Hvem er venner når man trenger dem?

[Gjest Anonymous]

Har en venninne som jeg alltid har stilt opp for. Hun har en tendens til å rote seg opp i gifte menn, så det har blitt en del tlf. til meg midt på natten fordi disse forholdene ikke har gått slik som hun hadde tenkt. Jeg har vært der for henne hver gang og har også stilt opp når hun har trengt hjelp til andre ting. Plutselig en dag var det jeg som trengte hjelp. Jeg ringte for å slå av en prat. Trengte bare en å snakke med. Hun skjelte meg ut og ba meg ikke ringe igjen!

Det har jeg selvfølgelig ikke gjort og hun kommer aldri til å høre fra meg igjen, men jeg må si at jeg er skuffet! Forstår ikke at noen kan oppføre seg slik..?

Det positive er at i denne perioden dukket det opp folk som jeg aldri har tenkt over var mine venner. De var hos meg dag og natt og hjalp meg med alt. Jeg trenger vel ikke å si hvem jeg har kontakt med i dag. :-)

[Saeria]

Så kjipt å bli behandlet slik av ei du har stilt opp for både dag og natt. Jeg tror jammen jeg hadde sagt i fra til den kjipe veninna at hun skuffet meg og hvorfor, hvis det var min veninne som var sånn.

Jammen er det godt at du har funnet deg nye flotte venner. :D

[LilleBille]

Det er faktisk i motgang du oppdager hvem dine virkelige venner er. "Alle" kan være solskinnsvenner.. men å være der når du virkelig trenger noen det krever mer.

Jeg har selv opplevd det samme ... og det som forundret meg mest var faktisk at mennesker jeg ikke egentlig anså som "gode" venner var de som stilte opp 100% og fortsatt er noen av mine aller beste venner, mens andre bare "gled" unna og har endt opp som "bekjente".

[Gjest Estrela]

Har også opplevd noe lignende for lenge siden...

Og oppdaget en annen ting:

Man må jo faktisk gi de gode vennene sine en sjanse til å "komme til unnsetning". Vet de ikke at man sliter, kan man heller ikke forvente støtte. Ingen er tankelesere. Hvis de vet at man sliter, og fortsatt ikke bryr seg, ja da er de ikke venner.