, men det du har til deg selv. Hvorfor skulle han se etter andre jenter når han har deg? Hvorfor skulle ikke du være god nok? Hvem har fått deg til å tro at det er sånn?

Jeg må også legge til at jeg forstår sjalusien din med tanke på at han var utro den gangen. Og du har tross alt ingen garanti for at det ikke vil skje igjen. Sånn sett er sjalusien din forståelig, jeg vil at du skal slutte å klandre seg selv for den. Med lav selvfølelse og erfaring av at han ikke har vært til å stole på, er det ikke rart i det hele tatt at du føler som du gjør. Det er rett og slett en naturlig kosekvens, SÅNN FUNGERER VI. Det er ingenting i veien med deg.

Men som sagt - bli snillere med deg selv, ros deg selv i stedet for å kritisere deg selv. Og husk at du ikke hadde dødd hvis han hadde forsvunnet.

Når du ser for deg "det verste", kanskje at han ligger med noen andre, kysser noen andre eller i det hele tatt bare prater med noen du føler deg truet av - ikke kjemp imot. Tør å la hele den kvalmende filmen spille gjennom fantasien din og føl alt ubehaget som kommer. Og her er et godt tips: mens du ser alt det ekle for deg, sett deg selv inn i bildet. Kanskje du står ved siden av dem mens de har sex, kanskje du sitter på en stol mens de prater. Uansett: du ser helt avslappet og harmonisk ut. Du smiler til og med, og har ingen problemer med situasjonen overhodet.

Dette er en god teknikk som blir mer og mer effektiv jo mer du øver deg opp. Du bør prøve.

Frykten for å miste ham må jobbes med som alle andre frykter, du må konfrontere den. Kjenn virkelig etter og godta at du føler som du gjør. Kun da vil frykten begynne å miste makten over deg. Frykt vokser seg større når den overses og ignoreres, og den krymper når du tør å møte den.

Et annet tips jeg har er å forstå at følelsene dine... bare er følelser. Skjønner du? De er ikke en indikator på hva som er i ferd med å skje, de er ikke virkeligheten - de går over og de er bare følelser. De betyr ikke så mye som vi ofte tror, og de varer aldri. De er bare følelser.

Og følelser kommer jo av tanker. Så det er i tankene du må forandre deg. Hver gang du blir rammet av disse tankene: "herregud, så han på henne nå? Syns han at hun er bedre enn meg? Har han vært utro nå? Hvorfor svarer han ikke når jeg ringer? Det må være noen andre der," så se for deg disse tankene som skyer på himmelen. Du skal ikke prøve å presse dem bort, du skal ikke la dem ta over livet ditt, men du skal enkelt og greit registrere dem, "der er du, ja," kan du tenke og lett la dem sveve forbi slik at himmelen er helt blå igjen. "Jeg slipper," kan du for eks tenke. Det tar litt trening, men etter en stund vil du merke at du har mye større kontroll over livet ditt enn du trodde. Ved å styre tankene dine, styrer du følelsene dine.

Endret 22. november 2013 av mckinley

[Gjest .-L-.]

Kan være lurt å bli mer uavhengig av kjæresten din så ikke alt faller på han.

Endret 22. november 2013 av .-L-.

[Apocalypse]

Du legger så mye på kjæresten din, som om livet ditt ville rakne rundt deg om hans forsvant.

Innerst inne vet du nok at du hadde klart deg helt greit. Ja, det ville vært trist, kanskje så trist at du følte for å dø, men på et eller annet tidspunkt ville du fått det bra igjen. Uten ham. Uten menn, generelt.

Du har en indre styrke og selvstendighet som du ikke er i kontakt med. Er du ikke enig?

Sjalusi bunner alltid i frykten for å miste. Har du mistet mye før? Føler du deg hel alene eller behøver du andres bekreftelse og aksept? Ser du på kjæresten din som din andre halvdel?

Det er et poeng å utvide den sosiale kretsen din. Men jeg tror det viktigste forholdet du må ta tak i her ikke er forholdet ditt til andre kvinner eller kjæresten din, men det du har til deg selv. Hvorfor skulle han se etter andre jenter når han har deg? Hvorfor skulle ikke du være god nok? Hvem har fått deg til å tro at det er sånn?

Tusen takk for et langt og bra svar! Har lagret det sånn at jeg kan lese det igjen når bekymringene begynner å spinne i hodet. Spørsmålene du stiller treffer meg veldig og har gitt meg noe å tenke over. Jeg er helt avhengig av andres bekreftelse og aksept. Så for at forholdet mitt skal fungere må jeg nok begynne med å jobbe mye med meg selv.