Vil ikke inn i et forhold når jeg ikke er ubetinget forelsket

[AnonymBruker]

I hele mitt snart 40 år lange liv har jeg bare elsket EN mann ubetinget.

Vi hadde et forhold noen mndr før han gjorde det slutt.

Dette er ca 10 år siden, det var " kjærlighet ved første blikk "

Har aldri hverken før eller siden opplevd noe lignende, selv om jeg har datet endel etter dette.

Har blitt litt betatt i noen av de jeg har datet men jeg kunne aldri tenke meg å være sammen med noen " bare for å ha noen der" når jeg egentlig ikke elsker de.

Det ser ut som mange er i slike forhold, noe jeg overhodet ikke vil, jeg vil være forelsket først.

Jeg vil bli SIKKELIG FORELSKA igjen!

Har dere noen tips om hva som skal til for å bli det?

Jeg stresser overhodet ikke med dette for det spiller ingen rolle om min biologiske klokke tikker. Har allerede de barna jeg ønsker meg etter et forhold som varte i ti år men hvor jeg bare har vært betatt..

Bare jeg som er sær ?..

Anonymous poster hash: 79d8a...487

[Gjest Lincoln]

Lykke til, da.

[AnonymBruker]

Lykke til, da.

Så jeg er for kravstor, er det det du mener?

TS

Anonymous poster hash: 79d8a...487

[Gjest JakeGreen]

Kanskje du må gi det litt mer tid?

Det jeg tenker er at det kanskje er feil av deg å sammenligne det du opplever nå med hva du har opplevd i fortiden.

For all del, vær kresen og ikke gå inn i et forhold av den grunn alene, men hva om kjærlighet og forelskelse kan ha flere former enn den ene du har opplevd til nå?

Kanskje din neste kjærlighet ikke starter med første blikk, men utvikler seg over tid?

Hvordan skal du noen gang få vite om du ikke tør å ta en eneste sjanse?

Lykke til.

Endret 21. november 2013 av JakeGreen

[Gjest BettyBoop]

Enig med den over ts. kjærlighet ved første blikk skjer liksom "once in a blue moon". Og det forholdet du hadde varte jo kjempekort, så var jo tydeligvis at det ikke fungerte så bra, og gjerne denne ubetingede forelskelsen ikke var så gjensidig? Da hadde dere vel ennå vært sammen, tror du ikke?

[AnonymBruker]

Det var jo åpenbart ikke den store kjærligheten den gang!

Kan være mange grunner til at du i ettertid ser tilbake på det på den måten. Jeg tror man fort overdriver også, litt ufrivillig. Utvikler en urealistisk fantasi om hva det var. Sier ikke at du ikke var forelsket eller veldig betatt.

Enig i at du må gi det tid. Stabil og god kjærlighet er mye bedre i lengden enn forelskelsesgalskapen.

Anonymous poster hash: 24093...2dd

[tom1986]

du er 40 år og fremdeles venter du på den store kjærligheten? tror nok heller du må begynne å planlegge innkjøp av kattemat i nær fremtid.

[Knirke]

Jeg lurer på hvor mange av forholdene i verden som er basert på praktiske hensyn foran forelskelse... Tipper det er de aller fleste!

Men ja, jeg er enig med TS, bedre å være singel enn å ha noen bare for å ha noen

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hvor mange av forholdene i verden som er basert på praktiske hensyn foran forelskelse... Tipper det er de aller fleste!

Men ja, jeg er enig med TS, bedre å være singel enn å ha noen bare for å ha noen

Enig, men enn hvis ens virkelige elskede er en bushneger i Australia og man aldri treffer på ham da?

[AnonymBruker]

du er 40 år og fremdeles venter du på den store kjærligheten? tror nok heller du må begynne å planlegge innkjøp av kattemat i nær fremtid.

Jeg vil heller dele livet med barna mine og en katt enn en mann jeg egentlig ikke finner interessant nok ,ja

Jeg leter egentlig ikke så mye. Men det hadde vært herlig å oppleve en sånn forelskelse igjen.

TS

Anonymous poster hash: 79d8a...487

[Knirke]

Enig, men enn hvis ens virkelige elskede er en bushneger i Australia og man aldri treffer på ham da?

Når jeg går over regnskapet over mine forelskelser (3 stk totalt, ingen gjensidige), så tror jeg at det er litt tilfeldig hvem man blir forelsket i. Bushnegeren, naboen i trappeoppgangen, bilmekanikeren, Justin Bieber, etc... Som oftest klaffer det nok ikke, men jeg vet jo at det finnes folk som har opplevd gjensidig forelskelse, så det er lov til å håpe

[Helene]

TS: du er ikke kravstor!!! OK så mener jeg d er vanskelig å få den store forelskelsen til å bli skikkelig kjærlighet, men du er bare et menneske. Hvorfor skal du fire på kravene??? Selv hadde jeg en fucking friend som jeg likte men ikke ville bli sammen med pga egne dårlige erfaringer. En dag ville han mere, og jeg valgte å gi han en sjanse uten å være forelsket. Jeg visste at han hadde masse gode kvaliteter. Angrer ikke en dag. Han ble skikkelig "sjarmør" og rente meg i senk. Og ja, jeg ble forelsket. Og ja, jeg skal være sammen med han resten av mitt liv :-))

[Ulla Ullsokk]

Klart du ikke er kravstor!

Men tror ikke det finnes tips, du må nok bare leve og se deg rundt.

Kanskje være åpen for at forelskelsen ikke kommer med første blikk, men etter at dere ha blitt kjent.

Jeg falt ikke for min mann med en gang, men fy fader som jeg falt når jeg først gjorde det!

Det er 17 år siden og vi er fortsatt forelska!

[Gjest Gjest]

Når jeg går over regnskapet over mine forelskelser (3 stk totalt, ingen gjensidige), så tror jeg at det er litt tilfeldig hvem man blir forelsket i. Bushnegeren, naboen i trappeoppgangen, bilmekanikeren, Justin Bieber, etc... Som oftest klaffer det nok ikke, men jeg vet jo at det finnes folk som har opplevd gjensidig forelskelse, så det er lov til å håpe

Sant.